Bergsvatn i Kvam. Befaringsrapport og enkel tilstandsvurdering

Befaring og prøvetaking ble gjennomført til Bergsvatn (Kvam i Hordaland) 5. september 2002. Rapporten omhandler observasjoner og analyseresultater fra befaringen. På grunnlag av informasjon om innsjøens historikk, observasjoner og registreringer under befaringen samt analyseresultater gis en enkel tilstandsvurdering for innsjøen. Stor algebiomasse, oksygenmangel under 5 m dyp, høy turbiditet og dårlig siktedyp var knyttet til oppblomstring av blågrønnalger. Det ble registrert svært høyt næringsinnhold i bunnvannet, og indre gjødsling synes å være et hovedproblem for innsjøens tilstand og utvikling. Strandsonen er også svært produktiv, med kraftig utviklede belter av takrør rundt så godt som hele innsjøen. Aurebestanden vurderes som tynn og begrenset av dårlige forhold for gyting og oppvekst av ungfisk. Derimot synes det å være en stor bestand av stingsild i Bergsvatnet. Negative effekter av stor næringstilgang var tydelige, og sett i lys av informasjon om forholdene tidligere vurderes utviklingen som svært betenkelig. Rapporten peker kort på tiltak som kan være aktuelle for å motvirke og reversere den negative utviklingen i Bergsvatnet

Kloakkforurensning av vassdrag i Bergen kommune

Høsten 1997 ble det tatt sanitærbakteriologiske prøver på vel 60 stasjoner i 14 vassdrag i Bergen kommune, for å kartlegge kloakkforurensning av vassdragene. Termostabile koliforme bakterier ble benyttet til å karakterisere vannkvaliteten. Prøvene ble tatt på høy og lav vannføring for om mulig å angi om tilførslene skyldes lekkasjer/direkte tilførsler eller overløpsproblemer/arealavrenning. Stasjonsnettet var i alt vesentlig en oppfølging av tidligere undersøkelser fra 1992-1996. 1992-1996. Resultatene bekreftet i hovedsak tidligere påviste tilførsler av kloakk fra offentlig kloakknett eller private kilder i samtlige vassdrag. Forurensningssituasjonen var verre ved stor vannføring med arealavrenning og overløp fra kloakknettet enn ved liten vannføring

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune: Miljøgifter i innsjøsedimenter og i avrenning fra avfallsdeponier

Rapporten gir en oversikt over mengden miljøgifter (tungmetaller, polyaromatiske hydrokarboner og flere klororganiske stoffer) i sediment fra et utvalg innsjøer i Bergen kommune. I tillegg er det målt tungmetaller i avrenning fra avfallsdeponier som drenerer til to av innsjøene. innsjøene. Tre innsjøer var markert forurenset med tungmetaller: Tveitevatn (Cu og Zn), Nesttunvatn (Hg) og Apeltunvatn (Cu), mens fem andre innsjøer var moderat forurenset. Det ble påvist forhøyete konsentrasjoner av flere metaller i avrenning fra avfallsdeponier på Hjortland og på Titlestad, men innsjøresipientene var bare moderat forurenset. Tre av fire innsjøer som påvirkes av avfallsdeponier hadde høye konsentrasjoner av jern i sedimentet. høye konsentrasjoner av jern i sedimentet. Forurensingsnivået av organiske miljøgifter var generelt høyere enn for tungmetaller. Svært høye verdier av PCB i Tveitevatn og av HCB i Ortuvatn gjorde at disse innsjøene skilte seg klart ut fra de øvrige. Lokale utslipp i nedbørfeltene til disse innsjøene finnes. Tre innsjøer hadde høyt nivå av DDT-derivater, og PAH-nivåene lå også høyt i de fleste. Stendavatn hadde høyest innhold av antatt kreftfremkallende PAH-forbindelser

Bergsvatn i Kvam. Befaringsrapport og enkel tilstandsvurdering

Årsliste 2003Befaring og prøvetaking ble gjennomført til Bergsvatn (Kvam i Hordaland) 5. september 2002. Rapporten omhandler observasjoner og analyseresultater fra befaringen. På grunnlag av informasjon om innsjøens historikk, observasjoner og registreringer under befaringen samt analyseresultater gis en enkel tilstandsvurdering for innsjøen. Stor algebiomasse, oksygenmangel under 5 m dyp, høy turbiditet og dårlig siktedyp var knyttet til oppblomstring av blågrønnalger. Det ble registrert svært høyt næringsinnhold i bunnvannet, og indre gjødsling synes å være et hovedproblem for innsjøens tilstand og utvikling. Strandsonen er også svært produktiv, med kraftig utviklede belter av takrør rundt så godt som hele innsjøen. Aurebestanden vurderes som tynn og begrenset av dårlige forhold for gyting og oppvekst av ungfisk. Derimot synes det å være en stor bestand av stingsild i Bergsvatnet. Negative effekter av stor næringstilgang var tydelige, og sett i lys av informasjon om forholdene tidligere vurderes utviklingen som svært betenkelig. Rapporten peker kort på tiltak som kan være aktuelle for å motvirke og reversere den negative utviklingen i Bergsvatnet.Statens Naturoppsy

