Kommunevalgkamp i lokalavisene

Forord Dette notatet bygger på en innholdsanalyse som egentlig er foretatt for å evaluere kampanjen Ung & engasjert. Dette er en kampanje som Landslaget for lokalaviser (LLA) gjennomførte før lokalvalget i 2011. Målet var å stimulere til bedre og mer engasjerende lokaljournalistikk, men som navnet sier, hadde den en spesiell innretning mot ungdom og unge voksne. Rett etter valget søkte LLA Rådet for anvendt medieforskning (RAM) om forskningsmidler for 2012 for å evaluere prosjektet. Søknaden gjaldt flere forskjellige delprosjekter, med analyse av valgstoffet i lokalavisene som ett. LLA har vært søker med undertegnede som faglig ansvarlig. Analysen av valgkampdekningen er foretatt som en sammenligning mellom to grupper av LLA-aviser, de som hadde vært aktive i forhold til kampanjen og de som hadde vært passive. Siden dekningen viste seg å være svært lik i de to gruppene, er det tydelig at undersøkelsen beskriver avisenes normale dekning av lokale valgkamper. Det finnes lite systematisk kunnskap om den lokalpolitiske dekningen i små lokalaviser, og derfor bør resultatene fra undersøkelsen ha en allmenn interesse. Den delen av analysen som gjelder Ung & engasjert, er ikke med i dette notatet. I stedet er det tatt med en sammenlikning mellom lokalaviser fra forskjellige deler av landet. Spørsmålet er om det finnes en egen vestlandsk lokalavistradisjon, og om den har vært med på å prege valgkampdekningen i 2011. Da jeg begynte ved Høgskulen i Volda i 1986, var mange kolleger opptatt av lokalavisene og deres rolle. Dette er en anledning til å ta opp tråden fra den gang

Avisåret 2011

Denne rapporten er den syttende i serien Avisåret. Serien begynte med 1994, og har dekket alle år unntatt 2002

Avisåret 2007

Denne rapporten er den trettende i serien Avisåret. Serien begynte med 1994, og har dekket alle år unntatt 2002. Da ble det i stedet laget en forenklet versjon – Avistabeller 2002. Selv om opplagsutviklingen og utviklingen i antall aviser er den sentrale delen av rapporten, har jeg også prøvd å dekke mange andre problemstillinger både i kommentardelen og tabellene. Hvilke tabeller som har vært med i de forskjellige rapportene, går frem av innledningen til tabelldelen. Hensikten med rapportserien Avisåret er at den skal dekke alle norske aviser, også de som ikke er medlemmer av MBL eller LLA. Hvilken avisdefinisjon jeg bruker og hvordan den er anvendt i praksis, er nærmere forklart i innledningen til tabelldelen og i rapporten ”Hva er en avis? Avisbegrepet fra Hellerudkomiteen til Se og Hør” (IJ-rapport 3/2004). Min avisdefinisjon er svært lik den som Medietilsynet bruker ved sin beregning av eierkonsentrasjon. Etter at jeg tok Computerworld ut av statistikken (se innledningen til tabelldelen), er det bare Ukeavisen Ledelse av ”mine” aviser som Medietilsynet ikke regner som avis. I dag er den viktigste årsaken til at totaltall kan være forskjellige, at vi har forskjellige regler for registrering av nystartede og nedlagte aviser. Det viktigste grunnlaget for statistikken er opplysninger fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Landslaget for Lokalaviser (LLA) og Medietilsynet

Avisåret 2009

Denne rapporten er den femtende i serien Avisåre

Hvordan blir vi oppdatert? Kontakt med forskjellige nyhetskilder 1994-2009

Hensikten med dette paperet er å gi en oversikt over hvordan befolkningens kontakt med forskjellige nyhetskilder har utviklet seg fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til i dag. Dette er en side ved den norske medieutviklingen som hittil ikke har vært studert. I den grad det finnes langtidsundersøkelser i det hele tatt, gjelder de utviklingen for enkeltmedier: aviser, fjernsyn, radio eller Internett