Usefulness of a national parent experience survey in quality improvement: views of paediatric department employees

Objectives\ud \ud This study presents results from an electronic survey among paediatric department employees, addressing employees' attitudes and use of results from a national parent experience survey carried out in 2005.\ud \ud Methods\ud \ud Electronic questionnaire survey of employees from each of the 20 paediatric departments included in the national survey, with a response rate of 87%.\ud \ud Results\ud \ud The employees had favourable opinions of user experience surveys, and the results from the national survey were well known among both managers and other personnel. User experience surveys were considered important, and 56% reported that they had implemented improvement actions addressing problems identified in the national survey. Managers reported more often than staff without managerial responsibility that the results had been informally discussed, and that the survey was useful for their own department. Department leaders were more positive to the usefulness of the survey than non-leaders. Significant differences in attitudes were found between physicians and other health personnel.\ud \ud Conclusion\ud \ud Employees in the paediatric departments were positive to user experience surveys, and the surveys have a potential to be actively used in quality improvement actions. Effects of the quality improvement initiatives should be assessed in future parent experience surveys

En casestudie om forebyggende mobbearbeid

Hva gjør skoler som har lykkes med å etablere en mobbeforebyggende praksis, og bidrar til et trygt og godt læringsmiljø? Innsikt i suksessfaktorer kan inspirere andre skoler i hvordan de organisererer sitt forebyggende mobbearbeid. Gjennom et casestudie belyser denne artikkelen hva som kjennetegner arbeidet til to skoler som har etablert et systematisk og forebyggende arbeid med læringsmiljøet. Dette sees i lys av teori og forskning om mobbing som argumenterer for at et godt læringsmiljø har størst betydning for å forebygge mobbing, og at faktorer på ulike nivå påvirker læringsmiljøet. Artikkelen viser at spesielt fem områder fremstår som viktige: langsiktig satsing på læringsmiljø, gjennomgående vekt på forebygging, informasjonsflyt mellom ansatte, fokuspå å bygge tillit mellom lærer og elev og på brukerinvolvering

En casestudie om forebyggende mobbearbeid

Hva gjør skoler som har lykkes med å etablere en mobbeforebyggende praksis, og bidrar til et trygt og godt læringsmiljø? Innsikt i suksessfaktorer kan inspirere andre skoler i hvordan de organisererer sitt forebyggende mobbearbeid. Gjennom et casestudie belyser denne artikkelen hva som kjennetegner arbeidet til to skoler som har etablert et systematisk og forebyggende arbeid med læringsmiljøet. Dette sees i lys av teori og forskning om mobbing som argumenterer for at et godt læringsmiljø har størst betydning for å forebygge mobbing, og at faktorer på ulike nivå påvirker læringsmiljøet. Artikkelen viser at spesielt fem områder fremstår som viktige: langsiktig satsing på læringsmiljø, gjennomgående vekt på forebygging, informasjonsflyt mellom ansatte, fokus på å bygge tillit mellom lærer og elev og på brukerinvolvering.publishedVersio

How to create good tnteraction processes for vulnerable children and young people? : normalization process theory as a tool to understand implementation processes

I denne artikkelen anvender vi normaliseringsprosessteori (NPT) som et kvantitativt analyseredskap i evalueringen av implementeringen av en ny intervensjon. Vi viser på denne måten hvordan NPT kan brukes for å analysere og evaluere implementeringen av et nytt samhandlingsforløp for barn og unge. NPT strukturerer både analyse, presentasjon av funn og konklusjoner. Studiens funn er viktige når intervensjonen skal videreutvikles. Ved å bruke NPT som en ramme kan vi systematisk avdekke både hemmende og fremmende faktorer som vil kunne påvirke i hvilken grad det nye samhandlingsforløpet kan etableres som en del av praksis for alle tjenestene som jobber sammen med å skape et samordnet hjelpetilbud for barn og unge. Nøkkelord: utsatte barn og unge, samhandlingsforløp, psykisk helse, implementeringsteori, normaliseringsprosessteoriThe article describes the implementation of a new integrated care pathway in specialist care and in four municipalities, aimed at children and youngsters in need of coordinated care. The purpose of the pathway was to develop better routines for co-operation between families, municipality and specialist care. The approach of the analysis is the Normalization Process Theory. Questionnaire data were collected among leaders and employees. The main results show great willingness for change and commitment towards the integrated care pathway, and the respondents experience a great benefit from using the care pathway. However, there is also a need for critical assessment of which measures can further strengthen the implementation process. Critical conditions are how leaders in the participating organizations can provide for a collective implementation effort through strengthening of competence, guidance and resource allocations, supported by systematic assessments, training and exchange of experience.publishedVersio

Måling av brukererfaringer blant voksne i det psykiske helsevernet: Innsamlingsmetode og spørreskjema

publishedVersio

Måling av brukernes erfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet - METODE OG SPØRRESKJEMA

Det har vært gjennomført en rekke undersøkelser av pasienterfaringer i Norge og internasjonalt, for ulike pasientgrupper og på ulike nivåer i helsetjenesten.1 I Norge har undersøkelser stort sett foregått lokalt, etter lokale initiativ og med lokale opplegg. Følgelig har det vært små muligheter til å sammenligne tilbakemeldingene fra pasientene mellom ulike institusjoner. Siden midten av nittitallet har det imidlertid pågått et forskningsarbeid for å utvikle standardiserte instrumenter for måling av pasienterfaringer ved somatiske sykehus, og metodene fra dette utviklingsarbeidet har vært benyttet i flere omganger på en rekke sykehus i Norge. I denne første delrapporten fra prosjektet er fokus på metode og spørreskjema for å måle pasienterfaringer blant voksne som har mottatt et poliklinisk tilbud i det psykiske helsevernet. Vi beskriver prosessen så langt, oppsummerer hovederfaringene med poliklinikkdelen, og foreslår spørreskjema og metode for måling av pasienterfaringer. Vi gir også et forslag til et minimumsbatteri av spørsmål som kan benyttes på tvers av pasientgrupper, og som kan benyttes i lokale brukerundersøkelser. Et slikt minimumsbatteri utgjør et nødvendig supplement til standardiserte spørreskjemaer som brukes i regionale og nasjonale undersøkelser.publishedVersio