Menneskelige(re) møter

"Humanizing Encounters is about the sense of community that exists between persons with dementia. This book is the outcome of a year of ethnographic fieldwork at the specialized dementia care units of two different long-term nursing facilities. Through participatory observation in these units, the author discerned the various ways residents interacted, collaborated and expressed care for each other. The potential for fellowship among residents of dementia care facilities is explored primarily through fieldwork, phenomenological perspectives and spatial theory. It suggests that persons with dementia experience a greater sense of community than previous research has recognized. Thus the book contributes to a widening of the relational focus in individually oriented caregiving practices to also include collaboration and relations between groups of people with dementia. Humanizing Encounters is a contribution to our evolving understanding of the development of community within the dementia care units of skilled nursing homes. It will be relevant to all those who work with and on behalf of people with dementia, as well as those with an interest in this area from a humanistic perspective.""Menneskelige(re) møter handler om fellesskap blant mennesker med demens. Boken bygger på ett års etnografisk feltarbeid på to skjermede enheter i to forskjellige sykehjem. Gjennom deltakende observasjon i avdelingene avdekket Hillestad forskjellige måter beboerne agerte på, samhandlet og viste omsorg for hverandre. Mulige fellesskap blant beboerne utforskes med utgangspunkt i feltarbeidet, fenomenologiske perspektiver og romteori. Dette åpner for å se at personer med demens skaper mer fellesskap enn demensforskningen så langt har hatt full oppmerksomhet på. Boken bidrar slik til en utvidelse av det relasjonelle fokuset i personsentrert omsorgspraksis, til også å omhandle samhandling og relasjoner mellom grupper av mennesker med demens. Mennekelige(re) møter er et bidrag inn i en videre tenkning om utvikling av fellesskap i skjermede avdelinger på sykehjem. Den vil være relevant for alle som arbeider med og for mennesker med demens, og for alle som har interesse for fagfeltet i et humanistisk perspektiv.

‘I dare’: experiences of young adults at risk participating in a one-year inclusive-theatre project in Norway

Introduction: In Norway one of three young people drop out of high school. For young people to be on the outside of education or work may develop feelings of isolation and lack of control, resulting in alienation from both authority and community that may further marginalize them. Some develop mental-health problems. Aim: The aim of this study was to describe and interpret the experiences of young persons neither in school nor working who participated in a one-year inclusive-theatre project. The research questions were as follows: How do the participants describe their experiences with inclusive theatre related to self-image? How does participating in inclusive theatre affect their social belonging and participation?  Method: Three multi-stage focus-group interviews with participants were carried out. The data material was analysed with thematic content analysis. Findings: The main theme was ‘a changed self-image’ and four sub-themes emerged: ‘increased self-confidence’, ‘increased ability to cope’, ‘responsibility’, and ‘connectedness to others and society’. Conclusion: Through increased self-esteem, the participants explored opportunities to form their own development and to find a way to pursue their goals as part of society. They dared to meet the challenges which had provided them with good experiences and a more meaningful life. They went through a social process of empowerment where there was the recognition, promotion, and strengthening of their ability to satisfy their own needs, involving a mobilization of the necessary resources in order to feel in control of their own lives. They began to believe in a future with education, work, and friends

Skolevegrende atferd i tidlig skolealder: En kvalitativ studie av læreres erfaringer med å skape en trygg skolehverdag

Det er lite forskning på skolevegrende atferd blant elever på småtrinnet. Derfor er temaet for denne kvalitative studien læreres erfaringer med skolevegrende atferd i tidlig skolealder, og tilrettelegging for å bedre skolehverdagen for elever på 1. - 4. trinn med utfordringer knyttet til dette fenomenet. For å undersøke dette ble det gjennomført semistrukturerte intervju med seks lærere på småtrinnet. Studien har en fenomenologisk tilnærming, og følgende problemstilling belyses: Hvilke erfaringer har lærere med å tilrettelegge og bedre skolehverdagen for elever som viser skolevegrende atferd i tidlig skolealder? Hovedfunnene i denne studien indikerer at skolevegrende atferd gjerne kommer til uttrykk i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole. Det fokuseres derfor på behovet for at skolen arbeider for å tilrettelegge for en trygg overgang som forebygger utviklingen av skolevegrende atferd. Videre diskuteres det hvordan elevers tilknytningsmønster kan være av betydning for utvikling av denne atferden. Informantene i denne studien trekker frem anerkjennelse og fokus på relasjonsarbeid i arbeidet med å tilrettelegge for elever med utfordringer knyttet til skolevegrende atferd. Lærernes erfaringer i skole-hjem-samarbeidet blir også diskutert opp mot overgangen til skolen, og hvordan dette samarbeidet kan bidra til å møte elever med skolevegrende atferd på en god måte.There is little research on school refusal behaviour among students at primary school level. The subject of this qualitative study is therefore teachers' experiences with student with school refusal behaviour at an early school age, and facilitation to improve everyday school life for students from 1st through 4th grade with challenges related to this phenomenon. To investigate this, semi-structured interviews were conducted with six teachers at primary level. The study has a phenomenological approach, and the following research questions are highlighted: What experiences do teachers have in facilitating and improving everyday school life for students with school refusal behaviour at an early school age? The main findings in this study indicate that school refusal behaviour often is expressed in connection with transition between kindergarten and school. Thus, the study focuses on primary school’s work to facilitate a safe transition that prevents school refusal behaviour. Furthermore, it discusses how students’ attachment patterns may be important for the development of this behaviour. The informants in this study highlight recognition and relations in the work of facilitating for students with challenges related to school refusal behaviour. The teachers' experiences on the collaboration between school and home are also discussed in relation to transition to school, and how this collaboration can contribute to the meeting with students with school refusal behaviour in an appropriate way

