Mastery learning and the Hunter model as instructional improvement tools

The publication of reports such as The Nation At Risk , combined with the recent introduction of improved teacher salary legislation in Iowa which may be tied to accountability, point to the need for schools to improve before others take over the process. It seems anyone who has completed any schooling believes he or she can correct the inadequacies of the school. With such leadership waiting in the wings, the school must take steps to improve itself, preferably through research identified and proven techniques (Gersten & Guskey, 1985)

Energy system planning of Zero Emission Neighborhood in Bodø combined with hydrogen ferries

Prosjektet "ny by- ny flyplass" i Bodø har som mål å ombygge dagens flyplass til en mindre flyplass, og en nullutslippsbydel med en ny generasjon bygg som er miljøvennlige og energieffektive. 15000 nye hjem skal bli bygd og 20000 nye arbeidsplasser skal bli etablert. Dette er et pilotprosjekt for nullutslippsbydeler, målet med pilotprosjektet er å utvikle en urban og miljøvennlig bydel som minimerer energiforbruket og med null klimagassutslipp. Fornybare energikilder er nødvendige for å oppnå et lavutslippsamfunn, og reduksjon av karbonutslippet i transportsektoren er en viktig del for å nå målet om et lavutslippsamfunn. Sjøtransportsektoren er en viktig del av transportsektoren i Bodøområdet og har et stort reduksjonspotensial i forhold til klimagassutslipp. Hovedoppgaven til denne masteroppgaven er å undersøke valget av egnet energisystem for den nye nullutslippsbydelen i Bodø kombinert med hydrogenferger. Bydelen vil ha lokal kraftproduksjon i form av vindkraft og solkraft, og et system med hydrogenlager vil bli inkludert. Denne masteroppgaven bruker Matlab programmet windhydtool til å beregne størrelsen av energisystemet som skal dekke nullutslippsbydelen og tre ferger fra Bodø, en til Røst, en til Værøy og en til Moskenes. Fergene kjører to ganger om dagen, og om i sommermånedene juni, juli og august kjører de fire ganger om dagen på grunn av alle turistene som besøker området. Disse fergestekkene er de lengste og mest utfordrende i Norge, og de er for lange for elektriske batteri, derfor er hydrogen nyttet som drivstoff en god løsning. Vindturbiner, eller solcellepanel, eller en kombinasjon av begge teknologiene skal dekke bydelens elektrisitetsbehov og fergenes hydrogen behov. Systemet har lokal kraftproduksjon, men er koblet til strømnettet så kraft kan bli importert og eksportert når det trengs. Først er størrelsen og sammensetningen på byggningsmassen estimert og bydelens elektrisitetbehov estimert. Videre er fergenes hydrogenlast estimert for å kunne gjøre beregningene. Tre hovedscenarioer ble kjørt: en med bare elektrisitetslasten og med hydrogenlageret og brenselcellen, en med både elektrisitetslasten og hydrogenslasten og hydrogenlageret er bare brukt til hydrogenlasten, den siste med både elektrisitetslasten og hydrogenlasten og hydrogenlageret og brenselcellen. Tilslutt ble alle hovedscenarione kjørt hvor energibehovet ble dekket av: bare vindkraft, bare solkraft og en kombinasjon av 80 % vindkraft og 20 % solkraft. Resultatene viser hvordan fergenes hydrogenlast påvirker kraftbehovet. Det årlige hydrogenbehovet er 26,5 GWh, og elektrisitetlasten er 101,3 GWh. Hovedmålet til bydelen er null-energi målet, og bydelen skal bli så selvforsynt med energi som mulig. Scenarioet med både hydrogenlasten og elektrisitetslasten inkludert og som har den laveste importen av kraft fra strømnettet er scenarioet med 43500 kW installert vindkraft og 10900 kW installert solkraft. Importen av kraft for dette tilfellet er 37 GWh. En kombinasjon av vindkraft og solkraft gir en optimalisert løsning, dette er fordi vindkraftproduksjonen er høyest på vinteren når vindhastigheten er høyest og solkraftproduksjonen er høyest på sommeren når solinnstrålingen er størst. Denne løsningen bruker brenselcellen til å produsere elektrisitet til å dekke en del av bydelens elektrisitetsbehov

Selvmordsfare blant ungdom på sosiale medier

Selvmord blir sett på som et tabubelagt tema som er sterkt knyttet opp mot vonde følelser og ensomhet. Selvmord på sosiale medier har blitt en økende "trend" de siste årene, og ungdom er en utsatt gruppe brukere i dette nettverket. Hensikten med oppgaven min er å kaste lys på om sosiale medier kan skape selvmordsfare blant ungdom som brukere, og hvordan vi som samfunn kan bli bedre i den digitale verden. Oppgaven er bygget opp som en litterær oppgave hvor forskning og litteratur er innhentet fra allerede eksistrende kilder. Teorien i oppgaven baseres på den sosiologiske teorien til Emilé Durkheim om "Selvmordet" og Zygmunt Bauman sin teori om flytende modernitet. Konklusjonen viser at sårbar ungdom er den gruppen som deler selvmordsrealterte innlegg på sosiale medier. Mennesker som føler på ensomhet, dårlig integrering og en følelse av verdiløshet. Svært få av dem som deler selvskadende innhold tenker hvilken innvirkning det har på andre mennesker som blir vitne til det og gjerne påvirket av det. For de aller fleste er det selvskadende innholdet et rop om hjelp

Demand response in a short-term hydro-thermal multi market model.

