Explaining participation bias in EU online consultations

Consulting individuals and groups who might be affected by a new policy is one of the cornerstones of democratic decision-making. However, such consultations can often suffer from a participation bias if actors require large levels of funding or expertise to play an active role in the process. Drawing on evidence from a new study, Maiken Røed and Vibeke Wøien Hansen illustrate the extent to which participation in EU online consultations is contingent on the salience and complexity of the policy issue being debated by the EU

Party–Interest Group Ties and Patterns of Political Influence

Organizational ties between political parties and interest groups are common in contemporary democracies, but little is known about the political effects of such ties. This article examines whether the strength of organizational ties between parties and interest groups affects the probability of (1) interest group influence on parties, (2) party influence on interest groups, and (3) mutual party–interest group influence in decision-making. Using novel interest group survey data from six democracies, we are the first to systematically examine the relationship between organizational ties and perceived and attributed influence across multiple policy areas. The findings indicate that one-sided influence is more likely when the actors have stronger ties but that such ties also increase the likelihood of influence going both ways. Close party–interest group relationships hence likely involve give-and-take across policy issues. These findings shed important new light on the role of parties and interest groups as intermediaries in democracies.Party–Interest Group Ties and Patterns of Political InfluencepublishedVersio

Fremtidens frivillige beredskap. Delrapport 2. Beredskapsorganisering i møte med fremtiden

Delrapport 1 så først og fremst på trender som antas å påvirke fremtidig behov for beredskap (for eksempel flere aksjoner og hendelser, befolkningsvekst og klimaendringer). I delrapport 2 ser vi disse trendene i sammenheng med trendene som påvirker samfunnets, Røde Kors’ og andre frivillige organisasjoners kapasitet til å møte beredskapsbehov i fremtiden. Rapporten forsøker å svare på disse hovedspørsmålene: •Hva er det som fungerer godt i dagens Beredskaps-Norge? Og hva bør bli bedre for at man skal kunne oppfylle fremtidens beredskapsbehov? •Hvordan påvirker samfunnstrender lokale og nasjonale beredskapsbehov? •Hvordan vurderes beredskapskapasiteten i dag, og tåler man med dagens kapasitet en økning i antall hendelser i fremtiden? Hvilke krav til kompetanse og ressurser vil de skisserte endringene og trendene kunne føre med seg for beredskapen i fremtiden? •Hvem vil være de viktigste beredskapsaktørene lokalt? Og hva kan vi gjøre for å sikre den lokale beredskapen i møte med en sannsynlig økning (se delrapport 1) i uønskede hendelser? For å besvare disse spørsmålene bruker vi data samlet inn gjennom intervjuer med offentlige og frivillige beredskapsaktører i Norge og spørreundersøkelser til frivillige og ledere i Røde Kors. Ved hjelp av vårt eget innsamlede datamateriale, sekundærlitteratur på feltet og strategisk fremtidstenkning løfter og drøfter vi en rekke aktuelle problemstillinger som Beredskaps-Norge generelt og frivilligheten spesielt vil stå overfor i tiden frem mot 2050

Competition and interaction: Party ties to interest groups in a multidimensional policy space

Political parties and interest groups play a vital role in incorporating societal interests into democratic decision‐making. Therefore, explaining the nature and variation in the relationship between them will advance our understanding of democratic governance. Existing research has primarily drawn attention to how exchange of resources shapes these relationships largely neglecting the role of contextual conditions. Our contribution is to examine whether parties’ structured interactions with different categories of interest groups vary systematically with the pattern of party competition at the level of policy dimensions. First, we argue that higher party fragmentation in a policy space makes organisational ties to interest groups more likely, due to fears of voter loss and splinter groups. Second, we expect higher polarisation between parties on a policy dimension to make ties to relevant groups less likely due to increased electoral costs. We find support for both expectations when analysing new data on 116 party units in 13 mature democracies along nine different policy dimensions. Our findings underline the value of considering the strategic context in which parties and interest groups interact to understand their relationship. The study sheds new light on parties and interest groups as intermediaries in democracy and contributes to a new research agenda connecting interest group research with studies of parties’ policy positions and responsiveness.publishedVersio

