Collaborative Process Modelling and Evaluation in E-health

Published version of a paper from the conference:Scandinavian Conference on Health Informatics; August 22; 2014; Grimstad; NorwayThere is a gap in Design Science Research literature regarding context and methodologies for Evaluation. The Evaluation stage is the bridge between Design (or procurement); and Benefit management. Taking a constructive approach to the many challenges this poses; we propose a framework for e-health design science research evaluation. We also perform a systematic literature review for the use of process modelling notation in e-health; as a prerequisite for process and service co-creation and evaluation; and assess these; as they are applied in the literature; for cognitive efficiency in communication between receiver and sender

Arbeidsmiljøets betydning for sykepleierstudenters valg av arbeidsgiver En kvalitativ studie med søkelys på rekruttering av sykepleiere til kommunale helse- og omsorgstjenester

Det er behov for at flere sykepleiere vil jobbe i kommunehelsetjenesten. En spørreundersøkelse blant tredjeårsstudenter fra et årskull i bachelorprogram sykepleie (n=101) synliggjorde arbeidsmiljø som den viktigste faktoren for valg av arbeidsgiver som nyutdannede sykepleiere. Denne artikkelen omhandler en oppfølgingsstudie, hvor hensikten var å få økt innsikt i hva sykepleierstudenter forbinder med et godt arbeidsmiljø. Studien hadde et kvalitativt design, med semistrukturerte individuelle intervjuer av 15 studenter rekruttert fra samme kull som spørreundersøkelsen. Datamaterialet ble analysert tematisk, og vi fant at studentene beskrev et godt arbeidsmiljø som spennende, støttende og levelig. Funnene indikerer at tilrettelegging for et godt arbeidsmiljø for sykepleierstudenter i praksis og nyutdannede sykepleiere kan ha betydning for rekrutteringen til kommunale helse- og omsorgstjenester.publishedVersio

Kunnskap om virkning og drift av utstyrssentraler. Delrapport 1: Rammevilkår og drift

Denne rapporten presenterer første del av en studie hvor vi undersøker utlånssentralers virkning og drift. Utstyrssentraler tilbyr gratis lån (eller, i noen tilfeller, rimelig utleie) av utstyr til sport og friluftsliv og fremheves ofte som et lavterskeltilbud som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av å vokse opp i en lavinntektsfamilie. Denne første delrapporten gir innsikt i utstyrssentralenes rammevilkår og drift. Formålet med rapporten er todelt. For det første undersøker vi overordnede føringer og rammevilkår for utstyrssentralene, herunder hvordan formålet med utstyrssentraler fremstilles av offentlige nasjonale og lokale myndigheter, av utstyrssentralene selv og, der det er aktuelt, av deres nasjonale organisasjoner og nettverk. For det andre undersøker vi hva som kjennetegner utstyrssentralenes organisering og drift, og hvordan utlånstilbyderne forstår sentralens formål, målgruppe og rolle i lokalsamfunnet. Funn som presenteres i rapporten, bygger på kvantitative og kvalitative data som kan gi både bredde og dybde til forståelsen av norske utstyrssentralers rammevilkår og drift. Det kvantitative datamaterialet er basert på en spørreundersøkelse som ble formidlet til alle utstyrssentraler i Norge, der daglig leder eller annet nøkkelpersonell ved 160 utstyrssentraler deltok. Det kvalitative datamaterialet er basert på intervjuer med daglige ledere eller annet nøkkelpersonell ved seks utstyrssentraler lokalisert i fire kommuner i ulike deler av landet (Drammen, Lindesnes, Stord og Tromsø). Samlet sett gir data fra spørreundersøkelse og intervju innsikt i hvordan daglige ledere og annet nøkkelpersonell forstår den enkelte utstyrssentrals formål, målgruppe og rolle i lokalsamfunnet, samt innsikt i utstyrssentralenes økonomi og investeringer, bemanning, nettverk, informasjonsstrategier, beliggenhet og tilgjengelighet. Et sentralt aspekt ved utstyrssentralenes overordnede føringer og rammevilkår er dessuten ulike aktørers tanker om hvilke formål utstyrssentralene skal tjene. For å få et innblikk i dette inkluderer rapporten også en analyse av hvordan nasjonale og lokale offentlige myndigheter, utstyrssentralenes organisasjoner og nettverk og utstyrssentralene selv omtaler utstyrssentralenes formål. Videre har vi undersøkt hvordan utstyrssentralenes formål fremstilles i forskning og rapporter som omhandler utstyrssentralene.publishedVersio

«På felles vei» - Helsefremmende barnehager og skoler Del II av evaluering og følgeforskning av HBS Agder i Folkehelseprogrammet

