Transcriptional Changes in Regulatory T Cells From Patients With Autoimmune Polyendocrine Syndrome Type 1 Suggest Functional Impairment of Lipid Metabolism and Gut Homing

Autoimmune polyendocrine syndrome type I (APS-1) is a monogenic model disorder of organ-specific autoimmunity caused by mutations in the Autoimmune regulator (AIRE) gene. AIRE facilitates the expression of organ-specific transcripts in the thymus, which is essential for efficient removal of dangerous self-reacting T cells and for inducing regulatory T cells (Tregs). Although reduced numbers and function of Tregs have been reported in APS-I patients, the impact of AIRE deficiency on gene expression in these cells is unknown. Here, we report for the first time on global transcriptional patterns of isolated Tregs from APS-1 patients compared to healthy subjects. Overall, we found few differences between the groups, although deviant expression was observed for the genes TMEM39B, SKIDA1, TLN2, GPR15, FASN, BCAR1, HLA-DQA1, HLA-DQB1, HLA-DRA, GPSM3 and AKR1C3. Of significant interest, the consistent downregulation of GPR15 may indicate failure of Treg gut homing which could be of relevance for the gastrointestinal manifestations commonly seen in APS-1. Upregulated FASN expression in APS-1 Tregs points to increased metabolic activity suggesting a putative link to faulty Treg function. Functional studies are needed to determine the significance of these findings for the immunopathogenesis of APS-1 and for Treg immunobiology in general.publishedVersio

Multimodal human thymic profiling reveals trajectories and cellular milieu for T agonist selection

To prevent autoimmunity, thymocytes expressing self-reactive T cell receptors (TCRs) are negatively selected, however, divergence into tolerogenic, agonist selected lineages represent an alternative fate. As thymocyte development, selection, and lineage choices are dependent on spatial context and cell-to-cell interactions, we have performed Cellular Indexing of Transcriptomes and Epitopes by sequencing (CITE-seq) and spatial transcriptomics on paediatric human thymu​​s. Thymocytes expressing markers of strong TCR signalling diverged from the conventional developmental trajectory prior to CD4+ or CD8+ lineage commitment, while markers of different agonist selected T cell populations (CD8αα(I), CD8αα(II), T(agonist), Treg(diff), and Treg) exhibited variable timing of induction. Expression profiles of chemokines and co-stimulatory molecules, together with spatial localisation, supported that dendritic cells, B cells, and stromal cells contribute to agonist selection, with different subsets influencing thymocytes at specific developmental stages within distinct spatial niches. Understanding factors influencing agonist T cells is needed to benefit from their immunoregulatory effects in clinical use

Characterization of regulatory T cells in Autoimmune Polyendocrine Syndrome type I, a model disease for autoimmunity

The T and B lymphocytes of the adaptive immune system face the challenge of correctly recognizing antigens originating from a vast number of rapidly evolving pathogens, while ignoring those pertaining to the host itself. A failure to ensure such self-tolerance may lead to autoimmune responses, the cause of a wide range of adverse pathologies. One self-tolerance mechanism is the negative selection of developing T cell progenitors with self-reactive capabilities in the thymus, another is the peripheral tolerance inferred by regulatory T cells (T_regs). The Autoimmune Regulator (AIRE), which induces the ectopic expression of tissuerestricted antigens in the thymus, has been indicated to be of importance in both central and peripheral tolerance. Mutations in the AIRE gene is the cause of autoimmune polyendocrine syndrome type I (APS-1), an established model disease for autoimmunity. In this project, we aimed to characterize expression patterns in T_regs in APS-1, both at the protein and RNA levels. By assessment of the expression of pre-selected candidate genes, a number of subtle trends could be observed. It was indicated that the thymic output of T_regs was lower in APS-1 patients compared to healthy controls, but that the patient’s T_regs were capable of inducing expression of genes associated with an activated state. However, the observations failed to reach statistical significance, preventing reliable conclusions. The exception is a significant increase in the expression of mTOR, a downstream mediator of signaling though PKB/Akt. This is of interest as the inhibition of PKB/Akt by the PTEN phosphatase appear to be important for T_reg lineage identity. When using RNA sequencing to perform a global search for gene expression perturbations, a number of genes were found to exhibit significant changes in expression levels in T_regs from APS-1 patients compared to the controls. Among the genes indicated to be significantly perturbed are SKI and NOTCH-1, potentially affecting TGF-b signaling. TGF-b has been suggested to have implications in T_reg suppressive function and in the induction of the regulatory T cell phenotype. Further validation of these results, and elucidation of their functional implications, would be relevant for future work. Our hope is that continued work on T_reg biology, and identification of clinically relevant biomarkers, can contribute to the successful implementation of this cell population in diagnostics and treatment of patients with immune-mediated diseases

