A full scale comparative study of methods for generation of functional Dendritic cells for use as cancer vaccines

<p/> <p>Background</p> <p>Dendritic cells (DCs) are professional antigen-presenting cells with the ability to induce primary T-cell responses and are commonly produced by culturing monocytes in the presence of IL-4 and GM-CSF for 5–7 days (Standard DC). Recently, Dauer and co-workers presented a modified protocol for differentiation of human monocytes into mature DCs within 48 hours (Fast DC). Here we report a functional comparison of the two strategies for generation of DCs from human monocytes with adaptions for large-scale clinical use.</p> <p>Methods</p> <p>The Elutra Cell Selection System was used to isolate monocytes after collection of leukapheresis product. The enriched monocytes were cultured in gas permeable Teflon bags with IL-4 and GM-CSF for 24 hours (Fast DC) or 5 days (Standard DC) to obtain immature DCs. The cells were then transfected with mRNA from the leukemia cell line Jurkat E6 by electroporation and incubated for additional 24 h or 2 days in the presence of pro-inflammatory cytokines (TNFα, IL-1β, IL-6 and PGE₂) to obtain mature DCs.</p> <p>Results</p> <p>Mature Fast DC and Standard DC displayed comparable levels of many markers expressed on DC, including HLA-DR, CD83, CD86, CD208 and CCR7. However, compared to Standard DC, mature Fast DC was CD14^highCD209^low. Fast DC and Standard DC transfected with Jurkat E6-cell mRNA were equally able to elicit T cell specifically recognizing transfected DCs in vitro. IFNγ-secreting T cells were observed in both the CD4+ and CD8+ subsets.</p> <p>Conclusion</p> <p>Our results indicate that mature Fast DC are functional antigen presenting cells (APCs) capable of inducing primary T-cell responses, and suggest that these cells may be valuable for generation of anti-tumor vaccines.</p

The effect of sheep (Ovis aries) on the abundance of ticks (Ixodes ricinus) on the West coast of Norway

The prevalence of ticks is increasing in many parts of the world, including Norway. There are uncertainties why this is happening, but the suggested main three drivers are climate, encroachment and increased abundance of vertebrate hosts. In this thesis I investigate the variation in abundance of ticks in four areas in Møre and Romsdal, Norway, and relate this specifically to the presence of sheep (Ovis aries). The cloth-lure method was used to collect ticks on transects with known previous presence of sheep and compared with control transects with no sheep. In this thesis I test the following two hypotheses; The increased host hypothesis (H1) predicts that since tick reproduction is facilitated by the presence of larger mammals tick abundance will be higher in sheep areas than in control areas. The alternative hypothesis, the reduced encroachment hypothesis (H2), predicts that sheep keep vegetation low and therefore reduce tick survival. Consistent with the reduced encroachment hypothesis H2 I found that tick abundance was higher in control areas than in areas with sheep. There was a seasonal variation in tick density. The tick abundance peaked in summer in both sheep and control areas. The main management implication of my thesis is that sheep grazing effects are an efficient tool to reduce vegetation height and shrub encroachment which reduce tick abundance

Geographical precision of cultural monuments : results from a project in Ringerike municipality

