Kartlegging av vannkjemi i Drammensregionen

Miljødirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe for å se på muligheten for å bekjempe Gyrodactylus salaris i Drammensregionen. Arbeidsgruppen har identifisert ulike kunnskapsbehov for å svare på mandatet, og forslag til undersøkelser for å dekke kunnskapsbehovet. Arbeidsgruppen har identifisert behov for en kartlegging av vannkjemi i nedbørfeltene som vurderes behandlet, herunder utenforliggende fjordsystem. En slik undersøkelse vil avsløre avvikende vannkjemi (eks. grunnvann), og dataene vil legge grunnlag for beregninger av kjemikalieforbruk. Prosjektet omfattet vannprøver og analyser, samt fremskaffing og bearbeiding av data fra eksisterende databaser. Gjennomgangen av eksisterende databaser viste at det fantes mye vannkjemidata for området, men med varierende relevans for prosjektet. Det ble derfor gjennomført en prøvetakingsrunde for å innhente de nødvendige data for senere beregninger av kjemikalieforbruk.The Norwegian Environment Agency has established a working group to investigate the possibility of treating the rivers in the Drammen region to eradicate the salmon parasite Gyrodactylus salaris. The working group has identified various scientific questions needing clarification for the group to respond to the mandate, and the group thus proposed research to clarify the questions. The working group has identified a need for mapping the water chemistry of catchments considered for treatment, including the catchments draining to the fjords outside the rivers. Such an investigation should reveal deviations in water chemistry e.g. mineral rich ground water, and the data will provide the basis for calculating the consumption of chemicals. The project included taking water samples for analysis, as well as providing and processing of historic data from existing databases. The review of existing databases showed that there was abundant water chemistry data for the area, but with varying relevance to the project. Hence, a water sampling was conducted to collect the necessary data for later calculations of the consumption of chemicals during treatments.Miljødirektorate

An acoustic sensor transmitter for in situ assessment of water quality and fish behaviour during chemical treatment of a parasite-infected river system : tag design and practical use

publishedVersio

THE USE OF COHESIVE DEVICES IN ENGLISH EDUCATION STUDENTS’ WRITINGS

This study discovers how cohesive devices used in twelve students’ writing written by four students – two high achiever learners and two low achiever learners – of English Education Program in Indonesian University. With the characteristics of case study approach, the research study applies a qualitative method research design and employs Halliday and Hasan’s (1976) taxonomy of cohesion framework as a ground theory and a tool for text analysis. The findings show that grammatical cohesive devices are used slightly more frequent than the lexical ones. The students frequently used reiteration followed by reference, conjunction, collocation, substitution, and ellipsis with two general functions; to remind the readers about the topic discussed and to show the position of the author within the text. Furthermore, it is realized that to some extent, the way students use cohesive devices is a little bit different; in which at the final point, high achiever learners tend to use more various cohesive devices than the low ones in maintaining their quality of writing. Keywords: Cohesion, Cohesive Devices, Writing Quality Penggunaan Perangkat Kohesif di Tulisan-tulisan Mahasiswa Pendidikan Bahasa Inggris Penelitian ini mengemukakan bagaimana perangkat kohesif digunakan pada dua belas tulisan buatan empat mahasiswa – dua siswa berprestasi tinggi dan dua siswa berprestasi rendah – jurusan pendidikan bahasa inggris di salah satu universitas di Indonesia. Dengan karakteristik pendekatan studi kasus, penelitian ini menerapkan metode kualitatif dan menggunakan taksonomi kerangka kohesi yang diusung Halliday dan Hasan (1976) sebagai teori dasar dan alat untuk menganalisis teks. Temuan menunjukan bahwa perangkat kohesif gramatikal digunakan sedikit lebih sering daripada yang leksikal. Para siswa seringkali menggunakan reiteration diikuti oleh reference, conjunction, collocation, substitution, dan ellipsis dengan dua fungsi umum; untuk mengingatkan pembaca tentang topic yang sedang dibahas dan untuk menunjukan posisi penulis didalam teks. Selanjutnya, disadari bahwa pada titik-titik tertentu, cara siswa menggunakan perangkat kohesif sedikit berbeda; yang mana pada akhirnya, siswa yang berprestasi tinggi cenderung menggunakan perangkat kohesif yang lebih variatif daripada yang digunakan oleh siswa yang berprestasi rendah dalam mempertahankan kualitas tulisannya. Kata Kunci: Kohesi, Perangkat Kohesif, Kualitas Tulisa

