Risikoforhold i forbindelse med busstoppesteder

I 2013 offentliggjorde Havarikommissionen for vejtrafikulykker (HVU) deres konklusioner i forbindelse med undersøgelsen af ulykker med fodgængere. I rapporten peges blandt andet på, at der bør gennemføres en undersøgelse af risikoforhold i forbindelse med busstoppesteder, idet flere fodgængerulykker er sket i forbindelse med busstoppesteder. På denne baggrund igangsatte Vejdirektoratet en opgave, der via et litteraturstudie, ulykkesanalyse og adfærdsstudie vurderer behovet for anbefalinger vedr. ind-/udstigningsforhold, adfærd m.v. ved busstoppesteder. Opgaven er gennemført i tre trin og i tidsrummet juni 2016 til november 2016: Litteraturanalyse – hvis formål var at give det overordnede indblik i problemstillingen samt hvilke fokuspunkter, man bør være opmærksom på Ulykkesanalyse af 5 års personskadeulykker – formålet var at afdække personskadeulykker i forbindelse med busstoppesteder, herunder omfanget/andelen af samtlige personskadeulykker Adfærdsstudie – baseret på indhentet viden fra litteraturstudiet suppleret med ulykkesanalysen havde adfærdsstudiet til formål at afdække eventuelle uhensigtsmæssigheder i stoppesteders udformning m.v. Et kendetegn er, at især yngre og uerfarne trafikanter er involveret og kommer enten alvorligt til skade eller bliver dræbt. Ses på fordelingen mellem land og by kan det på baggrund af både litteraturstudiet og ulykkesanalysen (analyse af personskadeulykker i en 5-årige periode for hele Danmark) konkluderes, at langt den overvejende del af ulykkerne sker i byområder (ca. 90 %). Såvel litteraturstudiet som observationerne peger på, at det især er trafikanternes (herunder primært fodgængeres) adfærd, der er årsagen til den øgede risiko. Især to typer adfærd præger billedet: Rødgænger "Tilløber" (passagerer der skynder sig over kørebanen for at nå en holdende bus uden at have orienteret sig tilstrækkeligt). Afslutningsvis er der opstillet en række forslag der har til formål at reducere risikoen ved busstoppesteder

Combined surface and volumetric occlusion shading

Journal ArticleIn this paper, a method for interactive direct volume rendering is proposed that computes ambient occlusion effects for visualizations that combine both volumetric and geometric primitives, specifically tube shaped geometric objects representing streamlines, magnetic field lines or DTI fiber tracts. The proposed algorithm extends the recently proposed Directional Occlusion Shading model to allow the rendering of those geometric shapes in combination with a context providing 3D volume, considering mutual occlusion between structures represented by a volume or geometry

Material-Affective Assemblage Thinking in Researching Scalar Phenomena

We present material-affective assemblage thinking as an alternate theoretical lens to sociomateriality in the study of scalar phenomena that scale multidimensionally and multitemporally. We argue that given their unbounded characteristics, such phenomena are challenging to study using sociomateriality that anchors ontological realism to intra-action contingent on observed practices, operating within bounded spaces. Inspired by Deleuze and Guattari, we propose an ontology of immanence where there are no inherent boundaries between bodies, only co-existence, and extension of assemblages through affective flows. Conceiving three conceptual devices – assemblages as virtual worlds, affects as flows, and time-space as rythmscapes – we exercise our theoretical lens on the case of the George Floyd big bang to illustrate how material-affective assemblage thinking can be used to research phenomena that flow as an ongoing process of becoming, agglomerating larger territories in co-functioning that transcend material, non-material, time, and space boundaries

Politikwissenschaftliche Polarforschung

Vor dem Hintergrund des nunmehr auch im deutschsprachigen Raum gestiegenen politikwissenschaftlichen Interesses an Polarforschung identifiziert dieser Beitrag aus drei Perspektiven Forschungsstränge, von denen Impulse für einen intensivierten Austausch zwischen politik- und naturwissenschaftlicher Polarforschung ausgehen könnten: die Makroperspektive nimmt Dynamiken und Regulierung des Erdsystems in den Blick; die Mesoperspektive die Organisation von Beziehungen zwischen Wissenschaft und Politik in institutionellen Designs und Prozessen; die Mikroperspektive schließlich das Zusammenspiel verschiedener Akteure bei der Politikgestaltung und -implementation.</p

