No country for old men? Increasing the retirement age in the Armed Forces

An ageing workforce due to low fertility rates and higher life expectancies challenges modern industrialized economies. To secure economic welfare and the balance of public budgets, governments worldwide implement reforms to increase the retirement age. This trend towards higher retirement age confronts a defense sector that for centuries has been in search of an age structure characterized by ‘youth and vigor’. We study the economic gains to society from increasing the special retirement age for military personnel in the Norwegian Armed Forces. By combining the literatures on pension, personnel, and military economics, we identify mechanisms crucial to the outcome of a special retirement age reform. Monte Carlo simulation is applied to illustrate the potential impact on the economic net gains of uncertain variables. We find that an increase in the retirement age provides substantial net benefits to society, even under fairly negative assumptions about the consequences for retention, motivation and efforts, and the value of elderly personnel in the Armed Forces

No country for old men? Increasing the retirement age in the Armed Forces

An ageing workforce due to low fertility rates and higher life expectancies challenges modern industrialized economies. To secure economic welfare and the balance of public budgets, governments worldwide implement reforms to increase the retirement age. This trend towards higher retirement age confronts a defense sector that for centuries has been in search of an age structure characterized by ‘youth and vigor’. We study the economic gains to society from increasing the special retirement age for military personnel in the Norwegian Armed Forces. By combining the literatures on pension, personnel, and military economics, we identify mechanisms crucial to the outcome of a special retirement age reform. Monte Carlo simulation is applied to illustrate the potential impact on the economic net gains of uncertain variables. We find that an increase in the retirement age provides substantial net benefits to society, even under fairly negative assumptions about the consequences for retention, motivation and efforts, and the value of elderly personnel in the Armed Forces

Konkurranse i finansmarkedet : karakterisering av konkurransen i markedet for lån med pant i bolig

Torbjørn Hanson Konkurranse i finansmarkedet: Karakterisering av konkurransen i markedet for lån med pant i bolig. Denne oppgaven tar for seg en karakterisering av konkurranse i finansmarkedet, nærmere bestemt i markedet for lån med pant i bolig. Av litteraturens mange innfallsvinkler til analyse av konkurranse, skal jeg fokuserer på aktørenes strategiske opptreden i oligopolistiske omgivelser, i tillegg til å sette ulike mål for markedsstruktur opp mot hverandre. Nyere litteratur har testet for konkurranse og struktur hvor oligopolistiske banker produserer utlån for flere markeder (Berg og Kim, 1998). Foruten pris og mengde som strategisk variabel i konkurranse, er det gjort forskning hvor filialnett inngår som strategisk variabel (Kim og Vale, 2001). Der hvor denne oppgaven skiller seg fra tidligere empiriske bankstudier er den strenge avgrensningen av det relevante markedet. I oppgaven er det relevante markedet avgrenset til markedet for lån med pant i bolig. Gevinsten ved denne avgrensingen er det aktuelle markedets homogenitet. Her som i mange tidligere studier av oligopolistiske banker bygger modellene på en forutsetning om produksjon av homogene produkter. Lån med pant i bolig utgjør en relativt liten risiko for bankene og problemet med asymmetrisk informasjon er dermed sterkt begrenset. Låntakerne står da overfor et tilnærmet homogent gode og kan med relativt lave kostnader fritt velge blant banker. Til sammenligning er bankoutput definert i nyere forskning som dollarverdi av aktiva (Shaffer, 1993), lån til îretailî og îcommercialî sektor (Berg og Kim, 1998), og investeringer, boliglån og andre lån (Berg og Kim, 1994). 2 Oppgaven tar i hovedsak for seg to tilnærmelser til hvordan måle konkurranse i et marked, SCP-paradigmet og konjektural variasjon. SCP-paradigmet ser på sammenhengen mellom struktur og markedsform, mens konjektural variasjon ser på bankenes faktiske handlinger og plasserer markedet deretter i dimensjonen monopol til perfekt konkurranse. Markedskonsentrasjon er et mål som brukes for å beskrive strukturen i markedet. Konsentrasjonen målt ved Herfindahlindeksen tilsier en svekkelse av konkurransen fra 1996 til 1999. Fra 1999 til 2002 styrker den seg igjen, før den de to siste årene reduseres relativt betydelig. I et forsøk på å teste hypotesen bak SCP-paradigmet, er det i oppgaven testet økonometrisk for sammenhengen mellom konsentrasjon og ulike mål for markedsmakt. Jeg finner ingen bevis i de empiriske dataene for en sammenheng mellom bankenes marginer i form av utlånsmargin, for lån med pant i bolig, eller innskuddsmargin og konsentrasjonen gitt ved Herfindahlindeksen. Videre finner jeg at markedsmakt definert som differansen mellom utlånsrente for lån med pant i bolig og funding, synker med økning i markedskonsentrasjonen både for hele markedet og for de fire største bankene i markedet. Utviklingen i utlånsrenten for lån med pant i bolig ser ut til å ha en omvendt utvikling enn hva som er tilfelle for konsentrasjonen. Dette kan skyldes en økt konkurranse fra utenlandske banker som følge av at EØS-avtalen gjorde det mulig med etablering av filialer over landegrensene. Modellen for konjektural variasjon tar høyde for at en bank kan ha forventninger om hvordan andre banker vil møte en egen marginal økning i utlånsmengden. Estimering av modellen for perioden 1996-2004 gir resultater som tyder på at bankene først i perioden forventet en aggressiv respons på egen marginal økning i utlån, slik at en gjennomsnittlig bank i praksis handlet passivt og markedet bar preg av mangel på konkurranse. Dernest kommer to år hvor det ikke er statistisk grunnlag for å kunne si at bankene tar høyde for reaksjoner fra sine rivaler. Resten av perioden handler bankene aggressivt og markedsformen heller mot perfekt konkurranse. Konjekturalparametrene i perioden 2001-2003 tilsier at konkurransen holder seg konstant, før den øker signifikant fra 2003 til 2004, noe som kan synes å være i strid med en konklusjon trukket på bakgrunn av SCP-paradigmet og utviklingen i Herfindahlindeksen. Programpakkene som er brukt under beregningene er PcGive og Matlab

