Effekter av miljøgifter på torsk og skrubbe fra indre Oslofjord

Denne oppgavens formål var å undersøke om det fantes effekter av miljøgifter på torsk eller skrubbe fra indre Oslofjord. Markører for biologiske effekter, også kalt biomarkører, ble brukt til å identifisere og kvantifisere effekter av organiske miljøgifter, spormetaller og østrogenliknende stoffer. Fisk fra ytre Oslofjord ble brukt som referanse. Metodene som ble benyttet var kvantifisering av mengde cytokrom P450 1A (CYP1A) protein i lever, måling av CYP1A proteinets aktivitet (EROD aktivitet) i lever og nyre, kvantifisering av mengde metabolitter av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i gallen, kvantifisering av metallotionein (MT) i nyre, måling av aminolevulinsyre dehydratase (ALA-D) aktivitet i røde blodceller og kvantifisering av vitellogenin i blodplasma. Det ble totalt samlet inn 55 skrubbe og 60 torsk ved lokaliteter som representerte indre og ytre Oslofjord. Skrubbe fra indre Oslofjord hadde hadde hatt høyere vekst og hadde høyere leversomatisk indeks (LSI) enn skrubbe fra ytre Oslofjord, noe som trolig skyldtes forskjeller i næringstilgang mellom områdene. Skrubbe hadde også stor forskjell i LSI mellom kjønnene, noe som trolig skyldtes at hunnskrubbe hadde startet forberedelser til gytingen. For torsk fantes det ingen forskjeller i LSI, selv om det ble funnet ut ved vitellogeninanalysen at hunntorsk fra Gråøyrenna hadde startet gyteforberedelser. Både torsk og skrubbe fra indre Oslofjord hadde mer PAH metabolitter i gallen og hadde blitt eksponert for høyere nivåer av PAH enn fisk fra ytre Oslofjord. Torsk fra lokaliteten midt i indre Oslofjord (Steilene) hadde en større andel fenantren i gallen enn fisk fra de andre lokalitetene, noe som tydet på at fisk herfra var eksponert for en større andel PAH fra forbrenningsprosesser. Mengden CYP1A protein i lever og EROD aktiviteten i nyre var høyere i fisk fra indre Oslofjord enn i ytre Oslofjord, og for skrubbe var også EROD aktiviteten i lever høyere i fisk fra indre Oslofjord. For torsk var det derimot ingen forskjeller i EROD aktiviteten i lever, noe som trolig skyldtes at denne var hemmet i torsk fra indre Oslofjord. Hemmingen av EROD aktivitet i torsk fra indre Oslofjord kunne skyldes effekter av metaller, høye nivåer av organiske miljøgifter eller en lavere sensitivitet for eksponering av organiske miljøgifter. Det fantes store kjønnsforskjeller i nivåene av metallotionein. Hunnfisk av torsk og skrubbe fra ytre Oslofjord hadde høyere MT nivåer enn hunnfisk av torsk og skrubbe fra indre Oslofjord. For hannfisk fantes det ingen forskjeller mellom lokalitetene. Det fantes også lokalitetsforskjeller i MT nivå for hunntorsk i indre Oslofjord, noe som trolig var en effekt av lokalitetsforskjeller i gyteforberedelser. Forskjellen i MT mellom indre og ytre Oslofjord kunne skyldes en større metallbelastning på fisk fra ytre Oslofjord, men også at opptaket eller fordelingen av spormetaller i fisk fra indre Oslofjord var lavere på grunn av eksponering for PAH eller PCB. Skrubbe og hanntorsk fra indre Oslofjord hadde hemmet ALA-D aktivitet. Skrubbe og hanntorsk fra indre Oslofjord hadde henholdsvis 59% og 39-45% av ALA-D aktiviteten som ble målt i skrubbe og hanntorsk fra ytre Oslofjord. Dette var en tydelig effekt av bly på fisk fra indre Oslofjord. Hos torsk hadde hannfisk kraftigere respons i ALA-D aktivitet enn hunnfisk, noe som ikke har blitt funnet i andre undersøkelser. Dette kan tyde på at kjønnshormoner påvirker ALA-D aktivitet i torsk. Det fantes ingen signifikante effekter av østrogenliknende stoffer i torsk. Belastningen av østrogenliknende stoffer på torsk i indre Oslofjord er derfor liten