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune 1997. Gravdals-, Fyllingsdals-, Nesstun- og Apeltunvassdragene

Gravdalsvassdraget, Fyllingsdalsvassdraget, Nesttunvassdraget og Apeltunvassdraget ble overvåket mht. forurensning av næringssalter og tarmbakterier i 1997. Programmet omfattet 10 innsjøer og 6 elvestasjoner. Programmet omfattet 10 innsjøer og 6 elvestasjoner. Etter SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann falt seks innsjøer i klasse IV (dårlig) to i klasse III (mindre god), og én i klasse II (god) mht. næringssalter. Ingen av innsjøene falt i klassene V (meget dårlig) eller I (meget god). Av de fire utløpselvene falt to i klasse III: èn i klasse IV og èn V. For forurensning av tarmbakterier falt to av innsjøene i klasse V fem i klasse IV og tre i klasse III. Tre utløpselver ble vurdert til klasse V, og én til klasse IV. til klasse V, og én til klasse IV. Tilførsler av næringsemnet fosfor til innsjøresipientene er beregnet på grunnlag av tilstanden i innsjøene og hydrologiske data. For 8 av innsjøene overskred fosfortilførslene en 'akseptabel' belastning eller lå meget nær denne. For de fleste innsjøene synes likevel tilførsler lavere enn ved tidligere undersøkelser (1993-94). I Fyllingsdalsvassdraget ble det også registrert lavere verdier for nitrogen enn tidligere. verdier for nitrogen enn tidligere. Vassdragenes transport av næringssalter (fosfor og nitrogen) og organisk karbon til sjø er beregnet

Metaller og PAH i fisk og innsjøsedimenter nedstrøms Hardeland kraftverk i Etnevassdraget. Resultater fra høsten 2001

Årsliste 2004Etter en akutt forurensningsepisode i Etnevassdraget våren 2000 overvåkes innhold av miljøgifter (metaller og PAH-metabolitter) i fisk. Det er også tatt prøver av innsjøsediment for å kartlegge spredning av partikkelbundne miljøgifter i vassdraget. Her rapporteres resultater fra prøvetaking i 2001. Analyser av sediment fra Litledalsvatn (nedstrøms Hardelandsvatn hvor utslippet skjedde) viste tydelig økning i mengder av bly, sink og PAH-forbindelser. Forurensningsnivået for metallene vurderes som moderat, og for PAH-forbindelser som markert. Innholdet av metaller i filet av aure var lavt i hele vassdraget, men viste likevel forhøyet nivå av bly i fisk fra Hardelandsvatn og noe forhøyet nivå av sink i fisk fra Litledalsvatn og Sørelva. Sammenlignet med 2000 hadde nivået av bly sunket, mens nivået av sink hadde steget noe (på de to nederste stasjonene). Nivået av PAH-metabolitter var klart forhøyet i Hardelandsvatn, noe forhøyet i Sørelva, men likt med referansenivået i Litledalsvatn. I forhold til målinger fra 2000 var mengden PAH-metabolitter økt i Hardelandsvatn og Sørelva, og redusert i Litledalsvatn. Sjøaure fanget i Litledalsvatn hadde et noe høyere nivå av PAH-metabolitter enn stasjonær aure, men nivået var betydelig lavere enn i 2000.Haugaland Kraft

Overvåking av vassdrag og marine resipienter i Meland kommune i 2000

Årsrapport 2002Rapporten presenterer resultater av resipientgranskinger i Meland kommune i 2000. Både sjø- og vassdragsresipienter ble undersøkt. Programmet var primært rettet mot effekter av kommunale kloakkutslipp, men i flere av vassdragene var også effekter av landbruksavrenning tydelige. I Herdlefjorden og Salhusfjorden er oksygenforholdene gode, mens det tidvis er lite oksygen i dypvannet i Rosslandspollen og Flatøyosen. Noe forhøyede konsentrasjoner av næringssalter og algebiomasse ble funnet i Rosslandspollen. Ingen vesentlig forurensning av bly, krom og kadmium ble funnet i sedimentene. Bunndyrundersøkelsen viste at Rosslandspollen var så godt som uten dyreliv og at dypområdene i Flatøyosen hadde en artsfattig fauna med arter tolerante for organisk belastning. I Salhusfjorden og Herdlefjorden var forholdene gode i kort avstand fra utslippspunktene for kloakk som viser at utslippene foregår til områder med god vannutskiftning. Blant de undersøkte vassdragene var tilstanden god i Rylandsvassdraget, som er lite belastet med forurensning. I Brakstadvassdraget, Mjåtveitvassdraget og Hoplandsvassdraget var tilstanden for næringsalter stort sett meget dårlig (store tilførsler), og varierte fra mindre god til dårlig for tarmbakterier. I Fosseelva og Kvernhusbekken var tilstanden dårlig til meget dårlig for begge virkningstyper. Eikelandsvatnet hadde mindre god tilstand for næringssalter, og god tilstand for tarmbakterier.Meland kommun

Biologiske undersøkelser i 17 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 2000. Kalkingseffekter, vannkvalitet, fiskebestander, vegetasjon, bunndyr og dyreplankton

