Gir forskningsstøtte til næringslivet økt forskningsinnsats?

En lang rekke studier forsøker å estimere den såkalte addisjonaliteten til FoU-subsidier, det vil si i hvilken grad offentlig støtte til kommersiell forskning utløser eller fortrenger private investeringer. Dette er et viktig spørsmål fordi de fleste utviklede land bruker betydelige summer på å subsidiere næringslivsforskning og har ambisiøse vekstmål for de samlede forskningsinvesteringene. Det er imidlertid stor usikkerhet om hvor effektive slike subsidier er. Internasjonalt er det i ferd med å dannes en konsensus om at subsidier gjennom skattekredittordninger er mer effektive enn selektiv prosjektstøtte, men i Norge er prosjektstøtte etter søknad til Norges forskningsråd fortsatt det viktigste virkemidlet for store og FoU-tunge foretak. I denne artikkelen drøfter vi sentrale metodeproblemer knyttet til å estimere addisjonalitet og tar i bruk prosjektevalueringsdata fra Norges Forskningsråd for å løse ett spesifikt metodeproblem som har vært fremhevet i litteraturen. Dette problemet består i at man må forvente at foretak både søker om og får innvilget støtte til store prosjekter i år da de har forskningsideer av spesielt høy kvalitet. Med forskningsideer av spesielt høy kvalitet er det imidlertid sannsynlig at foretakene vil investere mer enn normalt også i fravær av offentlig støtte. Det vil lede til at addisjonaliteten overestimeres ved bruk av standard metoder. Ved å bruke prosjektevalueringsdata kan det være mulig å kontrollere for bedriftenes eget insentiv til å investere siden prosjektets bedriftsøkonomiske verdi er et av aspektene ved søknadene som blir vurdert av Forskningsrådets konsulenter. Noe overraskende finner vi at kontroll for bedriftsøkonomisk verdi har moderat effekt på addisjonalitetsestimatene. Selv om det er betydelige forskjeller mellom prosjekter og foretak i skåren på bedriftsøkonomisk verdi, finner vi at det er relativt liten forskjell fra år til år i den gjennomsnittlige bedriftsøkonomiske verdien av prosjektporteføljen innenfor samme foretak. Det ser derfor ut til at heterogenitet i det private insentivet til å investere i forskning i stor utstrekning absorberes av foretaksspesifikke faste effekter. Et annet metodeproblem vi utforsker er målestøy i FoU-dataene. Problemet er velkjent, men likevel lite påaktet i den internasjonale litteraturen. Dette skyldes trolig at ingen har hatt data som gjør det mulig å anslå omfanget. Vi har imidlertid både foretakenes egenrapporterte subsidier fra SSBs FoU-undersøkelser og Forskningsrådets subsidieutbetalinger slik disse er registrert i FORISS-databasen. Vi dokumenterer at det er svært dårlig samsvar mellom disse kildene. Det er i utgangspunktet ingen grunn til å tro at kvaliteten på de norske dataene er dårligere enn tilsvarende data fra andre land. Målestøy i subsidievariabelen vil normalt medføre at addisjonaliteten underestimeres. Vårt foretrukne estimat for addisjonaliteten knyttet til direktesubsidier fra Forskningsrådet til foretakssektoren er 1,275. Dette innebærer at én krone i tilskudd øker total FoU i foretakene med godt over en krone. Det offentlige tilskuddet ser derfor ikke ut til å fortrenge foretakenes egenfinansiering av FoU-investeringer. Punktestimatet tilsier tvert i mot at det virker mildt stimulerende. Estimatet er i tråd med tidligere litteratur, men i det øvre sjiktet sammenlignet med addisjonalitetsanslagene for tilsvarende støtteordninger i andre land. Med et standardavvik på 0,41 er imidlertid ikke estimatet signifikant forskjellig fra én, og gitt de metodiske utfordringene som er presentert ovenfor må resultatet tolkes med varsomhet. På bakgrunn av de omfattende måleproblemene vi har avdekket i subsidievariabelen, mener vi likevel at det er mer sannsynlig at vårt anslag for addisjonaliteten er for lavt enn for høyt

Downsizing as a sorting device : are low-productive workers more likely to leave downsizing firms?

Abstract: Employers cannot always displace workers at their own discretion. In many countries, Employment Protection Legislation (EPL) includes restrictions on laying off workers. This paper studies whether employers use downsizing events, where the rules for dismissal differ from the rules that apply for individual dismissal, to displace workers selectively. We investigate empirically whether workers with low expected productivity relative to co-workers face particularly high exit risks when establishments downsize. Our evidence is consistent with establishments using downsizings as a sorting device to terminate the employment of the least profitable workers who are protected against dismissal under normal times of operation. However, only a minor share of the displacements in downsizings may be attributed to opportunistic sorting by employers, suggesting that EPL may not be an important obstacle to firms’ firing of individual workers. Keywords: Downsizing, sickness absence, employment protectionThis paper has received financial support from the Norwegian Research Council (grants # 156032 and # 156110), the Ministry of Labour and Social Inclusion (Frisch project #1391), and is part of the research of the ESOP Centre at the Department of Economics, University of Oslo

Estimating the additionality of R&D subsidies using proposal evaluation data to control for firms’ R&D intentions

