The association between infant salivary cortisol and parental presence in the neonatal intensive care unit during and after COVID-19 visitation restrictions: A cross-sectional study

Objectives: Parent-infant interaction in the neonatal intensive care unit (NICU) promotes health and reduces infant stress. During the COVID-19 pandemic, however, NICUs restricted parent-infant interaction to reduce viral transmission. This study examined the potential relationship between pandemic visitation restrictions, parental presence and infant stress as measured by salivary cortisol. Methods: A two-NICU cross-sectional study of infants with gestational age (GA) 23–41 weeks, both during (n = 34) and after (n = 38) visitation restrictions. We analysed parental presence with and without visitation restrictions. The relationship between infant salivary cortisol and self-reported parental NICU presence in hours per day was analysed using Pearson's r. A linear regression analysis included potential confounders, including GA and proxies for infant morbidity. The unstandardised B coefficient described the expected change in logtransformed salivary cortisol per unit change in each predictor variable. Results: Included infants had a mean (standard deviation) GA of 31(5) weeks. Both maternal and paternal NICU presence was lower with versus without visitation restrictions (both p ≤0.05). Log-transformed infant salivary cortisol correlated negatively with hours of parental presence (r = − 0.40, p = .01). In the linear regression, GA (B = -0.03, p = .02) and central venous lines (B = 0.23, p = .04) contributed to the variance in salivary cortisol in addition to parental presence (B = -0.04 p = .04). Conclusion: COVID-19–related visitation restrictions reduced NICU parent-infant interaction and may have increased infant stress. Low GA and central venous lines were associated with higher salivary cortisol. The interaction between immaturity, morbidity and parental presence was not within the scope of this study and merits further investigation

Innkjøpsmønster av skolebøker i grunnskolen : påvirker den nye bokavtalen innkjøpsmønseret i fremtiden

Oppdragsgivers ønske var å få kartlagt grunnskolenes innkjøpsmønster innen lærebøker og hvordan den nye bokavtalen ville påvirke dette. Gjennom dybdeintervjuer, telefonintervjuer og elektroniske spørreskjema ble det gjort en grundig kartlegging av kommuner og skolers nåværende og fremtidige innkjøpsatferd. Rapporten utarbeider ikke strategiforslag på vegne av GNF, men har ved en omfattende kartlegging dannet grunnlag for egne vurderinger. Gruppen anbefaler GNF til å undersøke de interkommunale innkjøpssamarbeid som foreligger til dags dato, da disse i de fleste tilfeller også plan­legger en felles rammeavtale på skolebokforhandlere. De fleste som planlegger rammeavtaler vil gjøre det i samarbeid med nærliggende kommuner og ønsker en totalleverandør til alle deltakerkommunene. Samarbeider i større, geografiske utstrekninger eller på fylkesnivå vil i større grad satse på avtaler med flere leverandører. Anbudsrundene vil stort sett lanseres før og etter sommeren 2006. Skoler er lojale til sin lokale bokhandler, og de som ikke berøres av kommuners anbudsplaner, vil ikke forandre sine tradisjonelle innkjøpsrutiner i 2006. Investeringer til den nye reformen ønskes fortrinnsvis å startes i 2007 og utover, og det kan ventes at enkeltskoler forhører seg mer om nye aktører og deres pristilbud før dette