Effekten av en multimodal tilnærming på rehabilitering av hamstringsskader

Hamstrings muscle strain is the most common muscle injury in athletes in sports with rapid acceleration and maximal running speed. The starting point of this study is to demonstrate how the pelvis is often subject to large power transmission through sports activities and thus may predispose athletes for sacroiliac joints dysfunction. Purpose and Objectives: Does manipulation of SA Joint in combination with supervised exercise and cognitive approach effect on long-term hamstring injury among soccer players? Material and Methods: We included two athletes (n = 2), but one got sick during the study (n = 1). It was used a "Single-Subject Experimental Design" (ssed) with 2-week baseline, 7 weeks of intervention, and final measurements after 2 weeks. Interventions were, high velocity, low amplitude manipulation approaches (HVLA manipulation) / mobilization, with supervised exercise and cognitive approach. Participants logged adherence. Pain was recorded throughout the tests 11-point numeric rating scale (11 PNRS), Maitland's lumbar slumps. Local function was measured by the Active Straight Leg Raise (ASLR), Oswestry List function limitations, version 2 (ODI), Straight Leg Raising (SLR). Results: The study shows a tendency for manipulation in combination with supervised exercise and cognitive approach may be effective in the rehabilitation of long-term hamstring injury. The results after a 7-week intervention period showed that the subject had no pain, normal neural tension, normal local function and disability in daily life and about normal hamstring flexibility. Conclusion: The results of a ssed can not be generalized and range with only one test subject is very small. There is a need for RCTs in this area, including in relation to the classification of subgroups that can make lower back and pelvic girdle pain research more feasible

Fra vi og de til oss! : en kvalitativ undersøkelse av foreldre, pedagogisk ledere og støttepedagoger sin opplevelse av inkludering av barn med moderat og alvorlig synssvekkelse i barnehagen

