Mellom rettigheter, kultur og cosmopolis : en teoretisk og empirisk analyse av europeisering og statsborgerskap

Formålet med denne oppgaven er på den ene siden å kartlegge hvordan og i hvilken grad EU og unionsborgerskapet endrer begrepet om statsborgerskap, og på den andre siden å vurdere effektene av europeisering på nasjonale statsborgerskap i Danmark, Sverige og Norge. Dette har sin bakgrunn i at EU har utviklet elementer som utfordrer en grunnleggende territoriell og nasjonal avgrensning av nasjonale statsborgerskap. Denne utfordringen skyldes etableringen av individuelle rettigheter på EU-nivå og fri bevegelse og ikke-diskriminering utfra nasjonalitet som grunnleggende prinsipper. Innføringen av unionsborgerskapet er et ytterligere uttrykk for at EU har etablert aspekter ved forholdet mellom individer og politiske enheter som tradisjonelt har vært koblet til staten. Jeg vil legge til grunn en antakelse om at dette bidro til en ytterligere effekt av europeisering i forhold til nasjonale statsborgerskap. Innen EU-litteraturen har det i kjølvannet av dette blitt argumentert for at man ser konturene av utviklingen av en postnasjonal konstellasjon. Med utgangspunkt i dette spørres det om en postnasjonal inklusivitet har bidratt til å endre den tradisjonelle nasjonale eksklusiviteten knyttet til statsborgerskap. Dette reiser så vel teoretiske som empiriske spørsmål. Således etableres det i kapittel 2 et analytisk rammeverk. Dette rammeverket vestår av en presisering av statsborgerskap gjennom medlemskap, rettigheter og identitet som tre grunnleggende dimensjoner. Bakgrunnen for dette er ønsket om å kunne gjennomføre en nyansert empirisk studie av europeisering og statsborgerskap. Det analytiske rammeverket tas et skritt videre gjennom å etablere tre teoretiske modeller for statsborgerskap: En liberal modell som vektlegger individuelle rettigheter; en kommunitær modell som vektlegger fellesskap og identitet som konstituerende for statsborgerskap; og en kosmopolitisk modell som med et fokus på universelle rettigheter utgjør et grensesprengende alternativ til disse to modellene. Disse modellene vektlegger medlemskap, rettigheter og identitet forskjellig. Følgelig ligger de til grunn for ulike forventninger til europeisering av nasjonale statsborgerskap. Empirisk har studien blitt snevret inn ved å fokusere på utviklingen vedrørende statsborgerskap i Danmark, Sverige og Norge. Analysen vedrørende europeiseringen i perioden mellom Roma- og Maastricht-traktaten viste at europeiseringen stort sett var fraværende. Den klareste endringen som ble avdekket var en kosmopolitisering vedrørende rettigheter på lokalt nivå i alle landene. Utviklingen etter innføringen av unionsborgerskapet viste en langt klarere europeisering av nasjonale statsborgerskap i tråd med en grunnleggende antakelse i oppgaven. Men, analysen avdekket videre at effekten av europeisering var så vel motstand som mottakelighet i forhold til en utvikling i retning av postnasjonal inklusivitet. Motstanden var klarest i Danmark som det har blitt vist ligger nært opp til en kommunitær forestilling om statsborgerskap med vekt på en eksklusiv, nasjonal identitet. Mottakeligheten var desto mer framtredende i Sverige der utviklingen i tråd med forventningen utfra den liberale modellen gikk klart i postnasjonal retning. Analysen viste videre at den kosmopolitiske modellen var blitt lite aktivisert, med unntak av i forhold til sivile rettigheter. Statsborgerskap har grunnleggende sett fortsatt en nasjonal eller territoriell forankring. Det ble videre avdekket få endringer i Norge, hvilket synes å indikere at medlemskap i EU virker aktiviserende i forhold til europeisering av statsborgerskap. Oppgavens samlede konklusjon er at utviklingen i de tre landene har gått i retning av et (post)nasjonalt statsborgerskap. Denne begrepsliggjøringen viser til at det har vært visse tendenser til en disaggregering av statsborgerskap i forhold til den tradisjonelle konvergensen mellom medlemskap, rettigheter og identitet innenfor nasjonalstatens eksklusive grenser. Samtidig har studien vist at ingen av landene har gått langt i en postnasjonal retning. Det er snarere slik at nasjonale statsborgerskap i ulik grad står mellom rettigheter, kultur og cosmopolis avhengig av hvilken statsborgerskapsmodell som synes å dominere i det enkelte land. Selv om statsborgerskap fortsatt er koblet til nasjonalstaten gjennom medlemskap, så er denne koblingen i lys av europeisering ikke lenger like grunnleggende som den tradisjonelt har vært. Dobbelt statsborgerskap har blitt en mer akseptert status og rettigheter spres på tvers av politiske enheter og nivåer knyttet til en individ-status framfor nasjonalitet. Utviklingen vedrørende identitet peker i retning av en differensiert utvikling mot så vel postnasjonal inklusivitet, som et nasjonalt forsvar for den eksklusive, kollektive identiteten. Studien har således vist at en vanlig teoretisk kritikk mot den postnasjonale litteraturens overdrevne slutninger ikke holder stikk når man gjennomfører en bred teoretisk og empirisk analyse vedrørende europeisering og statsborgerskap. Dette viser slik jeg ser det videre at det har vært fruktbart med en design som analyserte statsborgerskap differensiert i medlemskap, rettigheter og identitet som tre dimensjoner. En slik design har, i motsetning til et mer snevert fokus på kun én dimensjon, kunnet avdekke den fragmenterte og differensierte europeiseringen av statsborgerskap gjennom en komparativ analyse av tre land