Norsk: I Norge har kulturminnevernet foregått i organiserte former i vel 150 år. De viktigste lovene som regulerer kulturminnene og kulturmiljøene er lov om kulturminner fra 1978, samt plan- og bygningsloven av 1985. Stortingsmelding nr. 16-2005, Leve med kulturminner, ble lansert av Regjeringen Bondevik i februar 2005. I denne meldingen mener Regjeringen at kulturarven er en viktig ressurs som kilde til kunnskap og opplevelse, og for utviklingen av lokalsamfunn og verdiskaping innenfor næringslivet. Det er imidlertid et stort problem både forskningsmessig og forvaltningsmessig at kulturminner i utmark bare i liten utstrekning er representert i nasjonale kulturminneregistre. Det er derfor et stort behov for videreutvikling og forbedring av registreringer for kulturminner og -miljøer. På lokaliteter med dokumentasjon for kulturminner, vet vi fortsatt lite om kvaliteten på posisjonsbestemmelsene. I denne studien ble det fokusert på kvaliteten i forhold til stedfestingen og posisjonene til kulturminnene. Kulturminnene som danner grunnlaget for målingene ble registrert på slutten av 1960-tallet, med unntak av to områder som ble registrert på slutten av 1990-tallet. Studieområdet ligger i Ringerike kommune, sentralt på Østlandsområdet. Feltarbeidet ble utført på 15 forskjellige områder med til sammen 54 kulturminner. Målingene ble utført i perioden august - november 2004. Alle kulturminnene befinner seg i utmark, med unntak av ett som ligger på dyrket mark. I tillegg ble det foretatt kontrollmålinger mot 3 fastmerker, som viste at DPOS-systemet ligger innenfor et avvik < 0,5 meter. Vi har vist at det var avvik mellom DPOS-målingene og tidligere stedfestinger på ØK-kart og i Riksantikvarens database Askeladden. Dette underbygger tidligere påstander om at dagens registre over kulturminner i skog og utmark er mangelfulle med hensyn til blant annet kvaliteten på stedfestingen. Studien viste at fire av femten utvalgte felt ikke var kartfestet på ØK-kart. Videre lå 39 % av målingene innenfor avmerkede polygoner, 13 % hadde et avvik fra 1-5meter, 13 % lå mellom 6 og 10 meter, 15 % lå mellom 11 og 20 meter, og 20 % av alle målingen lå mer en 21 meter fra tidligere kartfestinger. Det største avviket vi fant var på 47 meter og det største avviket mellom de håndholdte GPS-modellene og Trimble DPOS ble målt til henholdsvis 17 meter for Garmin Etrex, 11 meter for Garmin 12XL og 10,5 meter for GeoExplorer. Det er dermed tydelig at man bør være varsom med bruk av tidligere kartfestinger ved arealbruksplanlegging. På tross av dette skal man ta med i betraktningen at selv unøyaktige registreringer kan være bedre enn ingen registreringer. GPS mottakere finnes i forskjellige typer og prisklasser og kan dekke forskjellige behov. Nøyaktigheten på de forskjellige modellene varierer fra noen centimeters avvik, til noen titalls meter for de enkleste modellene. Valg av GPS-mottaker må derfor gjøres i forhold til de behov og krav som stedfestingsnøyaktigheten krever. Håndholdte GPS-modeller er en rasjonell metode for bruk til registrering av kulturminner i utmark, men kan imidlertid føre til stedfestinger med relativt stor feilmargin. GPS har nå nærmest blitt allemannseie, og det kan resultere i at mange kommer til å benytte dette til registrering. Det vil derfor være behov for en standardisering av hele registreringsprosessen, herunder temakoding. Informasjon om de innsamlede dataene (metadata) bør i tillegg foreligge i en slik form at andre brukere umiddelbart kan ta stilling til om dataene er egnet for ulike formål.English: In Norway, the protection of culture monuments has existed in organized ways for about 150 years. The most important law that regulate the cultural monuments and culture environments is ‘law on culture monuments’ and ‘living with culture monuments’. This law states that the cultural heritage is an important resource for knowledge and experience, and is important for the development of local communities and industrial values. However, it is a great scientifical and managemental problem that culture monuments seldom actually are in the appropriate national databases. Therefore, a thorough update and improval of these databases is needed. In this study we have focused on the quality of former positioning data for culture monuments. Except from two cases from the end of 1990’s, all culture monuments that we surveyed in this study were registered at the end of the 1960’s. Our study area was situated in Ringerike municipality, in southeastern Norway. The field work was carried out on 15 different areas with a total of 54 culture monuments during the period August through November 2004. In addition, control measures were performed against three fixed positions (”fastmerker”) and showed that the DPOS system has a discrepancy < 0.5 meters. We show that there exists a discrepancy between our DPOS measurements, the positions on economic maps (”ØK-kart”, 1:50 000) and the databases of the Directorate of Cultural Heritage (Askeladden). Four out of fifteen selected sites were not located on the economic maps. Further, of the 39 % we found within polygons marked on economic maps, 13 % showed a discrepancy from 1 to 5 meter, 13 % between 6 and 10 meter, 15 % between 11 and 20, and 20 % of all measures showed a discrepancy of more than 21 meter. The largest discrepancy in relation to the DPOS was 47 meters and the largest discrepancy between the different GPS models and DPOS was 17, 11 and 11 meters for Garmin Etrex, Garmin 12 XL and GeoExplorer, respectively. Thus, caution should be taken when using earlier locations in the use of area planning. Nevertheless, even inaccurate registrations could be better than no registration at all. GPS receivers exists in all different sorts and price classes. The precision varies from a few centimeters to several meters. The choice of a GPS receiver must therefore be done in relation to needs for precision. Hand-held GPS models is a rational way for registering culture monuments in the field, however, it may cause some incorrect positioning. GPS receivers have become common property and can result in an increase of culture monument registrations. A standard procedure for the registration process, e.g. thematic coding, will thus be needed. Information about the collected data (metadata) should also be available, so that the users can decide if the data is suitable for their purpose