Effects from offshore oil production: chronic exposure of fish to produced water

Denne avhandlingen viser at fisk utsatt for lave nivåer av produsertvann over lang tid kan utvikle skader på arvematerialet, modnes senere og få redusert vekst. Produsertvann er et biprodukt fra utvinningen av olje og slippes ut i havet i store mengder fra oljeplattformer. Dette vannet har tatt opp komponenter fra oljen og inneholder derfor en mengde ulike kjemiske forbindelser. Det er kjent at produsertvann kan gi biologiske effekter i flere typer organismer, men når utslippet blandes i sjøen fortynnes det naturligvis betydelig. Det har derfor vært usikkerhet om nivåene av produsertvann man kan finne i naturen kan produsere langtidseffekter i vannlevende organismer. Dette arbeidet ble utført ved Norsk Institutt for Vannforskning, Universitetet i Oslo og Dansk Hydrologisk Institutt, med den målsetning å øke kunnskapen om langtidseffekter av oljekomponenter i fisk. Tidligere publiserte forskningsresultater har vist at modningen av egg i torsk kan påvirkes og at stoffer i olje og produsertvann kan skade arvematerialet. Det unike med dette arbeidet er at slike effekter har blitt observert i fisk utsatt for nivåer av oljestoffer man kan finne i havområder med oljeproduksjon, for eksempel Nordsjøen. I tillegg viser arbeidet hvordan to fiskearter kan utvikle ulike responser på denne forurensingen, noe som betyr at produsertvannutslipp kan forventes å gi ulike effekter også i andre fiskearter i naturen. Et tredje viktig funn i dette arbeidet viser at et utslipp som varierer i mengde over tid kan påvirke fisk annerledes enn et jevnt og stabilt utslipp, selv om utslippet består av de samme kjemiske stoffene. Produsertvann slippes i ujevne mengder ut i havet, noen ganger i store volum, andre ganger i små. Effekten av en slik variasjon ble undersøkt, hvorpå modningen av egg i torsk kun ble påvirket av et pulserende utslipp, mens skader på arvematerialet utviklet seg saktere under en slik belastning. Ved fremtidige risikovurderinger av produsertvannutslipp bør mer sensitive metoder vurderes, særlig i overvåkningsprogrammer av en begrenset varighet. En årsak til dette er at utviklingen av effekter i fisk kan være dempet og langsom. Det er også krevende og kostbart å gjennomføre forsøk med tilstrekkelig varighet til å fange opp langtidseffekter med mange av de nåværende metodene

VKM’s methodology document for health and environmental risk assessments for use in the Panel on Plant Protection Products

publishedVersio

VKM’s methodology document for health and environmental risk assessments for use in the Panel on Plant Protection Products

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har oppdatert et metodedokument for helse og miljørisikovurderinger av plantevernmidler. Målet med oppdateringen er å gjenspeile gjeldende regelverk og praksis, og sikre kvaliteten på fremtidige risikovurderinger utført av faggruppen for plantevernmidler i VKM. Det forrige metodedokumentet er fra 2012, og oppdateringen var nødvendig for å tilpasse metodene til nytt EU-regelverk for plantevernmidler, og for å innarbeide nye datakrav og retningslinjer for plantevernmidler og biocider. Ved å oppdatere metodedokumentet, ønsket faggruppen å sikre at risikovurderingene de leverer er i tråd med gjeldende regelverket og vitenskapelig kunnskap. ​ ​Viktige endringer Dokumentet er oppdatert med henvisninger til nye forskrifter og veiledninger, om for eksempel biocider, nye typer plantevernmidler, og forenklet godkjenning/risikovurdering for mikrobielle stoffer. Det nye dokumentet inneholder også veiledning om fareidentifikasjon av stoffer med hormonforstyrrende egenskaper, alternative metoder for å redusere toksikologisk testing hos dyr, og vurdering av ikke-kostholdeksponering av plantevernmidler. Dokumentet inneholder oppdatert informasjon om metodikk knyttet til vurdering av plantevernmidlers egenskaper og skjebne i miljøet, inkludert norske jord- og klimaforhold, renseanlegg og drikkevannsrenseprosesser. Veiledning om risikovurdering for bier og andre insekter, akvatiske organismer, fugler, pattedyr og andre vertebrater, samt meitemark og andre jordlevende organismer, er også oppdatert. Innen flere av feltene er eller vil det bli etablert spesifikke beskyttelsesmål og trinnvise risikovurderinger. Samlet sett fungerer det oppdaterte metodedokumentet som en referanse for VKMs risikovurderingsarbeid for plantevernmidler, og sikrer at fremtidige vurderinger gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk og vitenskapelig kunnskap. ​ Metode VKM har benyttet en semi-systematisk tilnærming, ved å utarbeide et arbeidsdokument for innhenting og sammenstilling av nødvendig informasjon om nye datakrav fra gjeldende regelverk for plantevernmidler og biocider i EU. Dokumentet er godkjent av VKMs faggruppe for plantevernmidler.VKM’s methodology document for health and environmental risk assessments for use in the Panel on Plant Protection ProductspublishedVersio

Establishing the representativeness of available surface water scenarios for plant protection products in environmental risk assessment Opinion of the Panel on Plant protection Products of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM)in Norway -

publishedVersio

Relationship between polycyclic aromatic hydrocarbon (PAH) accumulation in semipermeable membrane devices and PAH bile metabolite levels in Atlantic cod (Gadus morhua)