Out But Still in: Norway's Approach to Migration and Asylum as a Non-EU State

Norway is a somewhat exceptional country in Europe in political terms. It is one of the few European countries that are not members of the European Union (EU). Rather it has structured its connections with European institutions and organisations through membership in the European Economic Area (EEA) and a host of other agreements and accessions to EU policies. It is in this context that this paper addresses Norway’s migration policies from the vantage point of three conceptions of global justice. The time period for definitional analysis is recent developments, with a main focus on 2009 to 2016. A relatively recent historical phenomenon to Norway, migration is rapidly becoming an ever more important topic of political debate and policy-making. As any territorial state, Norway is part of the system of states, with effects on the logic of membership and gatekeeping on access to the territory and residence. This system has, however, become more ‘porous’ with supranational actors such as the EU, international legal obligations, and increased interconnectedness in cultural and economic terms transforming the nation-state. A firm conclusion on the adherence of Norway’s migration policy with the three conceptions of justice cannot be provided based on the descriptive definitional work of this paper. If anything, it has shown that there is arguably a tilt toward more adherences with justice as non-domination. Still, in terms of economic migration there is movement in the direction toward justice as impartiality in the equal treatment and non-discrimination principles for EU and EEA citizens. On the other hand, parts of asylum policy clearly stand in the way of realising the notion of reciprocity in the justice as impartiality or mutual recognition

Confronting European diversity: Deliberation in a transnational and pluri-lingual setting

In this article, we confront some commonly held assumptions and objections with regard to the feasibility of deliberation in a transnational and pluri-lingual setting. To illustrate our argument, we rely on an analysis of group discussions from EuroPolis, a transnational deliberative experiment that took place one week ahead of the 2009 European Parliamentary elections. The European deliberative poll is an ideal case for testing the viability of deliberative democracy across political cultures because it introduces variation in terms of constituency and group plurality under the controlled conditions of quasi-experimental scientifi c setting. For measuring group dynamics and interactions we apply a modifi ed version of the Discourse Quality Index (DQI) that is combined with a qualitative content analysis of selected sequences of discussions. Findings show that participants of transnational deliberative polling 1) generally recognise the EU polity as a reference point for exercising communicative power and impact on decision-making, and 2) are in fact able to interact and debate across languages and cultures, developing a self-awareness of citizens of a shared polity and thereby turning a heterogeneous group of randomly selected citizens into a constituency of democracy. Javnost - The Public Vol.21 (2014), No. 2, pp. 57 - 74 http://javnost-thepublic.org/article/2014/2/5/. Made available here with permission from the publisher

From Humanitarian Needs to Border Control: Norwegian Media Narratives on Migration and Conceptions of Justice

Migration is a topic that has frequently been present in political debates and the mass media in recent years, especially following the European and EU migration and refugee crisis. Newspaper debates in Norway presented different narratives with different conceptions of global justice. Migration is by definition a cross-border issue that has a direct effect on the interests of states as well as individuals, therefore the question of global justice is highly relevant. Three core media narratives were present: the humanitarian, the statist, and the EU integration narrative, which particularly highlights Norway as an integrated non-member of the EU. In the humanitarian narrative, a notion of impartiality of universal individual rights was prevalent, while in the statist narrative and to some extent in the EU integration narrative, a territorial and state-oriented conception of justice as non-domination was visible. Concerns about human rights were prevalent mainly in matters far away from Norway, but less so when the so-called migration crisis hit Norway directly

Estimating QUALY gains in applied studies: A review of cost-utility analyses published in 2010

Reimbursement agencies in several countries now require health outcomes to be measured in terms of quality-adjusted life-years (QALYs), leading to an immense increase in publications reporting QALY gains. However, there is a growing concern that the various ‘multi-attribute utility’ (MAU) instruments designed to measure the Q in the QALY yield disparate values, implying that results from different instruments are incommensurable. By reviewing cost-utility analyses published in 2010, we aim to contribute to improved knowledge on how QALYs are currently calculated in applied analyses; how transparently QALY measurement is presented; and how large the expected incremental QALY gains are. We searched Embase, MEDLINE and NHS EED for all cost-utility analyses published in 2010. All analyses that had estimated QALYs gained from health interventions were included. Of the 370 studies included in this review, 48 % were pharmacoeconomic evaluations. Active comparators were used in 71 % of studies. The median incremental QALY gain was 0.06, which translates to 3 weeks in best imaginable health. The EQ-5D-3L is the dominant instrument used. However, reporting of how QALY gains are estimated is generally inadequate. In 55 % of the studies there was no reference to which MAU instrument or direct valuation method QALY data came from. The methods used for estimating expected QALY gains are not transparently reported in published papers. Given the wide variation in utility scores that different methodologies may assign to an identical health state, it is important for journal editors to require a more transparent way of reporting the estimation of incremental QALY gains. This article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution Noncommercial License which permits any noncommercial use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author(s) and the source are credited

National case studies: Terms, definitions and concepts on migration

This chapter presents the synthesis of the preliminary analysis conducted on terms, definitions and concepts used regarding migration in each case study \u2013 Italy, France, Germany, United Kingdom, Hungary, Greece and Norway