Tålegrense hos ørret (Salmo trutta) og effekt på Gyrodactylus salaris ved eksponering for monokloramin

Prosjektleder/Hovedforfatter Anders Gjørwad HagenFra tidligere undersøkelser foreligger det betydelig kunnskap om effekten av kloramin på lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Omfanget av og grensene for det terapeutiske vinduet, det vil si konsentrasjoner som laksen tåler over en viss tid, men som dreper parasitten, har ikke vært godt kjent. For å utvide den eksisterende kunnskapen om det terapeutiske vinduet ved bruk av kloramin som behandlingskjemikalium mot G. salaris var det derfor relevant å undersøke hvor høye konsentrasjoner av klor fisken tålte over tid, i tillegg til å undersøke effekten på parasitten ved et utvalg av relevante konsentrasjoner. Basert på forsøkene ble det konkludert med at kloramin som behandlingskjemikalium mot G. salaris har et større terapeutisk vindu enn for eksempel surt aluminium, hvilket medfører at det kreves mindre finjusteringer av dose og færre doseringspunkter sammenlignet med aluminiumsmetoden. Kunnskapsgrunnlaget om det terapeutiske vinduet for klor som kjemikalium i behandling mot G. salaris har blitt styrket, og resultatene er lovende før en mulig fullskala behandling i vassdraget.publishedVersio

Utvikling av klormetoden mot Gyrodactylus salaris. Feltforsøk i Batnfjordelva

Prosjektleder Anders Gjørvad HagenDet er kjent at klor tilsatt som monokloramin i svært lave konsentrasjoner kan fjerne Gyrodactylus salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på fisken. I denne rapporten presenteres et feltforsøk der målet har vært å få bedre kjennskap til dosering av kloramin i stor skala, og særlig få erfaring med den vannkjemiske dynamikken ved tilsetning av kloramin fra flere doseringsstasjoner i et vassdrag. Forsøket ble gjennomført i øverste del av Batnfjordelva i Møre og Romsdal høsten 2018. Erfaringene fra forsøket har bidratt til å øke kunnskapen om vannkjemiens betydning for nedbryting av tilsatt kloramin i naturlige vassdrag. Hydrologiske og vannkjemiske forhold i Batnfjordelva under forsøksperioden gjorde det imidlertid vanskelig å studere den vannkjemiske dynamikken i henhold til intensjonen. I løpet av forsøket ble det påvist naturlige vannkjemiske forhold som hadde reduserende effekt på G. salaris. Episoder med lav pH og forhøyet aluminiumskonsentrasjon i elva i forsøksperioden er trolig forklaringen. Dette gjorde det vanskelig å tolke effekten av klor på infeksjonsutviklingen til G. salaris i forsøket. Resultatene understreker viktigheten av grundig kartlegging av de fysiske og kjemiske forholdene i vassdrag før et eventuelt behandlingstiltak med kloramin som kjemikalium. Videre bør det brukes ressurser til å videreutvikle klormetoden under stabile og forutsigbare vannføringsforhold.MiljødirektoratetpublishedVersio

Forsøksbehandling med monokloramin mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris ved flere doseringspunkter i Driva

