Listening In on the Past: What Can Otolith δ18O Values Really Tell Us about the Environmental History of Fishes?

Oxygen isotope ratios from fish otoliths are used to discriminate marine stocks and reconstruct past climate, assuming that variations in otolith δ18O values closely reflect differences in temperature history of fish when accounting for salinity induced variability in water δ18O. To investigate this, we exploited the environmental and migratory data gathered from a decade using archival tags to study the behaviour of adult plaice (Pleuronectes platessa L.) in the North Sea. Based on the tag-derived monthly distributions of the fish and corresponding temperature and salinity estimates modelled across three consecutive years, we first predicted annual otolith δ18O values for three geographically discrete offshore sub-stocks, using three alternative plausible scenarios for otolith growth. Comparison of predicted vs. measured annual δ18O values demonstrated >96% correct prediction of sub-stock membership, irrespective of the otolith growth scenario. Pronounced inter-stock differences in δ18O values, notably in summer, provide a robust marker for reconstructing broad-scale plaice distribution in the North Sea. However, although largely congruent, measured and predicted annual δ18O values of did not fully match. Small, but consistent, offsets were also observed between individual high-resolution otolith δ18O values measured during tag recording time and corresponding δ18O predictions using concomitant tag-recorded temperatures and location-specific salinity estimates. The nature of the shifts differed among sub-stocks, suggesting specific vital effects linked to variation in physiological response to temperature. Therefore, although otolith δ18O in free-ranging fish largely reflects environmental temperature and salinity, we counsel prudence when interpreting otolith δ18O data for stock discrimination or temperature reconstruction until the mechanisms underpinning otolith δ18O signature acquisition, and associated variation, are clarified

Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse: del 1 Screening og diagnoseinstrumenter

Personer med ruslidelser og personer med psykiske lidelser har tradisjonelt fått behandling i parallelle tiltak. Imidlertid har personer som er til behandling ved tverrfaglige, spesialiserte rustjenester, ofte psykiske lidelser, og personer som er til behandling i psykisk helsevern, har ofte en ruslidelse (komorbiditet). Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at psykiske lidelser og ruslidelser ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser. Denne rapporten oppsummerer forskning om nøyaktighet av screening- og diagnoseverktøy for ruslidelser og psykiske lidelser. Rapporten inkluderer studier som tilfredsstiller kravene om bruk av referansestandard, og forskningsmetoder som tillater beregning av verktøyets egenskaper. Dette gir rimelig god sikkerhet i funnene som presenteres i denne rapporten. Det kan imidlertid finnes verktøy som er klinisk relevante, men der det mangler metodisk god forskning

Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse: del 1 Screening og diagnoseinstrumenter

Personer med ruslidelser og personer med psykiske lidelser har tradisjonelt fått behandling i parallelle tiltak. Imidlertid har personer som er til behandling ved tverrfaglige, spesialiserte rustjenester, ofte psykiske lidelser, og personer som er til behandling i psykisk helsevern, har ofte en ruslidelse (komorbiditet). Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at psykiske lidelser og ruslidelser ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser. Denne rapporten oppsummerer forskning om nøyaktighet av screening- og diagnoseverktøy for ruslidelser og psykiske lidelser. Rapporten inkluderer studier som tilfredsstiller kravene om bruk av referansestandard, og forskningsmetoder som tillater beregning av verktøyets egenskaper. Dette gir rimelig god sikkerhet i funnene som presenteres i denne rapporten. Det kan imidlertid finnes verktøy som er klinisk relevante, men der det mangler metodisk god forskning

Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse: del 1 Screening og diagnoseinstrumenter

