Amphibians in a blue-green infrastructure stream on the NMBU campus

Amphibians are the most threatened vertebrate group globally, facing high rates of decline and extinction, with habitat loss and degradation being the largest threat. Infrastructure development and urbanisation is a large driver of this decline, destroying both terrestrial and aquatic habitats and changing catchment hydrology. Blue-Green Infrastructures (BGIs) reintroduce natural elements into urban environments and are increasingly used to mitigate these impacts. BGIs create habitats for a range of organism groups and might provide an opportunity to create habitat for species of conservation concern. The aim of my thesis was to investigate if blue-green infrastructures can support amphibian populations. To this end, I studied the amphibians in a “blue-green stream” that was recently constructed on the campus of the Norwegian University of Life Sciences in Ås, Norway. Observational and trapping methods were used to identify resident amphibian species. Additionally, artificial macrophytes were constructed to test their suitability for oviposition by the smooth newt (Lissotriton vulgaris). Furthermore, water temperature was measured, and the crustacean community was sampled and analyzed to identify potential constraints on amphibian presence. The common toad (Bufo bufo), common frog (Rana temporaria), and smooth newt were found to be reproducing in the stream system. No newt eggs were found on the artificial macrophytes, however larvae were found in one of the ponds. The resident species are generalists and none of the three red-listed species were found. Fish presence, water temperature and food availability might be limiting occurrence in some parts of the stream. The red listed species moor frog (Rana arvalis), great crested newt (Triturus cristatus), was absent and their occurrence might be limited by a lack of source population, suitable terrestrial habitat, migration barriers, and unsuitable stream design. However, the moor frog and great crested newt have been found in more urban settings elsewhere and therefore should be able to colonise blue-green infrastructures, provided they are suitably designed. The Norwegian population of the red listed pool frog (Pelophylax lessonae) is small (<50 individuals) and only present in a few ponds in close proximity in Agder county (approximately 180 km southwest of Ås). The species is therefore not relevant to this study

Vertebrates...and the conflicts in public image

The author explores human perceptions, as influenced by words and the images they conjure in the human brain. People worldwide have formed strong images relating to our environment, both positive and negative: beauty and splendor vs. struggle, plague, and ills. Such a conflict is just beginning between two opposing philosophies concern vertebrates: one, their management completely for the benefit of man; the other, quoting civilization’s threat to the beauty and even existence of high animals. Both viewpoints are unacceptable. When these two viewpoints meet, pest control will be under the giant floodlights of public opinion

Nærområdeinitiativet i NATO, : - embetsverkets rolle i utformingen av norsk sikkerhetspolitikk

I norsk utenrikspolitikk slås det fast at Norge ikke står overfor noen eksistensiell trussel i dag (St. melding, 15 2008-2009:3.0; Prop.73 S 2011-2012). Samtidig kommer det klart frem at klassiske, territorielle sikkerhetstrusler og utfordringer ikke har mistet sin relevans. Videreutvikling og styrking av NATO-alliansen er derfor avgjørende for Norges interesser. Denne studien er en kvalitativ casestudie av nærområdeinitiativet, et norsk sikkerhetspolitisk initiativ rettet mot NATO, lansert i 2008. Nærområdeinitiativet er et forsøk på å sette fokus på sikkerhetspolitiske utfordringer innenfor alliansens geografiske områder, og tilstøtende territorium. Studien fokuserer på de interne prosessene i utformingen av nærområdeinitiativet sentrert rundt embetsverkets/byråkratiets rolle. Hovedgrunnlaget for datamaterialet baserer seg på semistrukturerte eliteintervjuer med toppbyråkrater i FD og UD. Tema blir belyst ved hjelp av to separate, komplementære analyser. Analyse 1 er konsentrert rundt byråkratiet i FD. Analysen viser at byråkratiets rolle er viktig i arbeidet med nærområdeinitiativet og at datamaterialet peker på at nærområdeinitiativet har sitt opphav i byråkratiet. Byråkratenes mulighet til å påvirke politikkutformingen ser likevel ut til å være begrenset av godkjenning fra politisk ledelse. Analyse 2 tar for seg forholdet mellom FD og UD i arbeidet med nærområdeinitiativet. Analysen viser at det finnes ulik situasjonsforståelse og ulik tilnærming til sikkerhetspolitikk i de to departementene. Dette kommer til uttrykk i arbeidet med nærområdeinitiativet. Kartlegging av prosesser rundt nærområdeinitiativet viser interessemotsetninger mellom departementene, dette gjelder også innad i UD. Til tross for ulik situasjonsforståelse, interessemotsetninger og ulik tilnærming til nærområdeinitiativet, ser det likevel ut til at det er stor enighet mellom de to departementene om hovedlinjene i norsk sikkerhetspolitikk. Analysen illustrerer at synet på staten som en enhetlig aktør er problematisk. Gjennom å åpne opp den ”svarte boksen” og fokusere på byråkratiets rolle i politikkutformingen rundt nærområdeinitiativet, ser vi at staten utgjør en kompleks arena for utforming av sikkerhetspolitikk

"særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik" : En empirisk undersøkelse av fag- og språkopplæring for ungdom fra språklige minoriteter.

