Schleiermachers skandinavische Reise

During his lifetime, Friedrich Schleiermacher went on many journeys, not only within Germany but also abroad. His last journey took him, in the last year of his life (1833), to Scandinavia, where he during many weeks travelled through parts of Sweden, Norway and Denmark. His stay in Copenhagen at the end of the journey is sufficiently documented by scholars but there exists, as far as I know, no corresponding account of the many weeks on Swedish and Norwegian soil. The aim of the present paper is therefore to examine this longest part of the journey: Which way did Schleiermacher travel, which towns and places did he visit, whom did he have contact with and what else did he experience on his way? And – finally: what was the motivation of this 64 years old scholar for embarking on such a strenuous undertaking which a journey of many weeks – on land and at sea – certainly must have been in this period of our history

Schleiermacher i Skandinavia (1833)

Friedrich Schleiermacher foretok mange reiser, ikke bare innenfor Tyskland, men også til utlandet. Hans siste reise, i det siste leveåret (1833), gikk til Skandinavia. Oppholdet i København er vel dokumentert i faglitteraturen, men det foreligger ingen tilsvarende beretning om de mange ukene på svensk og norsk jord. Hensikten med denne artikkelen er å undersøke denne lengste etappen. Hvilke byer og steder besøkte Schleiermacher, hvem hadde han kontakt med, og hva opplevde han ellers underveis? Og – til sist: hvorfor gav han seg egentlig ut på et så omfattende og slitsomt program som en mange ukers reise må ha vært på den tiden

Summen av det kristne liv. Noen betraktninger over Martin Luthers traktat «Om den kristne frihet» (1520)

I den grad nordmenn i det hele tatt har hatt noe direkte møte med Martin Luther, har det nok helst skjedd gjennom hans lille katekisme og noen salmevers. Men en velegnet innfallsport til Luthers tro og tenkning er også den vesle traktaten Om den kristne frihet, et av de tre reformatoriske hovedskriftene fra 1520. I denne artikkelen gjør vi oss først kjent med den historiske bakgrunnen for skriftet, før vi går relativt utførlig inn på innholdet og til slutt spør hvilken betydning skriftet kunne tenkes å ha i en dialog på tvers av konfesjonene