Prosjektleder/Hovedforfatter Anders Gjørwad HagenDet er nå veletablert at klor tilsatt som monokloramin i svært lave konsentrasjoner kan fjerne Gyrodactylus salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på fisken. I denne rapporten presenteres et feltforsøk der målet har vært å få ytterligere kjennskap til dosering av kloramin i stor skala ved å inkludere en lengre elvestrekning enn i tidligere forsøk, samt å undersøke samspillet mellom flere doseringsanlegg i hovedelva. I tillegg ble det tilsatt kloramin fra mindre doseringsanlegg i fire sidebekker; Røta, Somrungen, Gryta og Vermøybekken. Undersøkelsene ble gjennomført i elva Driva, der kloraminløsningen ble tilsatt elvevannet ved tre lokasjoner. Målinger av klor ble gjort ved en rekke stasjoner i elva, ned til cirka 18 km fra øverste doseringspunkt ved fiskesperra ved Snøvasmelan. Klorkonsentrasjonen i elva ble som forventet gradvis redusert fra tilsettingspunktet til målepunktene nedover i elva, i tråd med det som tidligere er målt under forsøk i Driva. Dosering fra påfriskpunkter i elva sørget imidlertid for at ønsket klorkonsentrasjon ble opprettholdt 6,4-10 km nedover i vassdraget fra øverste doseringspunkt ved fiskesperra. Forsøket var vellykket, og resultatene viser at metoden er klar for å tas i bruk i en fullskala testdosering.publishedVersio

Forsøksbehandling med monokloramin mot Gyrodactylus salaris i elva Glitra

Prosjektleder Anders Gjørwad HagenLaboratorieforsøk ved Veterinærinstituttet har vist at hypokloritt tilsatt i svært lave konsentrasjoner (18-50 μg/l) til vannet kan fjerne G. salaris fra laksunger i løpet av 2-6 dager uten å ha vesentlige negative effekter på fisken. Senere forsøk har i tillegg vist at tilsetting av 30-50 μg monokloramin/l også fjernet G. salaris fra laksunger i løpet av 2-6 dager i vann fra Drammenselva. Resultatene fra disse forsøkene legger grunnlag for å utrede monokloramin som et potensielt kjemikalium til bekjempelse av G. salaris i norske laksevassdrag. I denne rapporten presenteres et feltforsøk der målet har vært å utrede om monokloramin kan brukes i fullskala behandling mot G. salaris. Tilnærmingen er basert på forskningsbehov som har fremkommet etter laboratorieforsøkene nevnt over og i et fagseminar arrangert i mars 2016 der aktuelle problemstillinger ble diskutert. Problemstillingene omfatter doseringsteknologi, eventuelle akutte effekter på biota og det avgjørende spørsmålet om hvorvidt effekten av klor mot parasitten reduseres når kjemikaliet tilsettes til en elv og transporteres med vannmassene i et naturlig vassdrag. Spørsmålene er besvart gjennom et klordoseringsforsøk i elva Glitra, øverst i Lierelva i Buskerud. Forsøkslokaliteten ble benyttet til å gjennomføre flere undersøkelser for å belyse de aktuelle problemstillingene. Forsøkene viste at monokloramin har god behandlende effekt mot G. salaris når kjemikaliet tilsettes og ransporteres med vannmassene i et naturlig vassdrag, og at effekten fra ett doseringspunkt vedvarte i minimum 80 minutter. I tillegg ble det ikke observert vesentlige negative effekter på laks og bunndyrsamfunnet i vassdraget under kloraminbehandlingen. Doseringsteknologien og metodikken for produksjon av monokloramin i felt fungerte tilfredsstillende og sikret en stabil konsentrasjon av kjemikaliet i elvevannet gjennom forsøket. Det kreves svært lave konsentrasjoner av klor for å fjerne G. salaris, noe som gjør klor godt egnet til behandling i vassdrag med høy vannføring. Monokloramin fremstår således som en god kandidat for videre utvikling av en behandlingsmetode mot G. salaris.MiljødirektoratetpublishedVersio

Klorbehandling i øvre Driva 2023 – Supplerende tiltak i hovedelv og utvalgte sidevassdrag oppstrøms fiskesperra i Driva

