An Exploration of the “Mimetic Aspects” of Storyline Used as a Creative and Imaginative Approach to Teaching and Learning in Teacher Education

Chapter 4. The aim of this study is to contribute to a comprehensive understanding of the potential mimetic aspects of The Storyline Approach (TSA)1. This study critically ex-amines how student teachers create imaginative make-believe experiences within the use of examples (props) in teaching and learning about sustainability. The analysis fol-lows the parameters set out in Willbergh’s (2011b; 2015, 2016, 2017) theory of mimetic didactics. Data were collected during a Storyline by sound recordings, and immediately after the Storyline using focus group interviews. The result of the study indicates that Storyline expands the students’ own experiences through imaginative make-believe interpretations created from 1) The making of the props: the frieze and the handheld puppets, 2) Taking on fictional roles and role-playing, 3) Applying, sharing and using each other’s knowledge, and 4) Perceiving activities as if they were pupils. This is in-terpreted as important for the students’ professional teachers’ qualification in bridging school content with competance for the future.publishedVersio

Dynamics of freshwater cyanobacteria and their bioactive oligopeptides : - role of abiotic environmental factors and population structure

Cyanobakterier (=blågrønnalger) forekommer i nesten alle norske innsjøer, og masseoppblomstringer av dem har vist seg å være utbredt over hele verden. Et stort problem ved oppblomstringer av cyanobakterier er giftstoffene de produserer, de såkalte cyanotoksinene. I global sammenheng er det tallrike rapporter om dødsfall på fugler og pattedyr, men det er også beskrevet forgiftning av mennesker med dødelig utgang. Mange ulike stoffer har blitt identifisert fra cyanobakterier, deriblant bioaktive oligopeptider, men giftigheten av de fleste stoffene er ukjent. Denne avhandlingen er utført ved Norsk institutt for vannforskning og Universitetet i Oslo. Målet har vært å øke kunnskapen om cyanobakteriers forekomst, vekst og produksjon av giftige og potensielt giftige stoffer og særlig sett i sammenheng med ulike miljøfaktorer som temperatur, lys og tilgang på næringsstoffer. I arbeidet er det benyttet innsamlede feltdata fra Steinsfjorden (en innsjø i Buskerud), vekstforsøk, kjemiske analyser av vannprøver og statistiske metoder. Steinsfjorden har et cyanobakteriesamfunn dominert av slekten Planktothrix som danner årlige oppblomstringer i 10-12 meters dyp. Veksten av Planktothrix foregår i hovedsak når vannmassene i innsjøen sirkulerer (vinter, vår og høst), men også under stagnasjonsperioden (sommeren), og den er i hovedsak styrt av begrenset tilgang på lys og ikke-optimale temperatur-forhold, mens den har nok tilgang på næringsstoffer grunnet sin dype posisjon i vannsøylen. Vekstforsøk viser at Planktothrix produserer bioaktive oligopeptider så lenge de vokser, og at produksjonen av dem er lite påvirket av endringer i miljøfaktorer. Innenfor en cyanobakterieart finnes det undergrupper av individer, kalt stammer, som produserer en unik sammensetning av bioaktive oligopeptider. Dette gjør at man kan gjenkjenne stammene kjemisk, og en populasjon vil oftest bestå av flere såkalte kjemotyper. Populasjonen av Planktothrix i Steinsfjorden er sammensatt av fire kjemotyper som alle produserer bioaktive oligopeptider, deriblant kjente cyanotoksiner. Analyser av vannprøver tyder på at mengdeforholdet mellom de ulike kjemotypene forandrer seg over tid og dermed også mengden bioaktive oligopeptider per mengde Planktothrix. Ved en risikovurdering er det derfor ikke nok å vurdere faren kun ved hjelp av cyanobakterie mengde målinger, man må også kjenne til cyanobakterie populasjonens kjemotype-sammensetning