Mye styr, lite styring? Implementering av FNs bærekraftsmål i samfunns- og arealplanlegging

Regjeringen har vedtatt at FNS bærekraftsmål skal legges til grunn for lokal og regional planlegging. Planleggerne får dermed en sentral rolle i å oversette bærekraftsmålene til en lokal kontekst. På bakgrunn av intervjuer med planleggere i Nordland og Vestland, og analyser av statlige implementeringsdokumenter, utforsker artikkelen hvilke styringslogikker som kjennetegner implementeringen av bærekraftsmålene.publishedVersio

Kommunane og klimautfordringa: Ein studie av lokal klimagovernance i Norge

Samandrag Doktoravhandlinga til Kyrre Groven handlar om korleis norske kommunar har handtert klimautfordringa. Avhandlinga bygger på arbeid utført ved Vestlandsforsking innan temaet kommunal miljøpolitikk. Ho inneheld fire artiklar som spenner frå tidleg engasjement i planlegging for reduksjon av klimagassutslepp rundt tusenårsskiftet, til seinare fasar med kartlegging av sårbarheit for klimarelaterte naturskadar og tilpassing til framtidige klimaendringar. Arbeidet illustrerer såleis utviklinga av klimagovernance i norske kommunar (governance er offentleg styring i samspel med næringsliv og sivilsamfunn), og gir innsikt i korleis ein har integrert omsyn til klimaendringar i plan- og miljøsektoren, beredskapssektoren og vass- og avløpssektoren. Verdskommisjonen for miljø og utvikling presenterte i 1987 berekraftig utvikling som eit svar på globale miljø- og fattigdomsproblem. At omstilling til berekraftige samfunn er høgst nødvendig, har seinare blitt enda tydelegare på grunn av menneskeskapte klimaendringar. Sentrale vilkår for berekraftig utvikling er at miljøomsyn blir integrert i økonomiske avgjerdsprosessar, og at offentleg styring skjer i samspel med eit breitt spekter aktørar, og på tvers av skalaer. Dette dannar bakgrunnen for valet av dei tre teoretiske perspektiva governance, policyintegrering og skala i ein tversgåande analyse av artiklane. Det overordna forskingsspørsmålet er: Korleis kan ein forstå framveksten av klimapolicy i norske kommunar i lys av dei teoretiske perspektiva governance, policyintegrering og skala? Governanceanalysen tar utgangspunkt i kontrasterande eigenskapar ved hierarki, marknad og nettverk, dei tre idealtypane av governance, og viser at det er stort potensial for å skape endring ved å kombinere desse på ein bevisst måte. Materialet inneheld to eksempel på at nettverksbygging har bidratt til å skape aksept for policyendring, og at endringa i neste omgang har blitt konsolidert gjennom hierarkisk styring. Mens faglitteraturen framhevar nettverksgovernance som den rette tilnærminga til klimaproblemet, er konklusjonen her at nettverk og hierarki utfyller kvarandre: Einsidig hierarkisk governance mobiliserer ikkje kunnskap og initiativ som ligg latent i samfunnet, medan nye governanceformer lett kan kome til kort viss dei ikkje blir supplerte med tradisjonell offentleg styring. Ein annan konklusjon er at staten må legge til rette for at fleirtalet av kommunane skal klare å nærme seg innsatsen og resultata til kommunane som har kome lengst i å handtere klimautfordringa

Oktoberflaumen på Vestlandet i 2014

I denne rapporten har vi analysert dei store skadane som oktoberflaumen i 2014 førte til i Lærdal, Aurland (Flåmsdalen), Voss sentrum og Odda sentrum. På Voss og i Odda var flaumen større en nokon annan flaum i nyare tid. Alle plassar var skadeomfanget uventa stort. Betre arealplanlegging kunne redusert nokon av skadane på Voss, medan dei råka bygningane i dei andre tilfella var såpass gamle at berre sikring kunne ha vore eit aktuelt tilta

Mye styr, lite styring? Implementering av FNs bærekraftsmål i samfunns- og arealplanlegging