Personer med ruslidelser og personer med psykiske lidelser har tradisjonelt fått behandling i parallelle tiltak. Imidlertid har personer som er til behandling ved tverrfaglige, spesialiserte rustjenester, ofte psykiske lidelser, og personer som er til behandling i psykisk helsevern, har ofte en ruslidelse (komorbiditet). Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at psykiske lidelser og ruslidelser ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser. Denne rapporten oppsummerer forskning om nøyaktighet av screening- og diagnoseverktøy for ruslidelser og psykiske lidelser. Rapporten inkluderer studier som tilfredsstiller kravene om bruk av referansestandard, og forskningsmetoder som tillater beregning av verktøyets egenskaper. Dette gir rimelig god sikkerhet i funnene som presenteres i denne rapporten. Det kan imidlertid finnes verktøy som er klinisk relevante, men der det mangler metodisk god forskning.publishedVersio

Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse: del 1 Screening og diagnoseinstrumenter

Personer med ruslidelser og personer med psykiske lidelser har tradisjonelt fått behandling i parallelle tiltak. Imidlertid har personer som er til behandling ved tverrfaglige, spesialiserte rustjenester, ofte psykiske lidelser, og personer som er til behandling i psykisk helsevern, har ofte en ruslidelse (komorbiditet). Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at psykiske lidelser og ruslidelser ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser. Denne rapporten oppsummerer forskning om nøyaktighet av screening- og diagnoseverktøy for ruslidelser og psykiske lidelser. Rapporten inkluderer studier som tilfredsstiller kravene om bruk av referansestandard, og forskningsmetoder som tillater beregning av verktøyets egenskaper. Dette gir rimelig god sikkerhet i funnene som presenteres i denne rapporten. Det kan imidlertid finnes verktøy som er klinisk relevante, men der det mangler metodisk god forskning.publishedVersio

Population-Based colonoscopy screening for colorectal cancer : A randomized clinical trial

Importance: Although some countries have implemented widespread colonoscopy screening, most European countries have not introduced it because of uncertainty regarding participation rates, procedure-related pain and discomfort, endoscopist performance, and effectiveness. To our knowledge, no randomized trials on colonoscopy screening currently exist. Objective: To investigate participation rate, adenoma yield, performance, and adverse events of population-based colonoscopy screening in several European countries. Design, Setting, and Population: A population-based randomized clinical trialwas conducted among 94 959 men and women aged 55 to 64 years of average risk for colon cancer in Poland, Norway, the Netherlands, and Sweden from June 8, 2009, to June 23, 2014. Interventions Colonoscopy screening or no screening. Main outcomes and Measures: Participation in colonoscopy screening, cancer and adenoma yield, and participant experience. Study outcomes were compared by country and endoscopist. Results: Of 31 420 eligible participants randomized to the colonoscopy group, 12 574 (40.0%) underwent screening. Participation rates were 60.7%in Norway (5354 of 8816), 39.8%in Sweden (486 of 1222), 33.0%in Poland (6004 of 18 188), and 22.9% in the Netherlands (730 of 3194) (P <.001). The cecum intubation rate was 97.2%(12 217 of 12 574), with 9726 participants (77.4%) not receiving sedation. Of the 12 574 participants undergoing colonoscopy screening, we observed 1 perforation (0.01%), 2 postpolypectomy serosal burns (0.02%), and 18 cases of bleeding owing to polypectomy (0.14%). Sixty-two individuals (0.5%) were diagnosed with colorectal cancer and 3861 (30.7%) had adenomas, of which 1304 (10.4%) were high-risk adenomas. Detection rates were similar in the proximal and distal colon. Performance differed significantly between endoscopists; recommended benchmarks for cecal intubation (95%) and adenoma detection (25%) were not met by 6 (17.1%) and 10 of 35 endoscopists (28.6%), respectively. Moderate or severe abdominal pain after colonoscopy was reported by 601 of 3611 participants (16.7%) examined with standard air insufflation vs 214 of 5144 participants (4.2%) examined with carbon dioxide (CO2) insufflation (P <.001). Conclusions and Relevance: Colonoscopy screening entails high detection rates in the proximal and distal colon. Participation rates and endoscopist performance vary significantly. Postprocedure abdominal pain is common with standard air insufflation and can be significantly reduced by using CO2