Partisanship and science advice: Do the right prefer economists and the left social scientists?

It is often claimed that parties on the left and right have different preferences for scholarly knowledge. However, little research has addressed whether partisanship actually matters for science advice preferences, particularly in the European setting. Drawing on original data on governmental appointments of academic scholars to more than 1400 public advisory commissions in Norway between 1969 and 2020, this article examines whether the left–right divide matters for cabinets’ consultation of economists and social scientists. The findings reveal that left-wing governments in Norway have consulted scholars of social science—such as sociologists and political scientists—more frequently than right-wing governments. In contrast, partisanship seem to matter less for the consultation of economic scholars, as economists have been extensively used as advisors by both blocs in the period studied. Overall, the article contributes theoretical and empirical knowledge to the politics of science advice.Partisanship and science advice: Do the right prefer economists and the left social scientists?publishedVersio

The influence of expert groups: a citation analysis

acceptedVersio

Tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede ved stortingsvalget 2021

Et formål med valgloven er at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. Selv om tilgjengeligheten og tilretteleggingen er god for velgerne i norske valg, kan enkelte oppleve at praktiske forhold gjør det vanskelig å bruke stemmeretten. Med det som utgangspunkt undersøker denne rapporten tilgjengeligheten for velgere med funksjonsnedsettelser i stortingsvalget 2021. Kommunene har ansvaret for at formålet i valgloven blir realisert i landets i overkant av 2800 valglokaler. Måten kommunene løser denne oppgaven på, er dermed avgjørende for tilretteleggingen i og utenfor valglokalene. Rapporten konsentreres om kommunenes arbeid med tilrettelegging for velgerne under forberedelsene til valget, og i hvilken grad de oppfyller kravene til tilgjengelighet og tilrettelegging i og rundt valglokalene. Datamaterialet består av tre kilder: en elektronisk spørreundersøkelse til alle landets kommuner, kvalitative intervjuer med valgansvarlige i ni kommuner, og faktiske observasjoner i 27 valglokaler fordelt på de sistnevnte ni kommunene. Med hensyn til valgforberedelsene viser analysen at kun et mindretall av kommunene involverer representanter for velgere med funksjonsnedsettelser når valget planlegges. Det gjelder med hensyn til valg av valglokaler og i utformingen av informasjonsmateriell. Med hensyn til selve stemmegivningen mener hele 90 prosent av kommunene at den aktuelle velgergruppen vil kunne avgi stemme i samtlige valglokaler i kommunen. Likevel viser observasjonene i valglokalene at det er rom for forbedring når det gjelder blant annet framkommelighet og merking/skilting. Avslutningsvis diskuterer rapporten enkelte konkrete forslag til hvordan tilretteleggingen kan forbedres ytterligere for velgere med funksjonsnedsettelser.publishedVersio

Political and administrative control of expert groups—A mixed‐methods study

Governments face a fundamental dilemma when asking expert groups for advice. Experts possess knowledge that can help governments design effective and legitimate policies. However, they can also propose different policies than those preferred by government. How do governments solve this conundrum? Through a mixed‐methods study, the article examines politico‐administrative control with expert advisory commissions in Norway. Arguing that both politicians and bureaucrats can take interest in limiting the gap between political/administrative policy preferences and expert group output, the article examines by what means they seek to control expert groups and how control varies across policy portfolios. It finds that while politicians rely on control by design, bureaucrats use both design and interventions. Moreover, political and bureaucratic controls are stronger in the area of financial/economic policy than elsewhere. The article makes a novel contribution to scholarship at the intersection of public administration and knowledge and policymaking.publishedVersio

«Ekspertifisering» av offentlige utvalg?

Denne artikkelen ser nærmere på forskeres deltakelse i politikkutforming ved å ta utgangspunkt i en sentral del av den norske politikkutformingsprosessen: NOU-utvalgene (Norges Offentlige Utredninger). Den undersøker hvorvidt «ekspertifisering» kjennetegner utviklingen i utvalgssystemet over tid, ved hjelp av et datasett med informasjon om alle offentlige utvalg nedsatt mellom 1972 og 2016. To hovedspørsmål stilles: Deltar forskere oftere som medlemmer, ledere og sekretærer av offentlige utvalg over tid? Hvilke disipliner er representert, og hvordan har dette endret seg? Funnene viser at andelen forskermedlemmer i NOU-utvalg har vært sterkt økende siden 1970-tallet, og at forskere innenfor samfunnsøkonomi og øvrige samfunnsvitenskaper står for en stor del av denne økningen. Til sammenlikning er naturvitenskapene, medisin og teknologi- og ingeniørfag relativt mindre representert i utvalg i dag enn for førti år siden

Ideology, Knowledge and Context. A multilevel study of "Political Sophistication" across 21 countries

Why do citizens levels of political knowledge and ideological comprehension vary from country to country? Which contextual characteristics can explain the differences across countries? These are the main questions of this thesis, which investigates the relationship between political and socio-economic context and citizen s political sophistication -levels. For many decades, scholars within the field of political sophistication mainly focused on explaining differences within single countries. The importance of characteristics such as education, gender and income is thus well-documented. However, less interest has been paid to the comparative perspective of political sophistication, and scholars disagree about why citizens levels of political knowledge and ideological comprehension vary across countries. The consensus within literature has been that the electoral and political system influence citizens sophistication levels; however, recent research suggests that the socio-economic equality of a country may be the true deciding factor. This thesis puts these two competing contextual theories to the test by examining 21 modern democracies, applying multilevel modeling to data from the Comparative Study of Electoral Systems (CSES). The main finding is that a country s degree of income inequality explains why citizens differ in political sophistication across countries, and reduces the importance of e.g. citizens educational level. A second finding is that while the current political knowledge-measures can capture individual level variations in political knowledge, it does not perform well for cross-national comparisons and should be applied with caution in comparative studies

Appendiks til Hesstvedt (2018): "Ekspertifisering av offentlige utvalg?"

Appendiks og tallmateriale til artikkelen: "Ekspertifisering av offentlige utvalg?" i Norsk Sosiologisk Tidsskrift 5/2018

Stortingskandidater : rapport fra stortingskandidatundersøkelsen 2013

publishedVersio

Dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021

Den politiske dagsorden og partienes troverdighet på de saksområdene som er på dagsorden er viktig for å forstå utfallet av et valg. Velgernes dagsorden referer til de sakene velgerne er opptatt av og som de mener er viktige for deres stemmegivning. Hvilke saker som dominerer velgernes dagsorden er sentralt fordi politiske partier har varierende troverdighet hos velgere på ulike saker. Dette refereres til, både i faglitteraturen og offentligheten, som partienes sakseierskap. Formålet med dette notatet er å presentere nye tall for dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021.publishedVersio

Dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021

Den politiske dagsorden og partienes troverdighet på de saksområdene som er på dagsorden er viktig for å forstå utfallet av et valg. Velgernes dagsorden referer til de sakene velgerne er opptatt av og som de mener er viktige for deres stemmegivning. Hvilke saker som dominerer velgernes dagsorden er sentralt fordi politiske partier har varierende troverdighet hos velgere på ulike saker. Dette refereres til, både i faglitteraturen og offentligheten, som partienes sakseierskap. Formålet med dette notatet er å presentere nye tall for dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021