Empirical examination of whether R&D subsidies to private firms crowd out private investments has been hampered by problems related to selection. A particular worry is that research intentions and the quality of current research ideas may be correlated with the likelihood of applying for and receiving subsidies. Proposal evaluation data has been put forward as a potential remedy. Using such data from Norway, we do not find strong evidence suggesting that this type of selection creates a severe bias. Proposal evaluation grades strongly predict R&D investments and reduce selection bias in cross-sectional regressions, but there is limited variation in grades within firms over time. This suggests that unobserved project quality is largely absorbed by firm fixed effects. Our best estimate of the short-run additionality of R&D subsidies is 1.15, i.e., a one-unit increase in subsidy increases total R&D expenditure in the recipient firm by somewhat more than a unit. We demonstrate, however, that there is severe measurement error in the subsidy variable. Additionality is therefore likely to be underestimated, and we conclude that measurement errors may be a more important source of bias than selection when panel data are available.Research Council of NorwaypublishedVersio

Estimating the additionality of R&D subsidies using proposal evaluation data to control for research intentions

Empirical examination of whether R&D subsidies crowd out private investments has been hampered by selection problems. A particular worry is that project quality and research intentions may be correlated with the likelihood of receiving subsidies. Using proposal evaluation data to control for research intentions, we do not find strong evidence suggesting that this type of selection creates a severe bias. Proposal evaluation grades strongly predict R&D investments and reduce selection bias in cross‐sectional regressions, but there is limited variation in grades within firms over time. Hence, in our sample, unobserved project quality is largely absorbed by firm fixed effects. Our best estimate of the short‐run additionality of R&D subsidies is 1.15, i.e., a one‐unit increase in subsidy increases total R&D expenditure in the recipient firm by somewhat more than a unit. We demonstrate, however, that there is measurement error in the subsidy variable. Additionality is therefore likely to be underestimated

Benefit shifting: The case of sickness insurance for the unemployed

This study describes the probability of transition from unemployment with unemployment insurance (UI) to sickness insurance (SI), using a proportional hazard duration model and a large register-based dataset. The combination of limited UI duration and the fact that SI rights do not depend on remaining UI, creates an incentive to use SI to effectively extend UI. The separate effects of elapsed unemployment duration and of UI duration on hazard rates are identified through a reform of the UI system. The estimated hazard rate for transition from unemployment to SI increases sharply the last months before UI exhaustion. The spikes are larger for diagnosis for mental illness, and vary across individuals, but are present for all groups and all diagnoses.Unemployment insurance Sickness insurance Unemployment duration Benefit shifting

Moving between Welfare Payments. The Case of Sickness Insurance for the Unemployed

This study describes the probability of transition from unemployment with unemployment insurance (UI) to sickness with sickness insurance (SI), using a grouped proportional hazard duration model and 9 years of monthly panel data. The combination of duration-limited UI and the fact that SI rights do not depend on remaining UI, creates an incentive to apply for SI, which is strongest immediately before UI expires. Estimation shows that the sickness hazard increases by around 50% when UI is about to end. Data on the sickness spells reveal that those who were given SI shortly before UI expired, are more likely to fully exploit the maximum of 12 months SI.Unemployment insurance; sickness insurance; unemployment duration

Variation in the quality of regional child welfare services

While child welfare services of high quality are very important for many children, measuring quality is not a simple task. This paper presents a method for estimating differences in the quality of local child welfare services. We identify the contributions of municipalities to high school completion and employment of youth who have used child welfare services. By controlling for family background and by introducing non-users to eliminate common regional effects, we hope to eliminate effects that cannot be attributed to child welfare services. Our findings may then be interpreted as mainly quality differences between the child welfare services of different municipalities. According to our results there are substantial differences in the quality of local child welfare services in Norway, and large municipalities performed systematically better than smaller ones when the outcome is high school completion. Keywords: Child welfare; public services; high school graduation; labour market participation _____ Sammendrag Mens vi alle er enige om at det er viktig med god kvalitet i tjenestene til barnevernet, så er det ikke så lett å måle hvorvidt dette faktisk er tilfelle. En viktig grunn er at en vanskelig kan tenke seg at barnevernet kan utlikne alle forskjeller som går i disfavør av barnevernsbarn uansett hvor god kvaliteten er i barnevernstjenesten. I dette arbeidet har vi derfor en mindre ambisiøs problemstilling ved at vi begrenser oss til å studere forskjeller i kvaliteten i arbeidet til barnevernstjenesten i ulike kommuner. Dette gjør vi ved å identifisere kommunenes bidrag til fullføring av videregående skole og sysselsetting for personer som har vært i kontakt med barnevernet. Ved å kontrollere for familiebakgrunn og for hvor godt andre personer som ikke har vært i kontakt med barnevernet gjør det med hensyn til skolefullføring og sysselsetting i de ulike kommunene, håper vi å eliminere effekter som ikke skyldes barnevernets innsats. Gitt at dette er tilfelle, kan resultatene våre tolkes som forskjeller i kvaliteten i barnevernets arbeid i ulike kommuner. Vi finner at det er betydelige kvalitetsforskjeller i barnevernets arbeid i ulike kommuner, og at store kommuner gjør det bedre enn små kommuner når kvaliteten relateres til fullføring av videregående skole