Verdiundersøkende samtaler i lokalsamfunnsbasert psykisk helsearbeid

Hva er verdifullt psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet? Denne artikkelen behandler spørsmålet på grunnlag av fokusgruppesamtaler i to kommuner. Delprosjektet inngår i aksjonsforskningsprosjektet: «Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid i lokalsamfunnet». Hensikten var – med utgangspunkt i kommunenes mål for psykisk helsearbeid – å undersøke, klargjøre og øke bevisstheten hos brukere og ansatte om hvilke verdier disse målene hviler på. En slik avklaring er ofte første trinn i aksjonsforskning fordi forskningen forutsetter at deltagerne har en rimelig felles forståelse av grunnleggende verdier som man ønsker praksis skal styres av – og som forskningssamarbeidet skal søke å virkeliggjøre. Artikkelen fokuserer forholdet mellom behov og verdier, den tar opp to sentrale grunnbegreper i psykisk helsearbeid: psykisk helse og uhelse – og den undersøker hvilke funksjoner kommunale verdigrunnlag har innen feltet psykisk helse, nemlig å være en kilde til inspirasjon, fungere som veiviser, bidra til rettferdig fordeling av ressurser, skape forpliktelse og bidra til kontroll. Verdifullt psykisk helsearbeid bør preges av omsorg, trygghet, samarbeid, læring og mestring. Imidlertid er ydmykhet avgjørende for tjenestens kvalitet og positive utvikling. Verdibaserte samtaler anbefales ført jevnlig som en del av kvalitetsarbeidet i lokalsamfunnsbasert psykisk helsearbeid

Realisme i praksisnær forskning

Dette er forlagets PDF som er gjengitt med tillatelse. Originalen finnes på http://www.sykepleien.no/forskning/nyttestoff/755348/realisme-i-praksisnar-forskningDeltakende observasjon kan bidra til nye perspektiver på praksis. Professor Astrid Klopstad Wahl spurte i et innspill i Sykepleien Forskning (1): «Er kunnskapsutviklingen i dagens sykepleieforskning optimalt fokusert på overføring av kunnskap til praksis?» Hun svarte nei, og begrunnet det med at forskning på komplekse intervensjoner i sykepleie krever en «ny»forskningstradisjon som handler om å studere intervensjoner mer helhetlig, gjennom ulike faser og prosesser knyttet til utvikling av tiltak, tilpasning og gjennomføring, evaluering og endelig implementering. Jeg deler Klopstad Wahls syn på behovet for forskningsopplegg som søker å ivareta mangfoldet i praksissituasjonen. Det er et faktum at mange forskningsresultater ikke omsettes til praksis. Dette har å gjøre med flere forhold, blant annet det store antallet forskningsstudier som publiseres, måten disse presenteres på, praktikernes tidsklemme og kanskje også manglende forutsetninger for å vurdere forskningsresultater. Slike forutsetninger trengs: Forskningsresultater må oversettes slik at de blir meningsfulle før de eventuelt vurderes som relevante for omsetting i den lokale kontekst. Siden en helhetlig forskningstilnærming etterspørres, vil jeg i det følgende reflektere over noen kjennetegn ved praksisnær forskning og belyse enkelte faktorer som særlig kan bidra til en rimelig vellykket kunnskapsdannelse i praksis, og slike som kan hemme utvikling av et godt granskingsmiljø. Kjennskap til disse faktorene er nødvendig for realisme i praksisnære forskningsopplegg. Det er muligens behov for en «ny» forskningstradisjon som er kontekstuelt forankret, men samtidig vil jeg peke på at det finnes en «gammel» (70-årig) tradisjon som inneholder de kjennetegn Klopstad Wahl etterlyser, nemlig aksjonsforskning i ulike varianter. Aksjonsforskning dreier seg om en syklisk granskingsprosess som involverer klargjøring og bestemmelse av en problemsituasjon, planlegging av aksjonstrinn, gjennomføring og evaluering av resultater. Prosessuell evaluering leder til ny bestemmelse av situasjonen basert på læringen som har skjedd i de foregående sykluser. Graden av samarbeid kan variere i de ulike aksjonsforskningsdesign og i faser av prosjektet. Hovedideen i aksjonsforskning er bruk av vitenskapelige metoder for å studere vesentlige organisasjonsmessige, sosiale og praktiske problemer sammen med dem som opplever dem. Vanligvis har helsefaglig forskning som mål å produsere ny kunnskap for å løse vitenskapelige problemer, mens aksjonsforskning tilføyer løsning av praktiske problemer for å skape ny generell kunnskap