Norsk barnehagesektor har gjennomgått store endringer de senere årene. Endringene tar utgangspunkt i nye statlige reformer og samfunnsmessige endringer. Stoltenberg II – regjeringen kom i Soria Moria – erklæringen med mål om full barnehagedekning (Kunnskapsdepartementet, 2006). Med full barnehagedekning er det naturlig å tro at vi har fått flere barn som har behov for særskilt tilrettelegging i barnehagene. Norge har forpliktet seg gjennom FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne til å skulle sikre et fullt inkluderende utdanningssystem på alle nivåer (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013, s. 21-22). I Rammeplan for barnehagen står det også at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap (Utdanningsdirektoratet, 2017, s 8). Til tross for dette viser teori og forskning at inkludering er et begrep som vanskelig lar seg definere (Terzi, 2008, Hausstätter, 2007, Reindal, 2015, Berg, 2009, Nordahl, 2018, Arnesen, 2017). På bakgrunn av at det synspedagogiske miljøet i Norge er lite (Forskningsrådet, 2014) ønsker jeg i denne oppgaven å se nærmere på inkludering knyttet opp mot barn som har moderat og alvorlig synssvekkelse. Det er et ønske at dette prosjektet skal kunne være til hjelp innenfor det pedagogiske miljøet, til de som møter barn med moderat og alvorlig synssvekkelse i barnehagen. Formålet med oppgaven er å gi en forståelse av viktigheten av inkluderingsarbeid i barnehagen, herunder gi bevissthet om arbeidsmetoder for inkluderingsarbeid rettet mot barn med moderat og alvorlig synssvekkelse. Problemstillingen i denne oppgaven har fått ordlyden Hvordan opplever foreldre, pedagogiske ledere og støttepedagoger at barn med moderat og alvorlig synssvekkelse er inkludert i barnehagen? For å belyse problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ metodisk tilnærming, hvor jeg har gjennomført semistrukturert forskningsintervju med 7 ulike informanter. Fire av informantene er forelder til barn som har moderat og alvorlig synssvekkelse. De andre tre informantene representerer barnehagene til barna og er enten barnets pedagogiske leder eller støttepedagog. Ettersom informantene har ulike roller i forhold til barna er det blitt benyttet to ulike intervjuguider som begge tar utgangspunkt i de samme temaene. Det er foretatt et utvalg av relevant teori og forskning rundt tema om synssvekkelse og inkludering. Nordahl og Overland sine tre måter å tenke inkludering på, beskrevet i boken Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner, er særlig sentral for besvarelsen av denne oppgaven (2015). Sentrale funn i det empiriske materialet blir drøftet i lys av deres forståelse av inkludering. I Nordahl og Overland (2015) sine tre måter å tenke inkludering trekker de blant annet frem viktigheten av personens egen opplevelse av å være inkludert. Da jeg ikke har vært i kontakt med barna selv belyser ikke oppgaven barnas egne tanker og opplevelser av å være inkludert i barnegruppen. Til tross for dette sitter jeg igjen med en del historier fra intervjuene som omhandler voksnes uttalelser og oppførsel som kan virke uheldig på barnas egen opplevelse av inkludering. Funnene i prosjektet viser dermed hvor viktig det er at man som voksne er bevisst sine utsagn og sin utstråling, man må være bevisst sin påvirkningskraft ovenfor andre barn og voksne. Gjennom teori, forskning og informantenes opplevelser viser prosjektet at det er mange faktorer som spiller inn på en persons opplevelse av å være inkludert. Tilrettelegging, hjelpemidler, tidlig innsats, samarbeid, bevisste voksne, motorisk utvikling, evne til sosial samhandling, vennskap og selvfølelse er noen av faktorene som ble trukket frem som viktig for at man skal kunne skape et inkluderende miljø i barnegruppen i barnehagen. Til tross for at alle disse faktorene er viktig med tanke på inkludering viser ikke prosjektet noen felles forståelse blant informantene av begrepet inkludering. Noen har hatt mye fokus på tilrettelegging, mens andre har hatt mer fokus på hvordan og på hvilke premisser barnet kan delta i de ulike aktivitetene. Dersom full inkludering er et mål både i barnehage og skole vil det derfor være behov for en mer tydelig og felles forståelse av inkluderingsbegrepet. For å skulle svare på om vi følger forpliktelsene som står både i, FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, barnehageloven og Rammeplan for barnehagen vil det være behov for at begrepet inkludering blir definert. Ved å sikre en felles forståelse av begrepet vil vi lettere kunne vite hvilke tiltak som må gjennomføres for å sikre at vi når forpliktelsene vi i Norge er gått inn på

Commitment to change : en casestudie av NAF for å avdekke variabler som påvirker commitment to change

Å skape Commitment to change blant ansatte betraktes som en av de viktigste forutsetningene for en vellykket organisatorisk endring (Herscovitch & Meyer, 2002). Med denne masteroppgaven ønsket vi å gi innsikt i hvilke variabler som kan fremme Commitment to change. Vi undersøkte først ansattes commitment til en organisatorisk endring. Deretter om variablene deltagelse, kommunikasjon og prosedyrerettferdighet kunne forklare deres commitment. Vi valgte å gjennomføre en kvalitativ casestudie av en konkret endringsprosess i NAF. Endringen NAF Verksted er et nytt konsept som utvider NAF-sentrenes eksisterende tjenestetilbud. Endringen medførte nye arbeidsoppgaver for de ansatte, i tillegg til at organisasjonen ikke lenger fremstår som en nøytral aktør i bilbransjen. Studien tar utgangspunkt i erfaringer fra ansatte i Test og Kontroll på pilotsentrene i Oslo, Hamar og Ålesund. Resultatene våre viser at variablene endringsinnhold, organisasjonsidentitet, implementeringsmetode, deltagelse, ledelse og kommunikasjon har vært viktige for å skape Commitment to change. Funnene viser at det i tillegg til deltagelse og kommunikasjon også er andre sentrale variabler som har hatt innvirkning på de ansattes commitment. Overraskende nok ble det ikke avdekket eksplisitte funn på betydningen av prosedyrerettferdighet. Resultatene våre indikerer at variabler innenfor og utenfor endringsprosessen bør sees i sammenheng for å skape Commitment to change.nhhma

Ny læring - nye muligheter: Hvilke opplæringsbehov kan voksne med synsvansker ha, og hvordan imøtekommer kommunene i Hordaland disse behovene?

