Stepwise incorporation of white clover (Trifolium repens L.)as fertiliser increases nitrogen fixation and improves nitrogen retention when intercropped with leek (Allium porrum L.)

Background and aims We investigated whether the incorporation of intercropped white clover as a split-dose fertiliser improves N retention of the plant-soil system in leek production. Methods White clover and leek were grown in pots where clover was stepwise incorporated into soil as fertiliser. Half of the clover was incorporated before leek transplantation (LT), the other half was incorporated 26 (S1) or 41 (S2) days after LT, compared with full incorporation of all clover (F) before LT. 15N injection and leaching studies were performed to investigate interspecific competition and the effects of precipitation on soil N availability. Results Stepwise incorporations increased or had no effect on leek growth, despite competition for N between white clover and leek. Compared to F, leek grown with stepwise incorporations had similar and lower N accumulation before the second incorporation, but N was higher at the end of the experiment. N2 fixation by white clover increased the total N input into soil and matched N availability with leek N demand and growth rate. Loss of inorganic N by leaching was lowest in S2 and highest in F. Conclusions Stepwise incorporations of white clover improved N retention in the plant-soil system and could be used to increase leek yield

Efterafgrøder og grøngødning

Forsøg med såtidspunkter af efterafgrøder viste, at der skal sås senest midt august, hvis formålet er at opsamle uudnyttet kvælstof. Senere såning giver god mening, hvis formålet er at producere grøngødning det følgende forå

Tang og grøde som gødning

I økologisk produktion kan tang og grøde være et alternativ til ikke-økologisk husdyrgødning. Blå gødning virker lige så godt som husdyrgødning, såfremt gødningens C/N-forhold ikke er for høj

Koronakompensasjon: En empirisk studie om frivillige tilbakebetalinger av de søknadsbaserte kompensasjonsordningene

I kjølvannet av de innledende fasene av koronapandemien, valgte flere organisasjoner og foretak å frivillig tilbakebetale tidligere tildelt kompensasjon. Denne utredningen undersøker effekten av media som et kontrolltiltak, ved å kartlegge hvordan aktivitet i media påvirket viljen til å tilbakebetale støtte. Utredningen undersøker om tidspunktet for tilbakebetalinger kan forklares av medietrykket rundt kompensasjonsordningene, inndelt i kategorier etter budskap. Videre undersøkes det om tilstanden til næringslivet kan forklare når og hvor mange som velger å tilbakebetale, samt om det finnes egenskaper som kjennetegner organisasjonene som har tilbakebetalt støtte. Datasettet består av 648 frivillige tilbakebetalinger over en periode på 93 uker, fra uke 12 2020 til uke 52 2021, hentet fra ordningsforvalterne Skatteetaten og Lotteri- og stiftelsestilsynet. Videre består datasettet av 4 633 avisoppslag, hentet fra databasen Atekst. Disse variablene er sammenstilt som paneldata, sammen med informasjon om smittetilfeller, koronarelaterte dødsfall og arbeidsledighet. Panelregresjon med enhetsfaste effekter, med Prais-Winsten tidsserieregresjon som kontroll, viser en positiv sammenheng mellom et høyt medietrykk og antallet frivillige tilbakebetalinger. Utredningen viser at en relevant sak om kompensasjonsordningene i en avis med lesertall på størrelse med vg.no, vil øke antallet frivillige tilbakebetalinger i inneværende uke med 1,14. Høyere arbeidsledighet har en negativ effekt på antallet tilbakebetalinger, hvor en økning på 1%-poeng i arbeidsledigheten fører til 1,45 færre tilbakebetalinger i samme periode. Funnene viser at det er det generelle medietrykket rundt kompensasjonsordningene som er avgjørende, og ikke vinklingen til den enkelte artikkel. Medietrykket har en større effekt på mindre organisasjoner, og det er ikke signifikante forskjeller mellom landsdelene i Norge. Funnene styrker oppfatningen av media sin rolle som en effektiv kontrollmekanisme, og viser viktigheten av offentlighetsprinsippet og innsynsordninger.nhhma