Teoretiske og ideologiske innflytelser på utviklingen av psykiatrisk sykepleie etter 1960 ? en litteraturgjennomgang

The original publication is available at: http://www.artikel.nu/Bob/GetBob.aspx?bobID=3320Denne litteraturgjennomgangen undersøker artikler som fokuserer teoretiske og ideologiske innflytelser på utviklingen av psykiatrisk sykepleie de siste 50 år. Ved overgangen til 1960-tallet var et tiår tilbakelagt hvor viktige hendelser med betydning for utviklingen av psykiatrisk sykepleie hadde funnet sted: Det var da Russel Bartons studie (1) om «institusjonsnevrosen» for alvor startet institusjonskritikken; nye psykofarmaka kom og lokalsamfunnstilnærmingen fikk sin spede begynnelse – og det var da at den første doktorgraden innen fagområdet ble publisert av Hildegard Peplau (2). Fra England kom gradvis ideer om at institusjonslivet kunne omformes til et terapeutisk samfunn (3) med vekt på personlig vekst gjennom mellommenneskelig læring, ansvarliggjøring og åpen kommunikasjon. Det var også på 50-tallet at de første spesialutdanninger i psykiatrisk sykepleie i Norge ble etablert – og dermed bidro til at psykiatrisk sykepleie ble en tydelig fagspesialitet innen sykepleien. Hensikten med artikkelen er å gi et oversiktsbilde av hvilke teoretiske og ideologiske grunnsyn og antagelser som har hatt innflytelse på utviklingen av psykiatrisk sykepleie siden 1960, og dermed å gi et eksposé over ideologiske strømninger slik de kan spores i forskningsog teoriartikler frem til 2008. Forskningsspørsmålet er: Hvilke grunnsyn – forstått som teoretiske og filosofiske antagelser – har preget og preger forsknings- og teoriartikler innen psykiatrisk sykepleie i perioden 1960 til 2008

Psykisk helsearbeid som fagområde: en fremvoksende disiplin

Psykisk helsearbeid representerer et alternativ til det tradisjonelle psykiske helsevernet. Artikkelens hensikt er å diskutere begrepets innhold og mulige definisjoner av fagområdet. En sammenligning med andre nordiske land viser at begrepet er særnorsk, men at faglig utvikling og praksis går i en felles retning - mot en mer humanistisk, brukerinvolvert og lokalsamfunnsbasert virksomhet i alle nordiske land og England. Tre spor i utviklingen identifiseres: Det retningslinjebaserte/manualiserte sporet, det ideologisk-kritiske sporet og det pragmatiske sporet. Fagområdet beskrives i 10 punkter, som fremholder at det er et spesifikt forsknings-, utdannings- og praksisfelt, som hvilder på et teoretisk fundament der det allmennmenneskelige er i fokus. Psykisk helsearbeid bør utvikles til en akademisk disiplin. Samtidig er det viktig å være klar over den forskningsbaserte kunnskapens begrensninger; praksiskunnskapen er mer mangfoldig enn vitenskapelig kunnskap. En tentativ definisjon fremholder at psykiske helsearbeideres oppgave er å bidra til å skape livsstrategier for, og sammen med, personen med psykiske problemer

Coping and Meaning in Everyday Life: Living with Mental Disabilities in Late-Modern Society

Fra hjemmesidens beskrivelse: In the book "Mental Illnesses - Evaluation, Treatments and Implications" attention is focused on background factors underlying mental illness. It is crucial that mental illness be evaluated thoroughly if we want to understand its nature, predict its long-term outcome, and treat it with specific rather than generic treatment, such as pharmacotherapy for instance. Additionally, community-wide and cognitive-behavioral approaches need to be combined to decrease the severity of symptoms of mental illness. Unfortunately, those who should profit the most by combination of treatments, often times refuse treatment or show poor adherence to treatment maintenance. Most importantly, what are the implications of the above for the mental health community? Mental illness cannot be treated with one single form of treatment. Combined individual, community, and socially-oriented treatments, including recent distance-writing technologies will hopefully allow a more integrated approach to decrease mental illness world-wide (Kilde: http://www.intechopen.com/books/show/title/mental-illnesses-evaluation-treatments-and-implications)