The extent to which accumulations of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAH) by semipermeable membrane devices (SPMD) may be correlated to the concentration of PAH metabolites in fish was examined. Atlantic cod (Gadus morhua) and SPMD were exposed over a 4-wk period to a mixture that was designed to simulate the composition of PAH in produced water discharges in the North Sea. Fish bile and whole SPMD were analyzed after exposure in a high, low, and a control treatment tank. PAH metabolites were detected and quantified by means of high-performance liquid chromatography (HPLC) or gas chromatography-time-of-flight mass spectroscopy (GC-ToF-MS) and PAH in SPMD by gas chromatography-mass spectroscopy (GC-MS). The level and duration of exposure were generally reflected in both matrices. Exposure water concentrations, calculated from SPMD accumulations, showed some considerable differences from nominal concentrations for volatile compounds. Concentration factors (CF) for fish based on SPMD-derived water concentrations ranged from 2.9 to 354.3 L/g. CF increased with hydrophobicity with more variation at higher log Kow. Regression analysis of accumulations of individual compounds in fish and SPMDs showed reasonable but compound-specific correlation, r2 =.54-.85 (C1-phenanthrenes/anthracenes and pyrene, respectively). Comparison of the two exposures suggests that fish CF may not be entirely independent of water concentrations. Overall the results show that accumulation of up to four-ring PAH in SPMD may be related to internal exposure of fish to these substances when exposed through water, as evidenced by metabolite concentrations. The usefulness of using SPMD to measure exposure concentrations in a large-scale flow-through study is also examined

Baseline and oxidative DNA damage in marine invertebrates

Anthropogenic pollutants produce oxidative stress in marine organisms, directly or following generation of reactive oxygen species (ROS), potentially resulting in increased accumulation of DNA strand breaks quantified. The aim of this study is to quantify baseline levels of DNA strand breaks in marine species from four phyla and to assess relative sensitivity to oxidative stress as well as ability to recover. DNA strand breaks were determined using a formamidopyrimidine DNA glycosylase (Fpg)-amended comet assay in circulating cells from blue mussel (Mytilus edulis), shore crab (Carcinus maenas), sea star (Asterias rubens), and vase tunicate (Ciona intestinalis). Lymphocytes from Atlantic cod (Gadus morhua) were used as a reference. In addition to immediate analysis, cells from all species were exposed ex vivo to two concentrations of hydrogen peroxide (H2O2) at 25 or 250 μM prior to assay. Mean baseline DNA strand breaks were highest for cells from sea star (34%) followed by crab (25%), mussel (22%), tunicate (17%), and cod (14%). Circulating cells from invertebrates were markedly more sensitive to oxidative stress compared to cod lymphocytes. DNA strand breaks exceeded 80% for sea star, crab, and mussel cells following exposure to the lowest H2O2 concentration. There was no recovery for cells from any species following 1 hr in buffer. This study provides an in-depth analysis of DNA integrity for ecologically important species representing 4 phyla. Data indicate that circulating cells from invertebrates are more sensitive to oxidative stress than cells from fish as evidenced by DNA strand breaks. Future studies need to address the extent to which DNA strand breaks may exert consequences for body maintenance costs in marine invertebrates. The final version of this research has been published in Journal of Toxicology and Environmental Health, Part A: Current Issues. © 2017 Taylor & Franci

Overvåking av forurensningsituasjonen i indre Oslofjord 2003 [Fagrådsrapport nr. 95]

Rapporten omhandler resultatene fra undersøkelser foretatt i indre Oslofjord hovedsakelig i 2003. Dypvannsfornyelsen var god i Vestfjorden, men beskjeden i Bunnefjorden. Oksygenforholdene har blitt bedre i Vestfjorden siden begynnelsen av 1980-tallet, mens det ikke har skjedd noen forandring i Bunnefjorden. Det ble observert reker i Lysakerfjorden høsten 2003 (men ikke i 2002), noe som skyldtes bedre oksygenforhold. Rensetiltakene har forandret fjordens vannkjemi, med klart avtakende konsentrasjoner av fosfor mellom overflatelaget og 50 meters dyp, samt i Vestfjordens dypere vannmasser. I Bunnefjordens dypvann har det ikke skjedd noen forandring. Nitrogenrensingen har foreløpig ikke gitt signifikant utslag i observasjonene. Resultatene av strandnottrekk viser en økt fangst av kutling i Vestfjorden og Bunnefjorden, men antall arter viser ingen økning. Undersøkelser av miljøgifters effekt på fisk innsamlet i 2002 viste påvirkning av fra PAH/PCB/dioksin samt bly i torsk og skrubbe, sammenlignet med fisk fra ytre Oslofjord. Det var dog ikke noen effekt av østrogenliknende stoffer

Risikovurdering av kombinasjonseffekter av plantevernmiddelrester i stikkprøver fra importerte rosiner, druer, pærer og norske jordbær -Vitenskapelig uttalelse fra faggruppen for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mat og miljø

publishedVersionPaid open acces