Årsliste 2001Biologiske undersøkelser er utført i 17 innsjøer i Sogn og Fjordane. Alle innsjøene med unntak av Kvangrøvatnet i Fjaler kommune er kalket eller påvirket av oppstrøms kalking. Undersøkelsene omfattet prøvefiske i 15 av innsjøene, og videre vannkjemisk prøvetaking, bunndyr og dyreplankton. I åtte av innsjøene ble det gjort kartlegging av vannvegetasjonen med spesiell vekt på krypsiv. Målsetningen med prosjektet var å vurdere kjemiske og biologisk effekter av kalkingen, og komme med forslag til eventuelle endringer i kalkingsstrategien. Vannkvaliteten, representert ved utløpsprøver, var relativt god i de undersøkte innsjøene. Ingen av innsjøene hadde pH under 5,5 - de fleste hadde pH 6,0 - 6,5. Samtlige innsjøer hadde ANC-verdier over 10 µekv/l. Konsentrasjonen av labilt aluminium varierte fra 1 - 15 µg/l. Det er viktig å merke seg at vannprøvene ble tatt i en periode på året hvor vannkvaliteten vanligvis er relativt god. Det ble fanget aure i samtlige av de prøvefiskede innsjøene - i Dingjevatnet og Brossvikvatnet i Gulen kommune ble det i tillegg fanget røye. Auretetthetene varierte en del, men var jevnt over gode. Kun seks av de undersøkte innsjøene hadde aurebestander med under middels tetthet: Atlevatnet, Fismavatnet, Krokevatnet, Kvangrøvatnet, Fagredalsvatnet og Bergsvatnet. På innløp Atlevatnet, innløp Fagredalsvatnet og utløpet av Bergsvatnet skilte fisken seg ut med forhøyede konsentrasjoner av gjellealuminium (snittverdier 131, 153 og 76 µg Al/g). For Torevatnet i Fjaler kommune og Skilbreida i Høyanger kommune anbefaler en å avslutte innsjøkalkingen, men fortsette med kalking av gytebekkene For de øvrige innsjøene anbefaler en at dagens kalkingsstrategi fortsetter.Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinge

The long-term consequences of hybridization between the two Daphnia species, D. galeata and D. dentifera, in mature habitats

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Ecological specializations such as antipredator defense can reinforce morphological and distributional divergence within hybridizing species. Two hybridizing species of <it>Daphnia </it>(<it>D. galeata </it>and <it>D. dentifera</it>) are distributed in both Japan and North America; however, these populations have a longer history in Japan than in North America due to the differing impact of the last glaciation on these two regions. We tested the hypothesis that this longer coexistence in Japan would lead to extensive genetic admixture in nuclear and mitochondrial DNA whilst the distinct morphological traits and distributional patterns would be maintained.</p> <p>Results</p> <p>The high level of correspondence among morphological traits, distribution, and mitochondrial and nuclear DNA types for the specimens with <it>D. dentifera </it>mtDNA indicated that the species distinction has been maintained. However, a discordance between mtDNA and nuclear ITS-1 types was observed for most specimens that had <it>D. galeata </it>mtDNA, consistent with the pattern seen between the two species in North America. This observation suggests nuclear introgression from <it>D. dentifera </it>into <it>D. galeata </it>without mitochondrial introgression.</p> <p>Conclusions</p> <p>The separation of morphological traits and distribution ranges of the two hybridizing species in Japan, as well as in North America, has been maintained, despite large differences in climatic and geographical histories of these two regions. Variations in environmental factors, such as predation pressure, might affect maintenance of the distribution, although the further studies are needed to confirm this.</p

Differential Levels of Stress Proteins (HSPs) in Male and Female Daphnia magna in Response to Thermal Stress: A Consequence of Sex-Related Behavioral Differences?

In two independent experiments, we compared: (1) water depth selection (and accompanying temperature selection) by male and female Daphnia magna under different kinds of environmental stress, including the presence of filamentous cyanobacteria, the risk of predation from fish, and the presence of toxic compounds; and (2) sex-dependent production of heat shock proteins (HSP60, 70, and 90) in response to a sudden change in temperature. Male D. magna selected deep water strata, which offer a relatively stable environment, and thereby avoided the threat of predation and the presence of toxic compounds in surface waters. Correlated with this behavior, males reduce their molecular defenses against stress, such as the production of heat shock proteins (HSPs), and do not maintain the physiological machinery that triggers an increase in HSP levels in response to stress. In contrast, female D. magna actively select habitats that offer optimal conditions for growth and production of offspring. Consequently, females are exposed to variable environmental conditions that may be associated with increased stress. To permit survival in these different habitats, D. magna females require molecular mechanisms to protect their cells from rapid changes in stress levels. Thus, they maintain high constitutive levels of the heat shock proteins from HSP 60, 70, and 90 families, and they have the potential to further enhance the production of the majority of these proteins under stress conditions. The results of this study indicate that the separate habitats selected by male and female D. magna result in different patterns of HSP production, leading us to hypothesize that that male and female Daphnia magna adopt different strategies to maximize the fitness of the species