PROBLEMSTILLING: Hvordan tilpasses språk– og fagopplæring for elever i en mottaksklasse for ungdom, og i hvilken grad er dette forståelig opplæring? Prosessen har tatt utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: 1) Hva kjennetegner den praktiske organiseringen av mottaksklasser? 2) Hvilke lærekrefter, læremidler, metoder, undervisningsopplegg og resultater kjennetegner en mottaksklasse? 3) Hvilke pedagogiske ideer gjør seg gjeldende når det gjelder mottaksklasser? METODE: Studien er en empirisk undersøkelse av hvordan opplæringen for elever i en mottaksklasse er organisert og hva dets innhold er. Metodene for å samle data har vært deltagende observasjon, intervjuer og dokumentanalyse. Metodene diskuteres i lys av teorier om klasseromsforskning. DATA: Innsamling av data skjedde høsten 2006. Nedtegnelser av observasjoner, samtaler og refleksjoner er gjort gjennom hele feltstudien. Intervjuene av lærere og ledelse ble tatt opp på bånd og transkribert. Transkriberingen av intervjuene med lærerne ble sendt tilbake til lærerne for gjennomsyn og godkjenning. Data drøftes opp mot teorier om tospråklighet. RESULTATER: Opplæringsloven § 2-8 sier at særskilt norskopplæring skal legge til rette for at elever i mottaksklasser skal lære seg norsk inntil de har gode nok ferdigheter til å følge undervisning i ordinære klasser. Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring kan ”om nødvendig” tilbys. I den undersøkte mottaksklassen følger de hovedsaklig prinsippet om særskilt norskopplæring. Lærerne i mottaksklassen er opptatt av å ivareta elevene på best mulig måte, både sosialt og faglig. Likevel gir språkutfordringer, heterogen elevgruppe og rullerende opptak utfordringer i forhold til å fremme tilpasset og forståelig opplæring. Tospråklighetens positive påvirkning på kognitiv og sosial utvikling ivaretas ikke gjennom opplæringslovens § 2-8. Paragrafen er ment å sikre elever fra språklige minoriteter deres krav og rettigheter som omhandler språkopplæring. Paragrafen inngår i et syn der elevens bakgrunnskunnskaper og tidligere erfaringer langt på vei ignoreres. I mottaksklassen var det fokus på å utvikle både muntlige og skriftlige ferdigheter i norsk. Opplæringen skjer i egen klasse og ikke sammen med andre elever fra andre klasser. Elevene i klassen var sporadisk sammen med andre norsktalende i friminuttene. Samhandling med andre norsktalende fremmer begrepsutvikling og integrering. Det krever samarbeid mellom lærere og ledelse for å tilrettelegge pedagogiske og sosiale situasjoner. Å tilpasse opplæring for elever som har mellom 2-3 år og 9 år tidligere skolegang er en utfordring i forhold til å utvikle akademiske begreper. Dette gir utfordringer i forhold til bruk av opplæringsspråk, klasseromspraksis og læremidler

Democracy in schools: qualitative analysis of pupils’ experiences of democracy in the context of the Norwegian school

A limited number of empirical studies have explored pupils’ democratic practice and the direct experiences of school children using a qualitative approach. The aim of the present study has been to analyse pupils’ experiences of the practice of democratic rights in the context of the Norwegian school. The study adopts a qualitative methodology, using semi-structured interviews with pupils. Three prominent school arenas were focused on: the mandatory pupil-teacher dialogue, the pupil council and classroom discussions. Three main markers of democracy have been used in the data analysis: contextual openness, participation and the ability to engage in democratic discussions. The findings reveal that all three markers of democracy, although variously distributed, were visible in these school arenas. The findings in the study are discussed in terms of implications for the development of pupils’ future democratic competencies and the educational mandate schools have in preparing young people for adult participation in society.publishedVersionPaid open acces

Challenges of Mainstreaming Telecare. Exploring Actualization of Telecare Affordances in Home Care Services