Four essays on military economics: Efficiency, trust and risk preferences in the armed forces

Forsvaret er en vesentlig aktør i de fleste vestlige land. Forsvarsbudsjettenes relativt store og stigende andel av mange lands brutto nasjonalprodukt (BNP) understreker dette. Videre er forsvarssektoren en stor aktør på arbeidsmarkedet, og skal speile det samfunnet det er satt til å forsvare. Det betyr at Forsvaret kan representere en unik mulighet til å studere ulike virkninger av mangfold i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Første del av avhandlingen tar for seg hvordan vi kan vurdere om Forsvaret bruker sine ressurser effektivt. I del to benyttes mangfoldet i Forsvaret til å studere tillit mellom en etnisk majoritet og minoritet, i tillegg til kjønnsgapet i holdning til risiko. I kapittel 1 utvikles metoder for å måle effektivitet og produktivitet i operative avdelinger i Forsvaret. Det gjør det for første gang mulig å studere effektiviteten i kjernevirksomheten av et lands forsvar ved hjelp av avanserte metoder. Dette brukes til å vise produktivitetsutviklingen i det norske Heimevernet. Resultatene indikerer økt produktivitet i en periode hvor heimevernsdistriktene stod overfor et press for lavere ressursbruk. Effektivitets- og produktivitetsmålinger indikerer om Forsvaret «gjør tingene riktig». I kapittel 2 tas analysen ett steg videre for å vurdere om Forsvaret også «gjør de riktige tingene». Med andre ord studeres det om prioriteringen mellom Forsvarets avdelinger er riktig når forsvarsbudsjettet skal omsettes i øvings- og treningsaktivitet. Resultatene tyder på at politikerne, i løpet av de fire årene analysen dekker (2008-2011), blir mindre flinke til å prioritere riktig for at Forsvarets oppgaver skal løses best mulig. Videre synes politikerne å prioritere relativt små konfliktscenarioer som krever rask responstid foran et stort og komplekst scenario, som både innebærer lengre reaksjonstid og har lavere sannsynlighet for å inntreffe. I kapittel 3 studeres det hvordan en majoritetsgruppes tillit til minoriteter påvirkes av tett kontakt med en minoritetsgruppe. Nærmere bestemt gjennomføres det et eksperiment hvor noen soldater med norsk etnisitet bor og jobber sammen med soldater som har innvandrerbakgrunn, mens andre ikke gjør det. Resultatene fra eksperimentet viser at tilliten til minoritetsgruppen øker ved tett kontakt. Høy andel innvandrere i soldatenes hjemkommune er korrelert med lavere tillit. Når en soldat bor og jobber sammen med soldater med innvandrerbakgrunn, forsvinner imidlertid denne negative samvariasjonen. Etnisk mangfold kan også lede til mindre tillit innad i majoritetsgruppen. Resultatene viser imidlertid at dette ikke er tilfellet i Forsvaret. Kvinner er i gjennomsnitt mer risikoaverse enn menn. Samtidig viser en rekke studier at for eksempel kvinnelige aksjemeglere ikke tar mindre risiko enn side mannlige kolleger. Det kan skyldes selvselektering, eller at holdningen til risiko påvirkes av arbeidsplassen. I kapittel 4 studeres det om kjønnsgapet i holdning til risiko blir mindre i løpet av førstegangstjenesten. Resultatene viser en kjønnsforskjell den dagen soldatene møter til tjeneste, men det kan ikke bevises at forskjellen forsvinner i løpet av tjenesten. Selv om kjønnsgapet ikke påvirkes, indikerer analysene soldaters holdning til risiko påvirkes av medsoldater. Risikoaversjonen kan altså påvirkes av arbeidsplassen og arbeidskollegene spiller en viktig rolle

Trust, ethnic diversity, and personal contact: A field experiment

acceptedVersio

Trust, ethnic diversity, and personal contact: A field experiment

acceptedVersio