The medieval Calvary group in Norway: context and functions

Flere av triumfkrusifiksene som er bevart fra perioden ca. 1150-1350 i Norge tilhørte en såkalt kalvariegruppe, hvor Kristus på korset er flankert av Maria og apostelen Johannes. Krusifikset uttrykker sentrale dogmer, og har dermed også en klar tilknytning til liturgien. Hvilke funksjoner Maria og Johannes har hatt ved korset i en liturgisk sammenheng i middelalderen er mindre opplagt. Denne artikkelen diskuterer Marias og Johannesââ¬â¢ betydning ved krusifikset, og hvilke funksjoner kalvariegruppen som helhet kan ha hatt i det norske kirkerommet i middelalderen. Kalvariegruppens ikonografi og dens sannsynlige plassering i kirken tyder på at disse gruppene må ha tjent liturgien først og fremst gjennom de funksjonene Staale Sinding-Larsen kaller auxiliary functions (hjelpefunksjoner). Dette betyr at gruppen ikke kan defineres som et liturgisk bilde i streng forstand, men at den først og fremst ble brukt illustrativt uten en formell liturgisk tilknytning.<p>I artikkelen kommer det frem at det sannsynligvis er ulike årsaker til at flere kirker, særlig fra 1200-tallet og utover, foretrakk korsfestelsesikonografien med Maria og Johannes fremfor et enkelt krusifiks. Blant annet fungerte trolig kalvariegruppen både som et fokus og som en illustrasjon av liturgiens hovedpoeng. Gruppen kan også ha fungert som en introduksjon av disse hovedpoengene til menigheten. Maria og Johannes, de to sentrale øyenvitnene, aksentuerer triumfkrusifiksets sentrale dogme; troen på Kristus oppstandelse og frelse av menneskene, muliggjort gjennom hans menneskelige lidelse og død på korset. Det er også sannsynlig at kalvariegruppen fungerte som et ikke-formelt andaktsbilde, både under og etter messen. Helgenskulpturene minnet menigheten om Marias og Johannesââ¬â¢ sorg og deres nære forhold til Kristus, både på jorden og etter deres himmelfart. De var viktige forbilder i tillegg til å være sentrale formidlere av den enkeltes empati, andakt og bønn. Kalvariegruppen som helhet kan også, i likhet med annen kirkeutsmykking, ha hatt en positiv distraksjonsfunksjon for menigheten under messen

The Norwegian Calvary Group in the Period c. 1150-1350. : A Study of its Style, Origin, Iconography and Function.

With the introduction of Christianity to Norway, this country naturally drew on impulses from ecclesiastical and cultural centres abroad, including various types of Christian imagery. Being a central motif in Christian art all through the Middle Ages, representations of the crucified Christ seem to have had a prominent place also in the medieval decoration of the church interior and the liturgy in Norway. This includes the Crucifixion iconography with the Virgin and St. John the Evangelist, which seems to have developed in sculpture in the West, possibly in England, some time in the 11th century in relation to a so-called triumphal cross. However, in previous research on Norwegian medieval sculpture, the emphasis has usually been on the central figure of Christ and less attention has been given to the figures of the Virgin and St. John who often stand on either side of Christ on the cross. This thesis is an attempt to bring these mourning figures more into the light. On the basis of studies of the style, origin and iconography of the Norwegian Calvary groups from the period c. 1150-1350 in the first two chapters of this thesis, the question why the Crucifixion iconography with the Virgin and St. John often was preferred to that of an unaccompanied crucifix is discussed. Little attention has also been given previously to the question of the functions of the Calvary groups in relation to their original setting. This is another central question in this thesis, since the iconography and meaning of these groups seem to be closely bound up with their context. Although a Calvary group most certainly was placed in the larger cathedrals, the original context of the extant Norwegian Calvary groups seem to have been that of a parish church. Relating the sculptures to the interior and activities of the Norwegian parish church in the High Middle Ages, various functions of the Calvary groups are discussed in the last part of the thesis. Central in this discussion is the question whether the extant Norwegian groups were placed in or above the chancel entrance, either on a rood beam, screen or loft, as is normally assumed, and therefore in the very focal point of the congregation s attention during mass, thus possibly functioning especially as an illustration of one of the main topics in the liturgy, the Eucharist

«Finsiden av kulturlivet»<subtitle>Balkegruppen og Middelaldersalen på Historisk museum</subtitle>

Den 30. november 1979 åpnet en ny middelalderutstilling på Historisk museum i Oslo. Utstillingens design var utformet av den internasjonalt anerkjente arkitekten Sverre Fehn (1924–2009) og museets konservator Martin Blindheim (1916–2009) var kurator. Utstillingens bærende idé var at arkitektur, montre og gjenstander skulle spille sammen, og den ble stående nærmest urørt i 43 år. I løpet av disse årene ble utstillingen like kjent som «Fehn-rommet» som en middelalderutstilling. Med utgangpunkt i en ikonografisk undersøkelse av kalvariegruppen fra Balke kirke (1260–80), vil vi i denne artikkelen se nærmere på de historiske betingelsene for utstillingen i 1979 og vise hvordan et ensidig faglig søkelys på stilkritiske studier og en stor vektlegging av estetiske kvaliteter ved enkeltverk kan ha bidratt til å sementere en ikonografisk identifikasjon som ikke lenger kan anses å være gyldig. Videre ønsker vi å vise betydningen av kunnskap om et verks ikonografi og opprinnelig brukskontekt og oppfordre til at slik kunnskap inkluderes i arbeidet med en eventuell ny permanent utstilling av en av Europas best bevarte samlinger av middelalderens kirkekunst.