Denne rapporten oppsummerer følgeforskning og evaluering av prosjektet «På felles vei» Helsefremmende barnehager og skoler. NORCE Norwegian Research Centre AS har utført oppdraget i samarbeid med Oxford Research AS på vegne av Lillesand kommune og alle deltakende partnere i prosjektet. Prosjektet er en del av Folkehelseprogrammet i Agder fylkeskommune

Samarbeidsmodellen KMV - Kvalifisering av Minoritetsspråklige Voksne

Norge har opplevd flere perioder med økt innvandring og flyktninger, med den nyligste rundt 2015. Vi har flere offentlige tjenester på alle forvaltningsnivå som har et ansvar knyttet til kvalifisering av minoritetsspråklige voksne (KMV). I 2015 vedtok det daværende Lindesnes regionråd en satsing som ledet til prosjektet «Kvalifisering av minoritetsspråklige voksne i Lindesnesregionen», som varte fra 2017-2021, med forskere fra NORCE Norwegian Research Centre som partnere i samarbeidet. Denne rapporten vil oppsummere noen funn og erfaringer fra prosjektet og det pågående samarbeidet. Her beskriver vi først vår metodiske tilnærming, før vi gir en oversikt over kvalifiseringsløpet med de overganger og samarbeidsutfordringer som ligger i forskjellige lovverk, målsetninger, profesjoner, offentlige organisasjoner med mer. Deretter gir vi en oversikt over forskjellig former for samarbeid i kvalifiseringsløpet. Avslutningsvis presenteres Samarbeidsmodellen KMV med erfaringer og konklusjoner for viktige prinsipper og anbefalinger for veien videre i utviklingen av modellen.publishedVersio

e-Government and municipal organisational change

Complex challenges faced by Norwegian municipality come from many sources such as balancing their role as generalist service providers with the increased call for tightening municipal budgets. Today, the municipalities also have to consider public tenders while making sure they retain enough of their core competency to give quality services to the public. When dealing with these issues, the public administration seeks solutions in the form of new organisational structures, work process re-engineering and new information systems to answer ever tougher demands from central authorities and the public. Research into the use of e-government in the area of public management has had a focus on well functional front-end portals with citizen centric evaluations and benchmarks. Technical issues regarding legacy systems and the implementation of new case processing systems with cross departmental integration is also frequented by information systems scholars. These research foci are important for effective systems, but there has also been a call for more research into the organisational effects on public administrations from e-government initiatives, and which role e-government projects can play in public organisational change. The aim of our study is to examine this angle on e-government in a Norwegian municipal context to discover the role e-government can have on the municipal back-office structure, work processes and employees. Our research questions are answered through a cross-disciplinary literary study and an interpretative case study from the Smartkom project in the North-Jæren region in Norway. The literature review encompasses both information systems research into the field of e-government and IT/organisational fit. Since this thesis focuses on the organisational aspect of e-government, we have borrowed central theories from the research fields of organisational science and public management. A comparison of the principle elements of the theories gives an overview applied to later analysis of the empirical findings. These empirical findings stem from the analysis of interviews and documents form the inter-municipal project Smartkom. This e-government development case gives insight into a local Norwegian context for the effects of e-government systems, and also shows the possibilities that can be generated in the near future from such co-operations. Our finding from the case region are discussed in light of the theories from the literature review and current Norwegian state policies. We found many issues regarding the role of e-government on current municipal change, and generated a new model that the case municipalities can implement in the near future. This model gives an alternative to the prevailing models in use today, and may solve a number of issues relating to central state and local policies. Municipal mergers related to e-government projects are also discussed, showing that e-governments is an effective tool which can be a catalyst and simultaneously used for differing interests, but it is the wielder of the tool that decides the directional outcome from the implementation of such projects. The technology in itself has no political motives, nor any inherent ideological preferences for municipal structures. Our thesis will hopefully give some fresh angles on the role of e-government and inter-municipal co-operations. New ideas for further research focus is given and practical implications for the case municipalities are given to promote the possibilities that lie within their mature co-operative efforts

«På felles vei» - Helsefremmende barnehager og skoler Del II av evaluering og følgeforskning av HBS Agder i Folkehelseprogrammet

Denne rapporten oppsummerer følgeforskning og evaluering av prosjektet «På felles vei» Helsefremmende barnehager og skoler. NORCE Norwegian Research Centre AS har utført oppdraget i samarbeid med Oxford Research AS på vegne av Lillesand kommune og alle deltakende partnere i prosjektet. Prosjektet er en del av Folkehelseprogrammet i Agder fylkeskommune.publishedVersio