Application of telecare has received increased attention as a means to address the future care needs in home care services. However, the uptake of telecare has been slow and fewer solutions than expected have been implemented. Healthcare employees’ perspectives on telecare and organizational issues have not received appropriate attention in earlier research. There is a need to understand the challenges related to telecare services. Through the lens of affordance theory, the present study aims to explore municipal employees` experiences of TCS. The study contributes to affordance theory by developing an understanding of the collective actualization process. Focus group interviews were conducted with 26 employees involved in telecare services in eight municipalities in Southern Norway. Findings reveal that successful actualization of the seven perceived telecare affordances required involvement of several actors, new ways of working and close cooperation within the municipalities across units and disciplines. Furthermore, the actualization process was strongly influenced by contextual factors. The most prominent factors included anchoring and cooperation, competence and knowledge, and routines and follow-up. Findings indicate that specific focus on these factors is needed in order to succeed with mainstreaming of telecare in home care services

Syntactic and semantic aspects of some verbs of motion and location in Äiwoo

This thesis studies verbs used in locative sentences in Äiwoo. When describing the location of inanimate entities, speakers of Äiwoo must choose either the existential verb or a proper posture verb. Judging from data collected through elicitation tests, posture verbs are used to describe objects with a spatial configuration, orientation, and elongation which resembles the postures of human beings and animals described by the same verbs. This conforms to data from several other languages, and supports the view that the use of posture verbs to describe inanimate entities is a metaphorical extension of the use of the same verbs to describe human and animal posture. The existential verb is used when a posture verb is not applicable. There are also verbs encoding motion and the path of the movement. Morphological causative transitive verb forms can be derived from some of the posture and motion and path verbs. The causative meaning of verbs that do not form morphological causatives are described by lexical causatives. Posture verbs, causative verbs, and motion and path verbs combine in serial verb constructions on the nuclear and core layer of the clause structure. The distribution and function of the different types of verbs combined in a nuclear layer serial verb construction can be described in terms of positional slots. Two or three verbs can combine in nuclear layer serial verb constructions, where the initial verb carries the main meaning, modified by the second and third verb. Verbs combined in core layer serial verb constructions can either share one or both arguments

Styringsmessige forskjeller i små og store prosjekter"

Masteroppgave i økonomi og administrasjon - Universitetet i Agder 2011Prosjektarbeid som arbeidsform har blitt mer og mer populært de senere årene. Dette har følgelig ført til at dannelsen av små prosjekter har økt. Av den grunn har jeg valgt å ta et nærmere blikk på hva forskjellen består i mellom små og store prosjekter. Studiene har vist at små prosjekter har større fleksibilitet enn store prosjekter. Dette på grunn av færre antall deltakere og mindre økonomiske rammer. Jeg har valgt å fokusere på hva de styringsmessige forskjellene består i mellom små og store prosjekter. For å beskrive forskjellene på en god måte tok jeg i bruk en modell som er bundet sammen av forskjellige modeller og tilnærminger fra litteraturen. Hensikten med modellen er å vise de styringsmessige forskjellene gjennom prosjektets faser. Analysen av datamaterialet er bygd opp ved å tolke resultatene fra intervjuene og sette dem opp mot oppgavens teoretiske grunnlag. Små prosjekter kjennetegnes ved en kortere varighet enn større prosjekter. Kortere varighet vil ha innvirkning på deltakernes roller i prosjektet. Prosjektleder og teammedlemmene jobber ofte på deltid samt at rollebeskrivelsene ofte er uklare. Budsjettene og fremdriftsplanene vil ofte være uavklarte og tilfeldige. Siden det er få deltakere vil ofte ansvaret være fordelt på få personer, der viktige avgjørelser ofte blir tatt på stående fot av enkelt personer. Dette støttes opp av intervjuobjektene i min studie. Små prosjekter vil få en rekke fordeler i forhold til de store prosjektene. Det er ikke behov for detaljerte planer for gjennomføringen i samme grad som i store prosjekter, og fleksibilitet innefor rammebetingelsene blir prioritert. Når færre aktører er involvert er det mindre behov for formelle, detaljerte kontrakter, som igjen vil bidra med færre konfliktområder. Endringene som kan oppstå i et lite prosjekt vil ikke skape de samme ringvirkningene som i større prosjekter. Avslutningsvis er det verdt å nevne at enkelte likhetstrekk forligger ettersom en del større prosjekter ofte struktureres som mange små

Caring by Telecare? A Hermeneutic Study of Experiences among Older Adults and Their Family Caregivers

Author's accepted manuscript.This is the peer reviewed version of the following article: Karlsen, C., Moe, C. E., Haraldstad, K. & Thygesen, E. (2018). Caring by telecare? A hermeneutic study of experiences among older adults and their family caregivers. Journal of Clinical Nursing, 28(7-8), 1300-1313., which has been published in final form at https://doi.org/10.1111/jocn.14744. This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Use of Self-Archived Versions.acceptedVersio