Geografisk nøyaktighet på kulturminner i skog og utmark : resultater fra et prosjekt i Ringerike kommune

Norsk: I Norge har kulturminnevernet foregått i organiserte former i vel 150 år. De viktigste lovene som regulerer kulturminnene og kulturmiljøene er lov om kulturminner fra 1978, samt plan- og bygningsloven av 1985. Stortingsmelding nr. 16-2005, Leve med kulturminner, ble lansert av Regjeringen Bondevik i februar 2005. I denne meldingen mener Regjeringen at kulturarven er en viktig ressurs som kilde til kunnskap og opplevelse, og for utviklingen av lokalsamfunn og verdiskaping innenfor næringslivet. Det er imidlertid et stort problem både forskningsmessig og forvaltningsmessig at kulturminner i utmark bare i liten utstrekning er representert i nasjonale kulturminneregistre. Det er derfor et stort behov for videreutvikling og forbedring av registreringer for kulturminner og -miljøer. På lokaliteter med dokumentasjon for kulturminner, vet vi fortsatt lite om kvaliteten på posisjonsbestemmelsene. I denne studien ble det fokusert på kvaliteten i forhold til stedfestingen og posisjonene til kulturminnene. Kulturminnene som danner grunnlaget for målingene ble registrert på slutten av 1960-tallet, med unntak av to områder som ble registrert på slutten av 1990-tallet. Studieområdet ligger i Ringerike kommune, sentralt på Østlandsområdet. Feltarbeidet ble utført på 15 forskjellige områder med til sammen 54 kulturminner. Målingene ble utført i perioden august - november 2004. Alle kulturminnene befinner seg i utmark, med unntak av ett som ligger på dyrket mark. I tillegg ble det foretatt kontrollmålinger mot 3 fastmerker, som viste at DPOS-systemet ligger innenfor et avvik < 0,5 meter. Vi har vist at det var avvik mellom DPOS-målingene og tidligere stedfestinger på ØK-kart og i Riksantikvarens database Askeladden. Dette underbygger tidligere påstander om at dagens registre over kulturminner i skog og utmark er mangelfulle med hensyn til blant annet kvaliteten på stedfestingen. Studien viste at fire av femten utvalgte felt ikke var kartfestet på ØK-kart. Videre lå 39 % av målingene innenfor avmerkede polygoner, 13 % hadde et avvik fra 1-5meter, 13 % lå mellom 6 og 10 meter, 15 % lå mellom 11 og 20 meter, og 20 % av alle målingen lå mer en 21 meter fra tidligere kartfestinger. Det største avviket vi fant var på 47 meter og det største avviket mellom de håndholdte GPS-modellene og Trimble DPOS ble målt til henholdsvis 17 meter for Garmin Etrex, 11 meter for Garmin 12XL og 10,5 meter for GeoExplorer. Det er dermed tydelig at man bør være varsom med bruk av tidligere kartfestinger ved arealbruksplanlegging. På tross av dette skal man ta med i betraktningen at selv unøyaktige registreringer kan være bedre enn ingen registreringer. GPS mottakere finnes i forskjellige typer og prisklasser og kan dekke forskjellige behov. Nøyaktigheten på de forskjellige modellene varierer fra noen centimeters avvik, til noen titalls meter for de enkleste modellene. Valg av GPS-mottaker må derfor gjøres i forhold til de behov og krav som stedfestingsnøyaktigheten krever. Håndholdte GPS-modeller er en rasjonell metode for bruk til registrering av kulturminner i utmark, men kan imidlertid føre til stedfestinger med relativt stor feilmargin. GPS har nå nærmest blitt allemannseie, og det kan resultere i at mange kommer til å benytte dette til registrering. Det vil derfor være behov for en standardisering av hele registreringsprosessen, herunder temakoding. Informasjon om de innsamlede dataene (metadata) bør i tillegg foreligge i en slik form at andre brukere umiddelbart kan ta stilling til om dataene er egnet for ulike formål