Samarbeidsmodellen KMV - Kvalifisering av Minoritetsspråklige Voksne

Norge har opplevd flere perioder med økt innvandring og flyktninger, med den nyligste rundt 2015. Vi har flere offentlige tjenester på alle forvaltningsnivå som har et ansvar knyttet til kvalifisering av minoritetsspråklige voksne (KMV). I 2015 vedtok det daværende Lindesnes regionråd en satsing som ledet til prosjektet «Kvalifisering av minoritetsspråklige voksne i Lindesnesregionen», som varte fra 2017-2021, med forskere fra NORCE Norwegian Research Centre som partnere i samarbeidet. Denne rapporten vil oppsummere noen funn og erfaringer fra prosjektet og det pågående samarbeidet. Her beskriver vi først vår metodiske tilnærming, før vi gir en oversikt over kvalifiseringsløpet med de overganger og samarbeidsutfordringer som ligger i forskjellige lovverk, målsetninger, profesjoner, offentlige organisasjoner med mer. Deretter gir vi en oversikt over forskjellig former for samarbeid i kvalifiseringsløpet. Avslutningsvis presenteres Samarbeidsmodellen KMV med erfaringer og konklusjoner for viktige prinsipper og anbefalinger for veien videre i utviklingen av modellen

Gloppenmodellen - en fagutdanningsmodell for fremtiden

En stadig økende andel av den norske befolkningen har innvandret til landet (SSB, 2022). For mange flyktninger og innvandrere er det utfordrende å få innpass i det norske arbeidslivet, dels på grunn av manglende norskkunnskaper og manglende formalkompetanse (Eide et al., 2016). Dette er selvsagt en stor belastning for den enkelte, og samtidig en utfordring for kommuner, fylkeskommuner og stat i forhold til sine lovpålagte tjenester og ansvar. Samtidig opplever vi en utvikling med stadig større behov for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. For at kommunesektoren skal kunne tilby samme nivå på tjenestene den nærmeste tiårsperioden må antall årsverk øke med om lag 46 600 frem mot 2031 (KS, 2021). I privat sektor meldte 41 prosent av virksomhetene i 2019 at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov (NOU, 2020). Kombinasjonen av økt innvandring og behov for kvalifisert arbeidskraft har gitt en mulighet for å tenke nytt i forhold til kvalifisering av minoritetsspråklige voksne. Gloppen kommune så denne muligheten allerede i 2013 og gikk i tett samarbeid med NAV og fylkeskommunen for å kunne tilby et ny og tilpasset fagutdanning for denne målgruppen. Resultatet ble til det vi i dag kjenner som «Gloppenmodellen». Siden 2013 har stadig flere skoler, kommuner og bedrifter fattet interesse for bruken av modellen. Det oppsto et behov for å beskrive og dokumentere Gloppenmodellen og samtidig utvikle modellen for å sikre varig drift. Denne fagrapporten er en del av leveransen fra prosjektet «Gloppenmodellen – ein fagutdanningsmodell for fremtida». Prosjektet løp i perioden 2019-2021 og er støttet av Tilskudd til utvikling av kommunale integreringstiltak fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Prosjektet har hatt som hovedmål å dokumentere Gloppenmodellen gjennom en veileder og tilhørende støttemateriell, og samtidig utvikle modellen slik at den blir mindre avhengig av personer og kontekst for å kunne benyttes i varig drift. Forskere fra NORCE – Norwegian Research Centre har vært en aktiv forskningspartner i arbeidet. Prosjektet er blitt gjennomført i en periode preget av Covid-19 pandemien og nye lover og rammer for arbeidet med kvalifisering av minoritetsspråklige voksne. Ny introduksjonslov tredde i kraft fra 2021, nye læreplaner kom med Kunnskapsløftet i 2020, i tillegg var det kommune og fylkessammenslåinger i 2020 og NAV regionreform med endringer både i fylkeskontor og lokale kontor. Dette landskapet i endring viser behovet for en robust modell, men også for en modell som kan tilpasses nye krav, utfordringer og muligheter for samarbeid og opplæring med innsats fra alle aktørene i kvalifiseringsløpet. Denne fagrapporten vil analysere Gloppenmodellen og utviklingen som har skjedd, vise resultater og erfaringer så langt og komme med anbefalinger for veien videre. Utfra dette har vi formulert følgende problemstillinger: • Hvor plasserer Gloppenmodellen seg i landskapet av lignende modeller for tilrettelagt fagutdanning? • Hvordan har det vært jobbet for å gjøre modellen mer robust og mindre personavhengig? • Hva er viktige designprinsipper for at Gloppenmodellen også skal kunne fungere i andre kommuner og andre regioner? Rapporten er inndelt i sju kapittel. I dette innledende kapitlet har vi redegjort for prosjektet og hvilke problemstillinger vi skal se nærmere på. I kapittel 2 vil vi gjennomgå metodene som denne studien er basert på. I kapittel 3 vil vi beskrive bakgrunn for opprettelse av ulike tilpassede fagutdanningsløp, og beskrive ulike samarbeid- og vekslingsmodeller, og i kapittel 4 og 5 vil vi vise hvordan Gloppenmodellen har utviklet seg fra oppstart til etter prosjektslutt. Kapittel 6 viser resultater fra Gloppenmodellen, og oppsummerer erfaringene vi har innhentet i vårt datamateriale. I det avsluttende konklusjonskapitlet oppsummerer vi de viktigste designprinsippene som har betydning for at modellen skal fungere i andre geografiske settinger