Prosjekleder: Anders Gjørwad HagenI august 2023 mottok gruppen «Gyroklor» en bestilling på klorbehandling i øvre deler av Driva som skulle gjennomføres i løpet av september 2023. I henhold til bestillingen var formålet med denne behandlingen «(…) å redusere smittetrykket i Driva etter påvising av laks (Salmo salar) og Gyrodactylus salaris på oversiden av fiskesperra, så langt det er praktisk mulig». Den reelle behandlingsstrekningen ble ut fra dette definert med nederste doseringsstasjon ved Vikabrua og øvre doseringspunkt ovenfor Mågålaupet. I tillegg ble det dosert kloramin i sideelvene Vinstra og Ålma for å håndtere fortynningseffekten fra disse. Behandlingsperioden var på seks dager. I løpet av denne perioden var målsettingen å oppnå minimum 90 mikrogramdøgn aktivt klor i alle behandlede vannveier. Det ble gjort jevnlige målinger for å følge opp effekten av alle doseringspunkter. Det ble også gjort undersøkelser for å påvise hvor langt behandlingseffekten strakk seg fra nederste doseringspunkt. Analysene viste at det ble oppnådd en samlet behandlingseffekt på mer enn 90 mikrogramdøgn ved alle prøvepunkter. Sannsynligheten for at det skal ha overlevd G. salaris i behandlingsområdet er ansett som svært liten, og behandlingen var vellykket.Veterinærinstituttet i TrondheimpublishedVersio

Klorbehandling i Driva og Litldalselva 2023 – Andre behandlingsår

Prosjektleder: Anders Gjørwad HagenI august 2023 ble den andre av to kjemiske behandlinger gjennomført mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Drivaregionen. I de to elvene Driva og Litldalselva ble kloramin brukt som hovedkjemikalium. Klorbehandlingene ble gjennomført av et samarbeid mellom NIVA og NINA i henhold til kontrakt med Veterinærinstituttet som overordnet oppdragsgiver. I denne rapporten oppsummeres metodikk og resultater fra klorbehandlingen. Det ble gjort jevnlige målinger for å følge opp effekten av alle små og store doseringspunkter. I hovedelva viste analyse av disse prøvene at det generelt ble oppnådd en samlet behandlingseffekt på mer enn 90 mikrogramdøgn for alle stasjoner. I sidebekkene var det én av 188 stasjoner som ikke nådde målet på 90 mikrogramdøgn. Sannsynligheten for at det skal ha overlevd G. salaris i dette området høyt oppe i Litldalselva er imidlertid ansett som svært liten. Basert på funn fra behandlingen i 2022 ble behandlingen i 2023 utvidet, og dedikert personell ble allokert til å gjennomføre kritiske undersøkelser. Ved 34 punkter ble det gjort ett eller flere tiltak for å bedre behandlingen, og hvor det også ble gjort flere undersøkelser i etterkant for å vurdere effekten av tiltaket. Behandlingen var totalt sett vellykket, særlig gitt de vannføringsmessige utfordringene i forbindelse med ekstremværet «Hans».Veterinærinstituttet i TrondheimpublishedVersio

Klorbehandling mot Gyrodactylus salaris ved transport av laks fra Klarälven til Trysilelva og Femundselva