Postoperativ alveolitt : Reduksjon av forekomsten av postoperativ alveolitt etter kirurgisk ekstraksjon av tann 38/48 ved Tannlegesenteret Bergrådveien 13

Postoperativ alveolitt er en kjent komplikasjon ved ekstraksjon av tredje molar i underkjeven. Prevalensen er oppgitt til å være 20-30 %. Vi anser at det her er rom for forbedring og har derfor laget en plan for et kvalitetsforbedringsprosjekt for å redusere forekomsten ved tannlegesenteret Bergrådveien 13 (TB13). Ved å søke etter relevant litteratur i Cochrane Library og PubMed fant vi i flere studier at bruk av antibiotikaveke ved disse ekstraksjonene har vist seg å være det mest effektive tiltaket for å redusere forekomsten av alveolitt. Vårt planlagte tiltak ble dermed å innføre bruk av antibiotikaveke som en fast rutine blant kirurgene ved bruk av sjekklister for prosedyren. For å kunne måle en ev. endring brukte vi andel pasienter som utviklet alveolitt som resultatindikator mens prossessindikatoren ble andel ekstraksjoner hvor veke ble benyttet. De ansatte ved senteret ville bli innlemmet i de nye rutinene ved henholdsvis at tannlegesekretæren skal legge frem veke og antibiotikasalve på operasjonsbordet, kirurgene setter på plass veken og allmenntannlegen utfører kontrollen. Resultatene vil etter hvert som de kommer inn presenteres på morgenmøtet slik at de ansatte kan følge utviklingen. Det er i litteraturen beskrevet ARR på 12-31 % og NNT på 3-8, TB13 behandler ca 5-7 pas/uke og man forventer derfor å kunne se resultater etter to til tre måneder

Økologiske fødevarer og menneskets sundhed

Økologiske fødevarer er genstand for stigende forbrugerinteresse og politisk opmærksomhed i hele den vestlige verden i disse år. Det er i den forbindelse blevet et stadig væsentligere tema hvorvidt økologiske fødevarer kan anses for at have særlige sundhedsfremmende og sygdomsforebyggende egenskaber. På anbefaling af Det Økologiske Fødevareråd bevilgede Strukturdirektoratet i efteråret 1999 derfor midler til at få samlet den faktuelle viden om økologiske fødevarers sundhedsmæssige betydning. Det Økologiske Fødevareråd anbefalede at denne sammenstilling af viden skulle benyttes som fundament for iværksættelse af ny forskning til yderligere belysning af emnet

Double Cropping, Plant-Based Fertilization And Winter Plant Cover In Vegetable Production For Sustainable Intensification – A System’S Approach

The global agenda asks for high and efficient food production in a sustainable way. A major part of the solution is a significant increase in vegetable consumption, which asks for an implementation of sustainable intensification in organic farming production of open-field vegetables. The aim of this study was to advance the design of cropping systems and their nitrogen management to achieve high yielding systems, while limiting nitrate leaching. A 5-year crop rotation trial was designed, including double cropping, plant-based fertilisers, catch crops, green manures and plough-free controlled traffic farming. The system was compared to a more standard organic crop rotation, fertilised by liquid manure. Crop yields, root growth, plant and soil nitrogen pools, soil microbial activity and nitrate leaching potential were studied in two years. Results showed that yields calculated per area were maintained for each crop, and increased for the season in the double-cropped system for at least two out of four fields of the rotation. Effects on soil nitrogen availability and leaching potential were ambiguous. Soil microbial activity, measured as potential nitrogen mineralisation and enzymatic activity, increased by more than 15% in the double-cropped compared to the standard system in the crop rotation. In conclusion, yields and soil fertility increased in the double-cropped system fertilised by plant-based sources and managed by plough-free controlled traffic farming. However, the high soil fertility asks for an increased focus on winter plant cover to avoid high leaching losses and to align to the principles of sustainable intensification