Party‐interest group ties: the resource exchange model revisited

We examine the existence and strength of organizational ties between parties and interest groups by innovating on classic resource exchange theory. First, we propose that the nature of interest groups’ policy orientation and their general organizational capacity primarily explain the presence of ties, that is, ties are less likely to materialize when groups lack ideological policy goals and have limited organizational capacity. Second, the size and types of resources on offer from both sides are what principally account for the strength of existing ties. We hypothesize that resources from both parties and interest groups are positively associated with institutionalized relationships, but also that resources are hierarchically ordered, that is, resources that are exclusive for the transaction are particularly important for ties at higher levels of institutionalization. Using data from a novel organizational survey of parties and interest groups in seven Western democracies, we find support for the hypotheses using an integrated design of analysis

Lokale partilag og lister. Organisasjon, aktiviteter og økonomi

Lokale partilag og lokale lister har fått lite oppmerksomhet i forskningen til tross for deres viktige rolle i demokratiet. Denne rapporten gir et oversiktsbilde av kommunepartier og lokale lister i Norge og beskriver så vel deres interne arbeid og organisering som deres forhold til kommunestyret, lokalsamfunnet, partienes fylkesledd og nasjonale ledd samt de økonomiske rammebetingelsene for driften. Rapporten bygger på tre datakilder: en spørreundersøkelse til alle kommunepartier og lokale lister som ble representert i norske kommunestyrer etter valget i 2019, en spørreundersøkelse til alle norske kommuner og kvalitative intervjuer med 19 ledere av kommunepartier og lokale lister. Den overordnede konklusjonen er at det står nokså bra til med lokalpartiene og listene: De fungerer fortsatt som rekrutteringskanaler til lokalpolitikken, som medlemsorganisasjoner, som medspillere for kommunestyregruppene og som bindeledd til samfunnet for øvrig. De opplever også at rammevilkårene generelt er gode nok til at de kan utføre sine demokratiske kjernefunksjoner

Fremtidens frivillige beredskap

publishedVersio

Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemien

Foreløpig versjon av rapport 2022:09. Rapporten oppdateres med mindre språklige endringer og grafisk utforming. I denne rapporten undersøker vi hvilke følger koronapandemien har hatt for frivillig innsats. Vi kartlegger også omfanget av koronarelatert aktivitet for helsefrivilligheten nasjonalt og lokalt samt illustrerer innsatsen gjennom eksempler fra noen enkeltorganisasjoner. Datagrunnlaget er i hovedsak spørreundersøkelser av befolkningen om frivillig innsats gjennomført før (vinteren 2019) og sent (vinteren 2022) i pandemien, og spørreundersøkelser av frivillige organisasjoner gjennomført våren 2020, 2021 og 2022. Gjennom organisasjonsundersøkelsene våre i koronaperioden har vi brakt på bane at helsefrivilligheten har bidratt på mange måter og områder under pandemien, både nasjonalt og lokalt. Nasjonale og lokale helseorganisasjoner har i større grad enn andre organisasjoner under pandemien drevet med aktiviteter for flere typer grupper, deriblant for personer med funksjonsnedsettelse eller syke, for barn og/eller ungdom og for eldre. Det er også flere helseorganisasjoner enn andre organisasjoner som rapporterer at de har samarbeidet med offentlige myndigheter, næringslivsaktører eller andre frivillige organisasjoner om konkrete aktiviteter eller tiltak i forbindelse med pandemien, både i 2020 og i 2021. Disse forskjellene må sees i sammenheng med at pandemien først og fremst var en helsekrise, men tallene viser at helsefrivilligheten har mobilisert til både rask og langvarig innsats under pandemien

Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag

Koronapandemien påvirket alle deler av det norske samfunnet, også frivillig sektor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjennomført spørreundersøkelser i befolkningen og blant organisasjoner før og underveis i pandemien for å analysere dens betydning for frivillig sektor. Denne rapporten tar utgangspunkt i dette store prosjektet, men ser nærmere på rollen til frivilligheten i Trøndelag spesielt. Dette fylket sammenlignes med resten av landet for å se om pandemien har hatt andre konsekvenser i Trøndelag. I tillegg sammenlignes organisasjoner for barn og unge og organisasjoner i større byer og på mindre steder i Trøndelag. Analysene i denne rapporten viser at de kortsiktige konsekvensene av koronapandemien har vært nokså like i Trøndelag og i resten av landet, både når det gjelder endringer i frivillig innsats på individnivå, og når det gjelder endringer som er rapportert av organisasjonene selv. Befolkningsundersøkelsen viser at det var en nedgang i andelen som gjorde frivillig arbeid i Trøndelag, og at nedgangen var omtrent som i andre deler av landet. Likevel var andelen som oppga å være medlem i en frivillig organisasjon, omtrent på samme nivå i 2019 og 2022 i Trøndelag, mens det var en liten nedgang i andelen medlemmer i andre landsdeler. Når det gjelder de organisasjonene der flest gjør frivillig arbeid, dvs. innenfor bolig og økonomi, idrett og kultur og fritid, var Trøndelag fortsatt i toppsjiktet sammenlignet med andre landsdeler, til tross for en liten nedgang. I Trøndelag var det dessuten mer stabilitet i andelen som utførte frivillig innsats for samfunnsrettede organisasjoner, som innbefatter humanitære organisasjoner, politiske organisasjoner og miljøorganisasjoner. Kjernefrivilligheten ser ut til å ha bestått i Trøndelag. Andelen som brukte mange timer på frivillig innsats i uka, var omtrent på samme nivå i 2022 som i 2019, mens nedgangen i frivillig innsats i hovedsak skyldes at det var færre som gjorde en liten innsats. Organisasjonsundersøkelsen viser at det er en lavere andel som rapporterer om en reduksjon i aktivitet i Trøndelag som følge av pandemien, sammenlignet med i Oslo og omegn og resten av landet. Denne forskjellen gjelder spesielt for idrett. Når det gjelder organisasjonenes økonomi, er bortfall av kostnader større enn bortfall av inntekter for organisasjonene sett under ett i alle deler av landet. Organisasjoner i Trøndelag gjorde i noe større grad særskilte aktiviteter rettet mot målgrupper i 2021 sammenlignet med Oslo og omegn og resten av landet. Dette gjelder spesielt særskilte aktiviteter for eldre og for barn og/eller ungdom, men forskjellene på tvers av de tre regioninndelingene er små. Analysene av Trøndelag spesielt viser at det var noe større reduksjon i aktivitet blant organisasjoner for barn og unge enn blant de andre organisasjonene. Det var større bortfall av medlemmer og frivillige blant foreninger med aktiviteter for barn og/eller ungdom sammenlignet med de andre organisasjonene i området. Forskjellen er signifikant når det gjelder medlemmer, men ikke når det gjelder frivillige. Når det gjelder forskjeller mellom by og land i Trøndelag, var det ingen forskjell i andelen organisasjoner som rapporterte om endring i aktivitet. Reduksjonen i antall medlemmer var imidlertid signifikant større i de mest sentraliserte kommunene sammenlignet med de minst sentraliserte kommunene. Samlet sett ser det altså ut til at frivillig sektor i Trøndelag kom noe mindre svekket ut av pandemien enn i andre deler av landet, særlig sammenlignet med Oslo og omegn.publishedVersio

Can positions on single-issues explain voting behaviour in the Council of Ministers? : An Empirical Analysis of Decision-Making in the European Union

The main argument of this thesis is that positions on single issues explain only a proportion of the actual voting behaviour in the Council of Ministers. By employing a simple spatial model the thesis tests whether the Council members vote in line with their positions on single-issues or not. The findings reveal that the model manage to predict (by using the positions as predictions) a large amount of the actual “yes” votes, but performs more poorly when predicting the extent of the actual opposition recorded on each proposal. Even so the model manages to detect some of the disagreement showed by the Council members at the final stage of decision-making