Formål med studien: Studien tar sikte på å avdekke flest mulige av de opplæringsbehov voksne med synsvansker har. Den tar også sikte på å kartlegge hvilken opplæring kommunene i Hordaland har gitt og vil gi denne brukergruppen. Problemstilling: Hovedproblemstilling: Hvilke opplæringsbehov har voksne med synsvansker og hvilken kommunal opplæring har vært gitt / vil bli gitt i Hordaland til denne brukergruppen? Forskningsspørsmål: Hvilke opplæringsbehov har voksne med synsvansker?Hvilke opplæringstilbud har kommunene gitt de siste fem årene?Hvilke opplæringstilbud er kommunene villige til å gi de neste fem årene? Metode: I denne studien har vi foretatt både en kvalitativ og en kvantitativ tilnærming for å få svar på hovedproblemstillingen. For å få frem flest mulige opplæringsbehov voksne med synsvansker har / har hatt, ble det foretatt intervju med tolv informanter med forskjellige typer synsvansker. Det ble lagt vekt på at utvalget av informanter skulle være så representativt som mulig slik at behovene i størst mulig grad kunne generaliseres. De behov som fremkom gjennom intervjuene ble kategorisert i seks opplæringsområder. Disse dannet grunnlaget for utarbeidelsen av det spørreskjemaet som ble sendt til de opplæringsansvarlige i alle kommunene i Hordaland. Her ble det spurt om kommunen hadde gitt eller ville gi opplæring til voksne med synsvansker for å dekke de opplæringsbehov som var registrert. Resultat og konklusjon: Gjennom intervjuundersøkelsen fremhevet informantene en del sentrale opplæringsbehov. Mange av disse behovene var felles for store deler av informantgruppen til tross for at dette var en lite homogen gruppe. Spesielt var dette opplæringsområder som er knyttet til det å være selvstendig og trygg i eget liv i tillegg til å fungere godt sosialt. Områder knyttet til kommunikasjon (lesing, skriving, pc og mobiltelefon), forflytning (mobilitet) og identitet ble fremhevet som spesielt viktige. Alle informantene med synsvansker etter nevrologisk skade/sykdom understreket betydningen av synspedagogisk opplæring. I den kvantitative surveyen ble 19 av 33 spørreskjemaer returnert. Innbyggertallet i de 19 kommunene utgjør imidlertid 87 % av det totale innbyggertallet i Hordaland. Dette indikerer at studien dekker majoriteten innen gruppen ”voksne med synsvansker” i fylket. Det er, med bakgrunn i de resultatene som foreligger, vanskelig å si om den kommunale opplæringen har dekket de reelle opplæringsbehovene de siste fem årene. For å kunne vurdere dette, måtte vi hatt kunnskap om den enkeltes totale behov. Det kan imidlertid konstateres at det har vært gitt opplæring innen fem av de seks opplæringsområdene. Det er bare innen ”Identitetsbygging” det ikke har vært gitt noen opplæring. Når det gjelder kommunenes vilje til å igangsette opplæring de neste fem årene dersom behovet skulle tilsi det, var det mange kommuner som var usikre på om slik opplæring ville bli igangsatt. To av kommunene svarer f.eks. benektende på om de vil gi voksne blinde opplæring i punktskrift og mobilitet

Laboratorietesting av mikrosementer ved T-baneringen

I forbindelse med NFR-prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har det blitt gjennomført prøving av injeksjonsmasse i en periode under fjellinjeksjonen av T-baneringen ved Tåsen. Formålet med prøvingen var å samle inn prøvedata under injeksjonsarbeidene. Det er blitt gjennomført en rekke forsøk for å beskrive inntrengningsevne, fasthetsutvikling, analyse av korngradering og v/c forhold. En oppsummering av resultater fra disse er gjengitt i kapittel 6

Inkludering av barn med fysisk funksjonsnedsettelse i fellesskapet

In this thesis we will cover the qualitative interview and further research we did to get an answer to our thesis issue; “How do educational leaders work on including children with physical disabilities in the community?”. To find the answer we sought, we have used a qualitative interview with three different educational leaders in three different kindergartens as our method of research. Our purpose with this research was to find out how educational leaders work to have children with physical disabilities be a part of the community of children that attend their kindergarten. Throughout the interviews we found that all our informants focused heavily on the inclusivity term when planning various activities throughout the children’s days. They also stressed the importance of play, and told us about their focus on using play groups to create ease of access to the children who needed such. Our informants then gave us their opinion on having had or currently having a child within their group that had some sort of physical disability, which they all saw as an incredible learning opportunity not only for them, but also for the children they cared for. Lastly, they focused on leadership itself, and talked to us about how they chose to help guide the rest of their personnel group when it came to a new part of their everyday work life