Undersøkelser av effekter på bunnfauna etter aluminiumsbehandlingen mot Gyrodactylus salaris Malmberg i Lærdalselva, 2005– 2006

Aluminiumsbehandlingene i Lærdalselva i 2005 og 2006 førte til en kraftig bestandsnedgang av den dominerende arten i elva, døgnfluen Baetis rhodani (Pictet), umiddelbart etter hver behandling. Denne arten er svært følsom for forsuring, og den viktigste indikatorarten på uforsurete forhold i klartvannselver i Norge. Analysene viste også at døgnfluene Ephemerella aurivilli (Bengtsson) og Heptagenia dalecarlica Bengtsson, og steinfluen Diura nanseni (Kempny) ble redusert etter behandlingene. Den førstnevnte er regnet som svært følsom for forsuring, mens de to andre er regnet som moderat følsomme. Alle disse artene opptrådte imidlertid spredt og relativt fåtallig, slik at det er usikkert hvor stor effekt behandlingene hadde på disse. B. rhodani hadde rekolonisert alle de behandlede lokalitetene ca. seks måneder etter siste behandling som foregikk om våren 2006, men den relative abundansen var fremdeles signifikant lavere på de behandlede lokalitetene enn på de ubehandlede. Før aluminiumsbehandlingene startet var det ingen forskjell i relativ abundans mellom de to lokalitetstypene. Denne langvarige effekten av behandling med surt aluminium har ikke blitt rapportert i de to andre studiene av metoden i Norge. Den seine rekoloniseringen av B. rhodani kan skyldes at Lærdalselva er regulert, og dermed ikke så utsatt for så sterke flommer som et uregulert vassdrag er. Effekten på bunnfaunaen ser også ut til å være sterkere etter aluminiumsbehandlingene i 2005– 2006, enn etter de to behandlingene med rotenon i Lærdalselva i 1997. Dette kan skyldes at hovedbehandlingen med rotenon forgikk mens store deler av bunndyrene hadde klekket og var ute av elva. Alle behandlingene med aluminium foregikk på tidspunkt da det var lite eller ingen klekking i elva. Vårbehandlingen med rotenon i 1997 indikerer imidlertid at 14 dagers aluminiums-behandling er en kraftigere belastning på bunndyrsamfunnet enn en behandling med rotenon.Fylkesmannen i Sogn og Fjordane & Direktoratet for Naturforvaltnin

Undersøkelser av effekter på bunnfauna etter aluminiumsbehandlingen mot Gyrodactylus salaris Malmberg i Lærdalselva, 2005– 2006

Aluminiumsbehandlingene i Lærdalselva i 2005 og 2006 førte til en kraftig bestandsnedgang av den dominerende arten i elva, døgnfluen Baetis rhodani (Pictet), umiddelbart etter hver behandling. Denne arten er svært følsom for forsuring, og den viktigste indikatorarten på uforsurete forhold i klartvannselver i Norge. Analysene viste også at døgnfluene Ephemerella aurivilli (Bengtsson) og Heptagenia dalecarlica Bengtsson, og steinfluen Diura nanseni (Kempny) ble redusert etter behandlingene. Den førstnevnte er regnet som svært følsom for forsuring, mens de to andre er regnet som moderat følsomme. Alle disse artene opptrådte imidlertid spredt og relativt fåtallig, slik at det er usikkert hvor stor effekt behandlingene hadde på disse. B. rhodani hadde rekolonisert alle de behandlede lokalitetene ca. seks måneder etter siste behandling som foregikk om våren 2006, men den relative abundansen var fremdeles signifikant lavere på de behandlede lokalitetene enn på de ubehandlede. Før aluminiumsbehandlingene startet var det ingen forskjell i relativ abundans mellom de to lokalitetstypene. Denne langvarige effekten av behandling med surt aluminium har ikke blitt rapportert i de to andre studiene av metoden i Norge. Den seine rekoloniseringen av B. rhodani kan skyldes at Lærdalselva er regulert, og dermed ikke så utsatt for så sterke flommer som et uregulert vassdrag er. Effekten på bunnfaunaen ser også ut til å være sterkere etter aluminiumsbehandlingene i 2005– 2006, enn etter de to behandlingene med rotenon i Lærdalselva i 1997. Dette kan skyldes at hovedbehandlingen med rotenon forgikk mens store deler av bunndyrene hadde klekket og var ute av elva. Alle behandlingene med aluminium foregikk på tidspunkt da det var lite eller ingen klekking i elva. Vårbehandlingen med rotenon i 1997 indikerer imidlertid at 14 dagers aluminiums-behandling er en kraftigere belastning på bunndyrsamfunnet enn en behandling med rotenon

When to switch from simple random to probability-based sampling in mapping and monitoring of rare habitats and species?

Many habitats and species of conservation concern are too rare to be adequately represented in a simple random sample of observation units, e.g., for monitoring purposes. Here, we explore possibilities and limitations of a promising alternative approach, probability-based sampling, by which the probability of being sampled is a function of the predicted probability of occurrence in a potential sampling unit. We compare probability-based vs. random sampling for rare and common target phenomena by simulating variables at three nested sample levels allowing investigation of, e.g., presence or absence of a habitat, presence or abundance of a species in the habitat, and properties of this species, and by deriving theoretical limits for the different sampling designs based on a priori knowledge of the properties of the system. We show that the lower limit for target prevalence, allowing for reliable estimation of its properties, can be expressed as a function of the acceptable precision, the sampling effort and variable parameters. The simulations confirm these theoretically derived lower prevalence limits. As expected, lower demands on precision and higher sampling effort allow investigation of rarer and less predictable phenomena. Probability-based sampling gives sufficiently precise estimates for phenomena with prevalence several orders of magnitude lower than simple random sampling, as well as more precise estimates for common phenomena. This suggests a substantial unrealized potential for the use of probability-based sampling in biodiversity and conservation studies. We demonstrate how our results can be applied in sampling design for veteran oaks with many rare and threatened beetles