Simen : - tilrettelegging av en god overgang fra barne- til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning -

Å tilrettelegge for en overgang fra barne- til ungdomsskolen for en elev med utviklingshemning er en utfordring. Å tilrettelegge for en god overgang er en enda større utfordring; en viktig utfordring. En utfordring som forutsetter et godt samarbeid mellom flere parter. Et samarbeid med en felles målsetting om at en elev med utviklingshemning skal få en god, trygg og naturlig overgang til en ny skole. Problemstilling: Formålet og hensikten med oppgavens problemstilling var å se på tilretteleggingen av en kasusovergang og hvorfor denne ble betegnet som en god overgang. Oppgavens problemstilling er derfor: “Hvordan tilrettelegge for en god overgang fra barne- til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning?”. Jeg ønsket å se på samarbeidet mellom foreldrene, skole og PPT ved kasusovergangen for en elev med Williams syndrom, og undersøke hva det var ved dette samarbeidet som gjorde kasusovergangen vellykket. Samarbeidet mellom hjem, skole og PPT er sentralt i arbeidet med å tilrettelegge for en overgang fra barne- til ungdomsskole. Det var derfor interessant å se på samarbeidet om kasusovergangen for å se hva de ulike rollene gjorde og bidro med, samt hva som var viktig for at det ble en god overgang. Derav også problemstillingens noe generelle formulering. Det var et ønske å holde, med utgangspunkt i kasusovergangen, et mer generelt fokus på hva som er forutsetningene for tilretteleggingen av en god overgang for en elev med utviklingshemning. Metode og materiale: Jeg ønsket å få gode og utdypende beskrivelser fra de som deltok i tilretteleggingen av denne overgangen. Jeg valgte derfor å benytte det semistrukturerte intervjuet som metode for å samle inn data, ettersom det er en mer dialoglignende intervjuform. Den åpner for å blande spørsmål som har blitt formulert på forhånd med oppfølgingsspørsmål fra intervjuer underveis i intervjuet. Det semistrukturerte intervjuet ville derfor kunne gi meg de beskrivelsene jeg ønsket for å besvare problemstillingen. Jeg hadde et utvalg bestående av fem informanter: foreldrene til kasuseleven, kontaktlæreren i Steinerskolen, assisterende rektor i barneskolen og PP- rådgiveren som deltok i tilretteleggingen av overgangen. Dette resulterte i fire intervjuer som jeg selv transkriberte. I analysen av de fire intervjuene var det et ønske å få både en forståelse av informantenes egne opplevelser av tilretteleggingen, samtidig som jeg tolket de transkriberte intervjuene ut i fra min førforståelse. Intervjuene ble derfor kodet etter forhåndsdefinerte kategorier som både var knyttet opp til intervjuguidene og teori. Funnene ble deretter tolket i et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv. Resultater og konklusjon: Resultatene fra intervjuene med de fem informantene viste at det viktigste var å ha en felles målsetting om å finne det beste tilbudet for Simen, samt samarbeide og tilrettelegge for en god overgang. God kommunikasjon mellom de involverte, gode rutiner og kompetanse var gjengående faktorer som ble ansett som viktige. I tillegg ble foreldrenes valg av Steinerskolen og Steinerpedagogikken omtalt; det var en pedagogisk filosofi som samtlige informanter mente gav Simen et bra tilbud i forhold til hans behov. I tillegg var selve overgangen fra en normal barneskole til Steinerskolen et tema. Det var ikke bare en overgang mellom to skoler, men også en overgang til et nytt skolemiljø, ny pedagogikk og nye mennesker. En overgang som medførte både utvikling og utfordringer fra Simens side. Resultatene viste derfor, fra et reelt kasus, mye av den teorien oppgaven gjorde rede for om tilrettelegging, samarbeid og kommunikasjon. Diskusjonen av resultater og teori viser også dette. Å tilrettelegge for en god overgang fra barneskole til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning, forutsetter først og fremst en felles uttalt målsetting. En målsetting hvor alle parter jobber mot det samme, utfører sine roller og oppgaver, er lyttende og åpne ovenfor de andre. Kort sagt; er seg sin rolle, sitt ansvar og målsettingen med tilretteleggingen bevisst. Diskusjonen viser også betydningen av at en skole har utarbeidet gode rutiner og planer for tilrettelegging av overgangen, og at det er den enkelte skole eller kommunes ansvar å utarbeide en slik plan. Den felles målsettingen bør være at tilretteleggingen av en overgang fra barneskole til ungdomsskole for en elev med utviklingshemning skal ha eleven og elevens behov i fokus. Det betyr for eksempel å finne det tilbudet som er best for eleven. Det betyr også å finne ut hva og hvordan man skal gjøre det som er nødvendig for å tilrettelegge for en god og naturlig overgang hvor elevens behov står i sentrum

How forest management affects ecosystem services, including timber production and economic return:synergies and trade-offs

Forest ecosystems deliver multiple goods and services and, traditionally, forest owners tend to have a high interest in goods in the form of merchantable wood. As a consequence, forest management often aims to increase timber production and economic returns through intervention into natural processes. However, forests provide further services, including carbon sequestration, water quantity and quality, and preservation of biodiversity. In order to develop and implement strategies for sustainable forest management, it is important to anticipate the long-term effects of different forest management alternatives on the ability of the forest to provide ecosystem goods and services. Management objectives might emphasize economic interests at the expense of other services. Very few attempts have been made to illustrate and evaluate quantitatively the relationship between forest goods and services. By use of virtual but realistic datasets, we quantified, for multiple services, the effects of five forest management alternatives that form an intensity gradient. Our virtual forest management units represented Central European forest ecosystems in the submontane vegetation zone under a humid-temperate climate with acidic soils. In this zone the European beech (Fagus sylvatica L.) is the dominant tree species. In order to assess the effects on ecosystem services, the untouched natural forest reserve served as a reference. Wherever possible, response functions were deduced to couple the various services via stand-level data to demonstrate trade-offs between the services. Management units comprised all development phases in the sense of a "normal forest". It was clearly illustrated that maximizing the rates of biomass production and carbon sequestration may conflict with protection of authentic biodiversity. Several silvicultural operations may, however, have positive effects on biodiversity and water protection without high costs. We also illustrated that water quality and maintenance of soil fertility may be affected either positively or negatively by several forest management operations. In contrast, water quantity was only minimally influenced by forest management. For the virtual forest in a humid climate, differences of 70 mm/yr in runoff were negligible. Under dry continental conditions, however, such differences may have important implications for groundwater formation