Great power guarentees or small state cooperation?: atlanticsm and European regionalism in Norwegian foreign policy, 1940-1945

In this study, Sven G. Holtsmark explores the Norwegian foreign policy discussions, and the reorientation of the basic premises of Norway’s security and foreign relations, during the Second World War. Why did the policymakers in London consistently reject all ideas of regional solutions in Europe, propagating either schemes of cooperation with the western great powers or “non-alignment” in the form of Norway as a “bridge” between the East and the West

Between "russophobia" and "bridge-building": The Norwegian Government and the Soviet Union 1940-1945

Strong elements of traditional Scandinavian "russophobia" continued to influence the evolution of Norwegian-Soviet relations during the second world war, even when the Norwegian government gradually redirected its official foreign policy doctrine from strong commitments to North Atlantic military cooperation towards a doctrine of "bridge-building" might be expected to have influenced Norway's relations with the Soviet Union. one of the aims of this study is to give a general presentation of Norwegian-Soviet relations during the war. On this background the study further examines how the redirectioning of Norway's foreign policy line made itself felt in the various fields of Norwegian-Soviet relations. The study tends to emphasize the continued presence of a skeptical attitude towards the Soviet Union in Norwegian government circles. This factor made itself felt when the two countries set out to lay the foundations of war-time cooperation, and also influenced Norwegian long-term foreign policy and security planning

Om den røde hær rykker inn i Norge... Spørsmålet om sovjetisk deltagelse i frigjøringen av Norge 1941-1944

Spørsmålet om sovjetisk deltagelse I frigjøringen av Norge 1941-1944 Hvordan forholdt den norske eksilregjeringen seg til mulighetene for sovjetisk innmarsj i Finnmark under Andre verdenskrig? Sven G. Holtsmark tar for seg den norske eksilregjeringens politikk fra 1941 til 1945, og beskriver hvordan regjeringen arbeidet med spørsmålet om frigjøringen av Finnmark, og da spesielt synet på sovjetisk innblanding

Stortinget med «forbud» mot våpeneksport til land i krig? Historien om en misforståelse

• Stortinget har aldri fattet et vedtak som sperrer for eksport av våpen til land i krig: De aktuelle vedtakene angir et “hovedsyns punkt”, de gjelder kun for kommersiell eksport, og de gjelder ikke eksport til land som fører lovlig forsvarskrig. • Et nærmest samlet politisk miljø, og media med få unntak, har diskutert spørsmålet om norske våpenleveranser til Ukraina på grunnlag av en feilaktig forståelse av hva Stortinget faktisk har vedtatt. • Regjeringens årlige meldinger til Stortinget om våpeneksport, eksportkontroll og ikkespredningsarbeid har siden starten i 1996 bidratt til å befeste feiloppfatningene om Stortingets vedtak. • I 1967 presiserte Stortinget at «hovedsynspunktet» fra 1959 om ikke å eksportere til land i krig kun gjelder for «kommersiell eksport» • Behandlingen av Stortingsmelding 21 (2022–2023) gir Stortinget anledning til å minne om at regelen ikke gjelder for eksport til land som fører lovlig forsvarskrig

Enemy springboard or benevolent buffer?

It is often assumed that the Soviet Union consistently opposed Nordic military cooperation from the early 1920s to the mid 1950s. This study argues that the Soviet position was much more complex and fluid, partly due to the existence of conflicting traditions within the Soviet foreign policy establishment. While a negative attitude predominated Soviet policy, an alternative approach took a positive stand towards Nordic cooperation. The alternative approach was based on a more optimistic view of the smaller states’ ability and will to act independently on the international scene. The present study is based on Soviet sources and documents, including materials from the archives of the Russian Ministry of Foreign Affairs and the former Communist Party of the Soviet Union

Russland og Ukraina: Om maktbruk mellom stater, folkerett og retten til løsrivelse

• Ukraina-krisen berører det grunnleggende folkerettslige prinsippet om staters suverenitet og deres territorielle ukrenkelighet og det avledede forbudet mot å bruke væpnet makt mot en annen stats «territorielle integritet eller politiske uavhengighet». Dette forbudet rammer også trusler om bruk av makt. • Russland har brutt disse rettsreglene ved å ta kontroll over Krim og ved å intervenere militært i Øst-Ukraina. • Ingen av de grunner Russland har angitt for å forsvare anneksjonen av Krim eller intervensjonen i Øst-Ukraina, har noen som helst folkerettslig gyldighet. • Kravet om respekt for staters suverenitet og territorielle integritet er absolutt – det finnes ingen mellomløsninger. Å bryte med dette ville være å rive grunnen vekk under det internasjonale rettssystemet. • Å vise til tidligere folkerettsbrudd som begrunnelse for å begrense Ukrainas selvbestemmelsesrett er en juridisk og politisk blindvei: Ett overgrep unnskylder ikke det neste

Fra periferi til krigsteater: Nordområdene i sovjetisk militær tenking i mellomkrigstiden

I 1933 startet utbyggingen av den sovjetiske marinens baser i Kolafjorden. Det sovjetiske sjø-, luft- og landmilitære nærværet i området var likevel av begrenset omfang helt frem til utbruddet av den annen verdenskrig. Denne studien undersøker de ideologiske og strategiske forestillinger og krigscenarier som lå til grunn for fremveksten av USSRs land- og særlig sjømilitære baser i Murmansk-området, fra tidlig på 1920-tallet og frem til fredsslutningen med Finland i mars 1940. I forlengelsen av dette drøftes forholdet mellom norske forestillinger og trusselvurderinger på den ene siden, og sovjetisk militær planlegging og strategisk tenkning i mellomkrigstiden på den andre. Studien er basert på materiale fra russiske arkiver, deriblant militærarkivet i Moskva og marinearkivet i St. Petersburg

En nordisk illusjon? Norge og militært samarbeid i Nord, 1918-1940

Denne studien tar sikte på å klarlegge noen av de faktorer som bremset fremveksten av et virksomt forsvarssamarbeid mellom de skandinaviske land i perioden 1918–1940. Selv om arbeidet tar utgangspunkt i forholdene i Norge, blir det lagt vekt på å sette det nordiske samarbeidet inn i en europeisk stormaktspolitisk sammenheng