Despina Stratigakos Hitler’s Northern Utopia. Building the new order in occupied Norway Norsk utgave: Hitlers norske drøm. Nazismens ariske utstillingsvindu Princeton University Press, Princeton og Oxford 2020, 352 s. Vega forlag, Oslo 2021, 327 s

I minnelandskapene etter den tyske okkupasjonen av Norge stiller først og fremst sporene i betong og jern seg til skue for oss. Festningsverkene og jernbanene har særlig hatt evnen til å fange forfatteres interesse når studiet av okkupasjonsmaktens byggeprogram står på dagsordenen. I sin siste bok, som nå også foreligger i norsk oversettelse, bemerker den kanadiske arkitekturhistorikeren Despina Stratigakos at det Adolf Hitler så i Norge, gikk hinsides militærfortene. Selv velger hun å se forbi prosjektene som manifesterte seg i tykk betong og lange skinneganger i årene 1940–1945, bygget for å styrke Wehrmachts infrastruktur og defensive evne til å møte en eventuell alliert landgang

Modern heroes : an exploratory study of Norwegian leader talents

In this paper we ask: “What drives and enables Norwegian Leader Talents, and what virtues do they value?” Based on ten qualitative interviews with leader talents identified by E24.no’s 2010 Top 100 Leader Talents ranking and a theoretical background of Positive Psychology, motivational theories and philosophy we find that these Norwegian Leader Talents can be seen as Modern Heroes. They are in principal reflecting Aristotelian virtues such as Courage and Wisdom. They seem not to have grand plans, or value strengths representing the virtue of transcendence. Instead they are driven by gratification and the good life. People are important both as a source of happiness as well as an enabling force, especially in form of strong leaders who have lifted up and given them responsibility early on

Tvangsstyringen av arbeidslivet under hakekorset 1940–1945

Mens arbeidsløshet hadde vært et større problem i Norge gjennom mellomkrigstiden og frem til 1940, ble arbeidskraftmangel et alvorlig problem for den tyske okkupasjonsmakten i årene som fulgte. Artikkelen tar for seg hvordan okkupasjonsmakten i samspill med Nasjonal Samling og norsk statsforvaltning tvangsregulerte arbeidslivet for å forsyne tyske arbeidsplasser i Norge med norske arbeidere da det ganske tidlig i okkupasjonen ble slutt på den store tilstrømningen av frivillige nordmenn. Ved hjelp av lovgivning innført av NS-myndighetene ble 50 000–60 000 nordmenn fra høsten 1940 tvangsutskrevet til arbeid for tyskerne. Gjennom en avtale som okkupasjonsmyndighetene tvang frem mellom Norges Arbeidsgiverforening og LO, ble dessuten lønnsnivået for bygg- og anleggsarbeid presset kraftig ned. Bakgrunnen var at lønnsutgiftene til det betydelige antallet norske arbeidere ved tyske anlegg, betalt gjennom uttak fra Norges Bank, ikke skulle bli en belastning for okkupasjonsøkonomien. Tvangsutskrivningene fikk etter hvert fellesbetegnelsen «Nasjonal arbeidsinnsats». De pågikk i lange perioder i stillhet, med vesentlige unntak av to større mobiliseringsaksjoner våren 1943 og våren 1944, som begge endte mer eller mindre i fiaskoer. Da det var gått så langt, fikk også den norske motstandsbevegelsens aksjoner innvirkning på okkupasjonsmaktens hell med å bruke prosjektet «Nasjonal arbeidsinnsats» til å bøte på egen arbeidskraftmangel. Tross de tyske okkupasjonsmyndighetenes motforestillinger fra sommeren 1944 valgte NS-myndighetene å videreføre «Nasjonal arbeidsinnsats» like inn i 1945. De norske tvangsarbeiderne i Norge under den andre verdenskrig er i det store og hele en glemt gruppe i norsk historieskrivning

Tvangsstyringen av arbeidslivet under hakekorset 1940–1945

Mens arbeidsløshet hadde vært et større problem i Norge gjennom mellomkrigstiden og frem til 1940, ble arbeidskraftmangel et alvorlig problem for den tyske okkupasjonsmakten i årene som fulgte. Artikkelen tar for seg hvordan okkupasjonsmakten i samspill med Nasjonal Samling og norsk statsforvaltning tvangsregulerte arbeidslivet for å forsyne tyske arbeidsplasser i Norge med norske arbeidere da det ganske tidlig i okkupasjonen ble slutt på den store tilstrømningen av frivillige nordmenn. Ved hjelp av lovgivning innført av NS-myndighetene ble 50 000–60 000 nordmenn fra høsten 1940 tvangsutskrevet til arbeid for tyskerne. Gjennom en avtale som okkupasjonsmyndighetene tvang frem mellom Norges Arbeidsgiverforening og LO, ble dessuten lønnsnivået for bygg- og anleggsarbeid presset kraftig ned. Bakgrunnen var at lønnsutgiftene til det betydelige antallet norske arbeidere ved tyske anlegg, betalt gjennom uttak fra Norges Bank, ikke skulle bli en belastning for okkupasjonsøkonomien. Tvangsutskrivningene fikk etter hvert fellesbetegnelsen «Nasjonal arbeidsinnsats». De pågikk i lange perioder i stillhet, med vesentlige unntak av to større mobiliseringsaksjoner våren 1943 og våren 1944, som begge endte mer eller mindre i fiaskoer. Da det var gått så langt, fikk også den norske motstandsbevegelsens aksjoner innvirkning på okkupasjonsmaktens hell med å bruke prosjektet «Nasjonal arbeidsinnsats» til å bøte på egen arbeidskraftmangel. Tross de tyske okkupasjonsmyndighetenes motforestillinger fra sommeren 1944 valgte NS-myndighetene å videreføre «Nasjonal arbeidsinnsats» like inn i 1945. De norske tvangsarbeiderne i Norge under den andre verdenskrig er i det store og hele en glemt gruppe i norsk historieskrivning