Regjeringen har vedtatt at FNS bærekraftsmål skal legges til grunn for lokal og regional planlegging. Planleggerne får dermed en sentral rolle i å oversette bærekraftsmålene til en lokal kontekst. På bakgrunn av intervjuer med planleggere i Nordland og Vestland, og analyser av statlige implementeringsdokumenter, utforsker artikkelen hvilke styringslogikker som kjennetegner implementeringen av bærekraftsmålene

Planning for climate-friendly transport in Norwegian rural areas

Anders Tønnesen, Marianne Knapskog, Maja Karoline Rynning, Kyrre Groven, Planning for climate-friendly transport in Norwegian rural areas, Transportation Research Part D: Transport and Environment, Volume 102, 2022, 103156, ISSN 1361-9209, https://doi.org/10.1016/j.trd.2021.103156 (https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S136192092100451X)This paper addresses how local land-use planning can facilitate climate-friendly transport in rural areas. Studies were conducted in four Norwegian municipalities with populations between 4400 and 10,600. 11% of the country’s population live in municipalities in this range. Understanding transport and planning in such settings is essential to reach climate goals. We highlight challenges of changing the built environment to facilitate climate-friendly transport. The contestation involves actor interests relating to the preservation of parking regimes, to the sensitivity of strengthening of climate-friendly transport’s competitiveness at the expense of car driving, and the difficulty of handling season-based variations in rural-centre management. The potential of rural policy packages to handle measures, actors and needs of different traveller groups in integration is crucial. We also argue that climate-friendly transport should not be based on a one-dimensional strategy of rural-centre densification but also consider how the built environment gives access for different transport modes.publishedVersio

Føre-var, etter-snar eller på-stedet-hvil?

Rapporten drøfter i hvilken grad og på hvilken måte offentlige myndigheter vurderer det å ta kostnader til gjenoppbygging av offentlig fysisk infrastruktur (vann og avløp, veier, bygninger og havneanlegg) etter værrelaterte naturskadehendelser opp mot det å gjennomføre forebyggende tiltak. En generell erfaring er at kommunene i langt mindre grad enn staten opplever å ha økonomiske rammer til å investere i forebyggingstiltak etter at naturskadehendelser har rammet offentlig infrastruktur. Ofte velger man bare å gjenoppbygge til tilstanden som var før naturskadehendelsen inntraff. Rapporten drøfter en rekke forhold som er med å forklare dette forholdet og peker på tiltak for å styrke kommunenes og statens arbeid med å tilpasse offentlig infrastruktur til konsekvensene av forventede klimaendringer. Den viktigste barrieren er manglende vilje til å sette av tilstrekkelige ressurser til forebygging. Rapporten angir også en metode for å vurdere kostnader til forebygging opp mot det å fortsette å ta gjenoppbyggingskostnader

Bygninger og infrastruktur – sårbarhet og tilpasningsevne til klimaendringer

Rapporten analyserer hvordan landets bygninger og infrastruktur er rustet til å tåle større framtidige klimapåkjenninger, og foreslår tiltak. Analysen har to hovedinnfallsvinkler: kommunal overvannshåndtering i Oslo, Trondheim og Fredrikstad, og bygningsteknisk status for fem tidstypiske bolighus fra 1950- til 1990-tallet. Rapporten sammenfatter arbeidet i prosjektet «Buildings and Infrastructure – Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change» (BIVUAC), hvor SINTEF Byggforsk og Vestlandsforskning samarbeidet

Bygninger og infrastruktur – sårbarhet og tilpasningsevne til klimaendringer

Rapporten analyserer hvordan landets bygninger og infrastruktur er rustet til å tåle større framtidige klimapåkjenninger, og foreslår tiltak. Analysen har to hovedinnfallsvinkler: kommunal overvannshåndtering i Oslo, Trondheim og Fredrikstad, og bygningsteknisk status for fem tidstypiske bolighus fra 1950- til 1990-tallet. Rapporten sammenfatter arbeidet i prosjektet «Buildings and Infrastructure – Vulnerability and Adaptive Capacity to Climate Change» (BIVUAC), hvor SINTEF Byggforsk og Vestlandsforskning samarbeidet