Olstad, K. Hagen, A.G. & Hansen, H. 2021. Klorbehandling mot Gyrodactylus salaris ved transport av laks fra Klarälven til Trysilelva og Femundselva. NINA Rapport 2063. Norsk institutt for naturforskning. Fra gammelt av har laks og ørret med oppvekstområder i Vänern utnyttet gyteområder i Klarälven og helt opp i Trysilelva og Femundselva på norsk side. Siden tidlig på 1900-tallet har imidlertid etablering av totalt 11 elvekraftverk hindret naturlig oppvandring av laks i vassdraget. På bakgrunn av dette ble prosjektet «Vänerlaxens fria gång» initiert av svenske og norske miljø-vernmyndigheter i 2011, og det oppfølgende prosjektet «Två länder – én elv» startet opp i 2017. Målsettingen i disse prosjektene har vært å utrede mulighetene for å styrke (svensk side) og reetablere (norsk side) bestanden av Klarälvslaks i hele vassdraget. I 2020 ble det utarbeidet en bevarings- og reetableringsplan for Klarälvslaks i Trysil- / Femunds-vassdraget. Som en videreføring av det innledende arbeidet er det i rapporten redegjort for et mulig scenario som innebærer flytting av voksen gytelaks fra Sverige til Norge. Et slik scenario er imidlertid utfordrende fordi det vil kreve tiltak for å hindre spredning av skadelige organismer, herunder blant annet Gyrodactylus salaris. Gyrodactylus salaris er ansett som en stor trussel mot villaks, og dette er derfor spesielt hensyntatt i internasjonal lovgivning. Villaksen i Norge har vært spesielt utsatt, og norske myndigheter har som mål å utrydde den fra alle områder hvor den er etablert. Det har derfor blitt brukt store ressurser på bekjempelse av parasitten. I denne forbindelse er det de senere år lagt ned betydelig innsats i utviklingen av en ny skånsom bekjempelsesmetode mot parasitten ved bruk av kloramin. Svært lav tålegrense hos G. salaris overfor kloramin gjør at både fisk og øvrige biota i eksponerte vannforekomster tåler de konsentrasjoner som fjerner parasitten. I denne rapporten er det lagt til grunn at kloramin på et fremtidig tidspunkt vil kunne bli tillatt som middel til for fjerning av G. salaris på laks som skal transporteres fra Sverige til Norge. Med utgangspunkt i dette er det skissert mulige scenarioer med tilhørende tekniske og praktiske løsninger for å gjennomføre slike behandlinger på en sikker måte. Konsekvensen av å innføre G. salaris til Trysil- / Femundelva er beskrevet som «svært skadelig». Hvis voksen laks skal flyttes forbi Höljes må det derfor gjennomføres tiltak for å unngå slik spredning. Uavhengig av hvilken metode som velges for fjerning av parasitten på fisk som skal transporteres, er det en forutsetning at det foreligger en nøye gjennomarbeidet plan for tiltaket. Basert eksisterende kunnskap, vil det være realistisk å se for seg en behandling ved 30 til 45 μg klor/l. En behandling over fem dager ved 45 μg klor/l vil tilsvare mer enn dobbel konsentrasjon av hva som er nødvendig for å fjerne parasitten. I forbindelse med fisketransport vil det sannsynligvis være ønskelig å redusere behandlingstiden, samtidig som det må sikres at sannsynligheten for å mislykkes er lik null. Dette vil med høy sannsynlighet oppnås ved kortvarige behandlinger med høye konsentrasjoner av kloramin. Det er ikke tilstrekkelig erfaring med effekt på parasitten eller voksen laks ved slike kortvarige høye konsentrasjoner, og det er derfor ønskelig å gjennomføre slike forsøk for å få undersøkt om en reduksjon i behandlingstid er mulig. Det er grunnlag for å si at klor som behandling mot G. salaris for transport av fisk basert på dagens kunnskap vil være både gjennomførbart og like trygt som den metoden dagens lovverk åpner for. Det er imidlertid en forutsetning at det gjennomføres forsøk for å bygge ytterligere kunnskap om kortere behandlingstider med høye konsentrasjoner av klor. Klorbehandling før transport av laks fra Sverige til Norge forutsetter avklaring av lovmessige forhold, og dette må avklares mot både svenske og norske forvaltningsmyndigheter. Flytting av levende fisk medfører også en generell risiko for spredning av andre fiskepatogener som ikke fjernes av kloramin. Hensyn til risikoen for spredning av slike organismer kommer i tillegg til det som er påpekt vedrørende G. salaris her