Gloppenmodellen - en fagutdanningsmodell for fremtiden

En stadig økende andel av den norske befolkningen har innvandret til landet (SSB, 2022). For mange flyktninger og innvandrere er det utfordrende å få innpass i det norske arbeidslivet, dels på grunn av manglende norskkunnskaper og manglende formalkompetanse (Eide et al., 2016). Dette er selvsagt en stor belastning for den enkelte, og samtidig en utfordring for kommuner, fylkeskommuner og stat i forhold til sine lovpålagte tjenester og ansvar. Samtidig opplever vi en utvikling med stadig større behov for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. For at kommunesektoren skal kunne tilby samme nivå på tjenestene den nærmeste tiårsperioden må antall årsverk øke med om lag 46 600 frem mot 2031 (KS, 2021). I privat sektor meldte 41 prosent av virksomhetene i 2019 at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov (NOU, 2020). Kombinasjonen av økt innvandring og behov for kvalifisert arbeidskraft har gitt en mulighet for å tenke nytt i forhold til kvalifisering av minoritetsspråklige voksne. Gloppen kommune så denne muligheten allerede i 2013 og gikk i tett samarbeid med NAV og fylkeskommunen for å kunne tilby et ny og tilpasset fagutdanning for denne målgruppen. Resultatet ble til det vi i dag kjenner som «Gloppenmodellen». Siden 2013 har stadig flere skoler, kommuner og bedrifter fattet interesse for bruken av modellen. Det oppsto et behov for å beskrive og dokumentere Gloppenmodellen og samtidig utvikle modellen for å sikre varig drift. Denne fagrapporten er en del av leveransen fra prosjektet «Gloppenmodellen – ein fagutdanningsmodell for fremtida». Prosjektet løp i perioden 2019-2021 og er støttet av Tilskudd til utvikling av kommunale integreringstiltak fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Prosjektet har hatt som hovedmål å dokumentere Gloppenmodellen gjennom en veileder og tilhørende støttemateriell, og samtidig utvikle modellen slik at den blir mindre avhengig av personer og kontekst for å kunne benyttes i varig drift. Forskere fra NORCE – Norwegian Research Centre har vært en aktiv forskningspartner i arbeidet. Prosjektet er blitt gjennomført i en periode preget av Covid-19 pandemien og nye lover og rammer for arbeidet med kvalifisering av minoritetsspråklige voksne. Ny introduksjonslov tredde i kraft fra 2021, nye læreplaner kom med Kunnskapsløftet i 2020, i tillegg var det kommune og fylkessammenslåinger i 2020 og NAV regionreform med endringer både i fylkeskontor og lokale kontor. Dette landskapet i endring viser behovet for en robust modell, men også for en modell som kan tilpasses nye krav, utfordringer og muligheter for samarbeid og opplæring med innsats fra alle aktørene i kvalifiseringsløpet. Denne fagrapporten vil analysere Gloppenmodellen og utviklingen som har skjedd, vise resultater og erfaringer så langt og komme med anbefalinger for veien videre. Utfra dette har vi formulert følgende problemstillinger: • Hvor plasserer Gloppenmodellen seg i landskapet av lignende modeller for tilrettelagt fagutdanning? • Hvordan har det vært jobbet for å gjøre modellen mer robust og mindre personavhengig? • Hva er viktige designprinsipper for at Gloppenmodellen også skal kunne fungere i andre kommuner og andre regioner? Rapporten er inndelt i sju kapittel. I dette innledende kapitlet har vi redegjort for prosjektet og hvilke problemstillinger vi skal se nærmere på. I kapittel 2 vil vi gjennomgå metodene som denne studien er basert på. I kapittel 3 vil vi beskrive bakgrunn for opprettelse av ulike tilpassede fagutdanningsløp, og beskrive ulike samarbeid- og vekslingsmodeller, og i kapittel 4 og 5 vil vi vise hvordan Gloppenmodellen har utviklet seg fra oppstart til etter prosjektslutt. Kapittel 6 viser resultater fra Gloppenmodellen, og oppsummerer erfaringene vi har innhentet i vårt datamateriale. I det avsluttende konklusjonskapitlet oppsummerer vi de viktigste designprinsippene som har betydning for at modellen skal fungere i andre geografiske settinger.publishedVersio