Differensiering i pelagisk industri : identifisering av differensieringsstrategier

Sammendrag Norsk pelagisk industri kjennetegnes ved relativt lav lønnsomhet, store sesongvariasjoner og produksjon av store volum på kort tid. Dette innebærer at aktørene i pelagisk industri har hatt fokus på å produsere store volum hvor formålet har vært å skape verdiene gjennom effektivitet, lave produksjonskostnader og store mengder produsert råstoff. Oppgaven har derfor valgt å undersøke hvordan norske pelagiske bedrifter forsøker å differensiere seg fra konkurrerende virksomheter. Fire pelagiske bedrifter ble undersøkt for å danne et bilde av differensiering i pelagisk industri. For å kartlegge hvordan pelagiske bedrifter differensierer seg, har oppgaven tatt utgangspunkt i Porters generiske strategier (1980), det ressursbaserte perspektiv og Day & Wensleys (1988) konkurransefortrinnsmodell. Dette for å gi et bilde av hvilke strategier en bedrift kan benytte for å skaffe seg gode konkurranseposisjoner, og hvordan disse fører til varige konkurransefortrinn gjennom de unike ressursene en bedrift innehar. Oppsummeringen av teorigjennomgangen deler teorien inn i tre forskningsspørsmål som oppgaven videre struktureres etter. Problemstillingen i oppgaven er belyst gjennom et eksplorerende forskningsdesign. Formålet med oppgaven var å bruke eksisterende teori for å vurdere differensieringsstrategiene i pelagisk industri. Oppgaven benyttet seg av en kvalitativ metode i datainnsamlingsprosessen, hvor semistrukturerte intervjuer ble benyttet for å samle inn relevant informasjon. Utvalget besto av fire pelagiske bedrifter. Det ble identifisert 12 ulike differensieringsdimensjoner, noe som indikerer at bedriftene vektlegger forskjellige måter å differensiere seg på. Fire av differensieringsdimensjonene ble vurdert som svake kilder til fortinn, sju av dimensjonene som midlertidige fortrinn og kun ett vurderes som et potensielt varig konkurransefortrinn i pelagisk industri. Fordeler bedriftene oppnår gjennom differensiering er høyere priser på «skreddersydde» produkter, kundelojalitet, langsiktige avtaler, kundetilfredshet, foretrukket leverandør og i noen tilfeller økte markedsandeler. Avslutningsvis kommer oppgaven med anbefalinger knyttet til økt fokus på differensiering i pelagisk industri og at bedriftene kontinuerlig er på jakt etter nye konkurransefortrinn

Maximal accelerations for twelve weeks elicit improvement in a single out of a collection of cycling performance indicators in trained cyclists

INTRODUCTION: Cycling is a time-consuming sport. Cyclists, as many other athletes, therefore, focus on training effectively. The hypothesis was tested that twelve weeks of supplementary maximal acceleration training caused more favourable changes in cycling performance indicators as compared to changes measured in comparable control cyclists. METHODS: Trained cyclists (n = 24) participated. A control group and a group performing maximal acceleration training, as a supplement to their usual training, were formed. The maximal acceleration training consisted of series of ten repetitions of outdoor brief maximal accelerations, which were initiated from low speed and performed in a large gear ratio. The cyclists in the control group performed their usual training. Performance indicators, in form of peak power output in a 7-s maximal isokinetic sprint test, maximal aerobic power output in a graded test, and submaximal power output at a predetermined blood lactate concentration of 2.5 mmol L(−1) in a graded test were measured before and after the intervention. RESULTS: Peak power output in the sprint test was increased (4.1% from before to after the intervention) to a larger extent (p = 0.045) in the cyclists who had performed the maximal acceleration training than in the control cyclists (−2.8%). Changes in maximal aerobic power output and in submaximal power output at a blood lactate concentration of 2.5 mmol L(−1) were not significantly different between the groups (p > 0.351). DISCUSSION: The results indicated that the applied supplementary maximal acceleration training caused modest favourable changes of performance indicators, as compared to the changes measured in a group of comparable control cyclists