Med den økende andelen av variable fornybare energikilder har behovet for mer balansering i nettet økt. Dette gjennom at disse forårsaker ubalanser i nettet ved at deres potensial for fleksibilitet er lavt og det samme med tregheten. I fremtiden vil det være et økende behov for fleksibilitet og kontrollerbarhet både på etterspørsel- og produksjonssiden med behov for prisprognoser for alle produkter. SINTEF Energy Research har utviklet en kortsiktig modell for prisprognosering, PriMod. Den optimaliserer kraftplanleggingen med en bedre tilnærming og beregner marginalkostnadene for alle fysiske produkter på en finere tidsskala. Fleksibiliteten på forbrukersiden er ennå ikke formulert her, men er et økende behov siden dette kan redusere prisene i systemet. Denne masteroppgaven undersøker effekten av prisbasert forbruksrespons gjennom ukentlig planlegging av vannkraftproduksjon i det nordiske systemet. Formålet er å modellere prisbasert forbruksrespons i PriMod med fokus på husholdninger for å fange opp dens påvirkning på systemet. Implementerte metoder er gradvis tilpasning av forbruk og demand side management med fokus på prisbasert forbruksrespons hvor pris justerer forbruk. De viktigste resultatene viser at prisbasert forbruksrespons vil redusere pris, forbruk i peak hours og forbruk når prisene i systemet og områdene er høyere enn kostnadene for kompensasjon for demand side management. Prisbasert forbruksrespons kan føre til en nedgang i investeringskostnader og lavere strømregninger. Det er sesongvariasjoner, hvor den største prisreduksjon er på vinteren med 1.68%, mens om sommeren og høsten er potensialet lik null på grunn av lave priser. Forskjell i reservoarnivåene har marginal effekt når det gjelder prisbasert forbruksrespons. Det var funnet at vannverdiene var variabelen som påvirket prisen her. Vannverdi ellers påvirkes indirekte av prisbasert forbruksrespons. Den avtar med det økende potensialet for forbruksrespons. Resultatene viser en marginal forskjell for sluttbrukere, men for samfunnet vil dette ha stor påvirkning grunnet reduksjon i nettleie og investeringskostnader. Forbruksrespons kan bidra i balansemarkedet med raskere reserve enn vannkraft. Så lenge forutsetning for forbruksrespons er godt formulert og testet kan det bli brukt i kraftmarkeder og kortsiktige prisprognoser

Upregulation of the lactate transporter monocarboxylate transporter 1 at the blood-brain barrier in a rat model of attention-deficit/hyperactivity disorder suggests hyperactivity could be a form of self-treatment

The energy deficit hypothesis of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) suggests that low lactate production by brain astrocytes causes the symptoms of the disorder. Astrocytes are the main producers of lactate in the brain; however, skeletal muscles can produce the most lactate in the body. The lactate production by skeletal muscles increases with physical activity, as does the expression of the lactate transporter monocarboxylate transporter 1 (MCT1) at the blood-brain barrier (BBB). We hypothesise that children with ADHD, by being hyperactive, increase lactate production by skeletal muscles and transport it into the brain to compensate for low supply by astrocytes. The aim of this study was to explore whether the level of MCT1 is altered in the brain in an animal model of ADHD. The MCT1 expression was quantified on hippocampal brain sections from the best available rat model of ADHD, i.e., the spontaneously hypertensive rat (SHR) (n=12), and the relevant control, the Wistar Kyoto rat (WKY) (n=12), by the use of quantitative immunofluorescence laser scanning microscopy and postembedding immunogold electron microscopy. The results revealed significantly higher levels of hippocampal MCT1 immunoreactivity in SHR compared to WKY, particularly at the BBB. These results indicate that lactate flux through MCT1 between the body and the brain could be upregulated in children with ADHD. This study adds to previous research suggesting hyperactivity may be beneficial in ADHD; Children with ADHD possibly display a hyperactive behaviour in order to raise skeletal muscle lactate production, MCT1 expression and flux over the BBB to supply the brain with lactate

Upregulation of the lactate transporter monocarboxylate transporter 1 at the blood-brain barrier in a rat model of attention-deficit/hyperactivity disorder suggests hyperactivity could be a form of self-treatment

The energy deficit hypothesis of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) suggests that low lactate production by brain astrocytes causes the symptoms of the disorder. Astrocytes are the main producers of lactate in the brain; however, skeletal muscles can produce the most lactate in the body. The lactate production by skeletal muscles increases with physical activity, as does the expression of the lactate transporter monocarboxylate transporter 1 (MCT1) at the blood-brain barrier (BBB). We hypothesise that children with ADHD, by being hyperactive, increase lactate production by skeletal muscles and transport it into the brain to compensate for low supply by astrocytes. The aim of this study was to explore whether the level of MCT1 is altered in the brain in an animal model of ADHD. The MCT1 expression was quantified on hippocampal brain sections from the best available rat model of ADHD, i.e., the spontaneously hypertensive rat (SHR) (n=12), and the relevant control, the Wistar Kyoto rat (WKY) (n=12), by the use of quantitative immunofluorescence laser scanning microscopy and postembedding immunogold electron microscopy. The results revealed significantly higher levels of hippocampal MCT1 immunoreactivity in SHR compared to WKY, particularly at the BBB. These results indicate that lactate flux through MCT1 between the body and the brain could be upregulated in children with ADHD. This study adds to previous research suggesting hyperactivity may be beneficial in ADHD; Children with ADHD possibly display a hyperactive behaviour in order to raise skeletal muscle lactate production, MCT1 expression and flux over the BBB to supply the brain with lactate