Fangenskap og tvangsarbeid i det tyskokkuperte Norge 1940–1945. En historiografisk gjennomgang

Til tross for at det norske bokmarkedet vitnet om en konstant sterk interesse for temaet Norge under den andre verdenskrig, var faghistorikeres bidrag til historiografien heller fåtallige. Og slik fortsatte det til inn på 1970-tallet. Okkupasjonstidens fangehistorie var nærmest utelukkende et domene for populærhistoriske tilnærminger, der mange av utgivelsene var erindringsbaserte, gjerne også skrevet av menn som hadde vært fanger selv. Da var det norske fangers historier som ble skildret. Det store mindretallet fanger fra utlandet, hentet til Norge for å arbeide for den tyske okkupasjonsmakten, ble bare gjenstand for sporadisk interesse og da ikke fra faghistorikerne, et forhold som dels knytter seg til et vanskelig tilgjengelig kildetilfang. Oversiktsverkene om Norges krigsår gjenspeilte marginaliseringen av dem. Først på 1980-tallet begynte de første større arbeidene om sovjetiske krigsfanger og jugoslaviske fanger å materialisere seg, men disse var signert utenlandske historikere. I det påfølgende tiåret, på en tid da en rekke marginaliserte grupper i det tyskokkuperte Norge ble løftet frem i lyset, kunne bare en beskjeden interesse blant historikere for å studere de utenlandske fangene spores. Heller ikke et par tyngre studier av jugoslaviske fanger og polske tvangsarbeidere ble oversatt til norsk. Det store gjennombruddet fant først sted på 2000-tallet, i etterkant av en forsterket internasjonal forskningsinteresse for Nazi-Tysklands tvangsarbeidshistorie. På 2010-tallet fulgte norske universiteter opp med større forskningsprosjekter der okkupasjonsmaktens forhold til fanger og tvangsarbeidere ble belyst. Flere faghistoriske bøker som tar for seg norske fanger i Norge har de to siste tiårene sett dagens lys, selv om et samlende oversiktsverk om denne gruppen stadig mangler

Education, Democracy and Digital Media

Social scientists have often claimed that the reason for the well-known and widespread phenomenon of juvenile political apathy is their thorough exclusion from actual democratic politics. Politics does not speak their language, nor do they speak the language of politicians. Therefore, the youth’s views and interests are not represented to any significant degree within or by the existing institutions. The question arises of how to reconnect the youth to politics. New media technology has this potential. The project "Youth in the Centre", discussed in the paper, shows how new media technology can be adopted in schools for the purpose of bringing up a new generation of active democratic citizens

Einsatzgruppe Wiking og kampen om arbeidskraften 1942–1945

God tilgang på arbeidskraft var avgjørende for at Organisation Todt (OT) skulle kunne gjennomføre det ambisiøse byggeprogrammet for den tyske okkupasjonsmakten i Norge. Foruten nordmenn ble utenlandsk arbeidskraft av flere forskjellige kategorier, frie som fanger, sendt sjøveien til Norge. Mennesketransportene begynte våren 1942 og fortsatte til høsten 1944. Artikkelen viser hvilke vurderinger av arbeidskraftbehovet som ga støtet til disse transportene, hvilke avvik det var mellom ønskede antall og faktiske antall arbeidere, samt hvilke tyske institusjoner som hadde en styrende hånd i prosessene som tilførte Einsatzgruppe Wiking godt over 100 000 arbeidere.publishedVersionThis article is downloaded from www.idunn.no. © 2018 Author(s). This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0 License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/)

Hvordan opplever kvinner senskader etter behandling av livmorhalskreft?

Bakgrunn: I 2017 ble 316 kvinner rammet av livmorhalskreft, det er den tredje mest vanlige kreftformen for kvinner på verdensbasis. Hensikt: Hensikten med studien er å få innblikk i hvordan kvinner som har gjennomgått behandling for livmorhalskreft opplever senskader, og hvordan det påvirker livet og hverdagen. Metode: Metoden som er brukt er systematisk litteraturstudie, der det er valgt ut 8 kvalitative forskningsartikler. Evans innholdsanalyse ble benyttet for å analysere artiklene og kategorisere funn. Resultat: De fleste kvinnene opplevde en rekke negative senskader som hadde stor innvirkning på livet som kreftfri. Det ble rapportert om fysiske senskader som urologiske og gastrointestinale problemer, samt psykiske, sosiale, seksuelle senskader. Noen av kvinnene sier de opplevde en ny verdsettelse av livet, og takknemlighet for det de opplevde. Det ble også rapportert om dårlig og ufullstendig informasjon fra helsepersonell, hvor kvinnene opplevde å ikke bli sett og forstått. Konklusjon: Det viste seg at kvinnene opplevde en rekke ulike psykiske, fysiske og psykososiale senskader, alle disse påvirket hverandre. De opplevde også mangel på informasjon, tid og støtte fra helsepersonell. Kvinnens hverdag ble endret på grunn av senskadene