Anbefalinger for videreutvikling av Innbyggerundersøkelsen. Anbefalinger gjort på bakgrunn av ekspertevaluering og analyser av Innbyggerundersøkelsene 2010–2017

Statistisk sentralbyrå har, på oppdrag fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), kommet med anbefalinger for hvordan Difi kan videreutvikle Innbyggerundersøkelsen fremover. Innbyggerundersøkelsen gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Den gjøres hvert andre år, og ble første gang gjennomført i 2009. Utvalget er trukket fra Folkeregisteret og stratifisert etter fylke, kjønn og alder. Omleggingen til å være primært en web-undersøkelse i 2017, førte til et fall i svarprosent fra 40 til 20. Den lave svarvilligheten gjorde at Difi tok kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få råd om hva som kan gjøres for å øke svarprosenten. Noen av spørsmålene Difi har reist, er om spørreskjemaet kan gjøres kortere eller om det kan splittes opp i mindre bolker slik at ikke alle trenger å svare på alle spørsmålene

Revolusjonære toner? : den radikale musikkbevegelsen i Norge ca. 1970-1983

”Revolusjonære toner? – den radikale musikkbevegelsen i Norge ca. 1970-1983” tar for seg forsøket på å etablere og institusjonalisere en radikal musikkbevegelse i opposisjon til den kommersielle musikkindustrien i Norge fra ca. 1970. Oppgaven er knyttet til professor Tor Egil Førlands forskningsprosjekt om ungdomsopprøret i Norge på 1960- og 1970-tallet, og bevegelsen ses på som et eksempel på de alternative, idealistiske kulturinstitusjoner ungdomsopprøret avfødte, på linje med bokforlaget Pax og musikk/teater/bokkafeen Club 7. Oppgaven følger historien til musikkbevegelsens tre institusjoner, interesseorganisasjonen Samspill, musikkbladet Vår Musikk og plateselskapet Mai. Oppgaven forsøker å forklare bakgrunnen for musikkbevegelsen, og gjøre rede for hvordan og hvorfor institusjonenes, ideologier målsetninger og strategier endret seg over tid til den siste gjenværende institusjonen, Mai, ble nedlagt i 1983. For å identifisere særtrekk ved den norske bevegelsen blir den samtidige parallelle bevegelsen i Sverige, musikrörelsen, trukket inn som sammenligningsgrunnlag. I oppgaven argumenteres det for at musikkbevegelsens skjebne gjenspeiler effekten ungdomsopprøret hadde på samfunnet i stort: bevegelsen ble til i en periode da det etablerte samfunn hadde store legitimitetsproblemer. Opprørets oppmykende og diversifiserende effekt på samfunnet og musikklivet bidro til at det ideologiske grunnlaget for en separat, alternativ musikkbevegelse forsvant. Musikkbevegelsen ble oppløst, men deler av dens ideologi består

Ja og R - de latinske og russiske alfabeters fødsel, vekst og sameksistens : med hovedvekt på moderne translitterasjon

I verden i dag finnes det intet allment akseptert system for translitterasjon mellom det russiske og det latinske alfabet. Den internasjonale organisasjonen for standardisering (ISO) har ett system, Den amerikanske bibliotekforeningen (ALA) har i samarbeid med Library of Congress utviklet ett system, to selskaper på hver sin side av Atlanteren (BGN og PCGN) har utviklet ett system for geografiske navn, og nok et system er blitt utviklet av sovjetiske myndigheter. I tillegg finnes transkripsjonssystem for en rekke enkeltspråk, alle med sine egne løsninger på de problemene man står overfor i forholdet mellom disse to skriftkonvensjonene, samt mer eller mindre idiolektiske systemer som er i bruk i det private. Dette får konsekvenser både for de som skal overføre fra det ene alfabetet til det andre, og for de som skal tolke den resulterende teksten. Betegner kombinasjonen ch en affrikat eller en frikativ? Skal russere som flytter til utlandet stave navnet sitt etter de nasjonale transkripsjonsreglene eller følge en internasjonal konvensjon? Hvor skal deres nye landsmenn finne dem i telefonkatalogen, eller en bok av en russisk forfatter på biblioteket? Oppgaven går gjennom historien til de to alfabetene (med hovedvekt på det russiske), for å se på bakgrunnen til forskjeller og likheter, tar så for seg de viktigste internasjonale translitterasjonssystemene og et utvalg transkripsjonssystemer, før et forslag til en forbedret versjon presenteres til slutt

Anbefalinger for videreutvikling av Innbyggerundersøkelsen. Anbefalinger gjort på bakgrunn av ekspertevaluering og analyser av Innbyggerundersøkelsene 2010–2017

Statistisk sentralbyrå har, på oppdrag fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), kommet med anbefalinger for hvordan Difi kan videreutvikle Innbyggerundersøkelsen fremover. Innbyggerundersøkelsen gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Den gjøres hvert andre år, og ble første gang gjennomført i 2009. Utvalget er trukket fra Folkeregisteret og stratifisert etter fylke, kjønn og alder. Omleggingen til å være primært en web-undersøkelse i 2017, førte til et fall i svarprosent fra 40 til 20. Den lave svarvilligheten gjorde at Difi tok kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få råd om hva som kan gjøres for å øke svarprosenten. Noen av spørsmålene Difi har reist, er om spørreskjemaet kan gjøres kortere eller om det kan splittes opp i mindre bolker slik at ikke alle trenger å svare på alle spørsmålene

Anbefalinger for videreutvikling av Innbyggerundersøkelsen. Anbefalinger gjort på bakgrunn av ekspertevaluering og analyser av Innbyggerundersøkelsene 2010–2017

Statistisk sentralbyrå har, på oppdrag fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), kommet med anbefalinger for hvordan Difi kan videreutvikle Innbyggerundersøkelsen fremover. Innbyggerundersøkelsen gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Den gjøres hvert andre år, og ble første gang gjennomført i 2009. Utvalget er trukket fra Folkeregisteret og stratifisert etter fylke, kjønn og alder. Omleggingen til å være primært en web-undersøkelse i 2017, førte til et fall i svarprosent fra 40 til 20. Den lave svarvilligheten gjorde at Difi tok kontakt med Statistisk sentralbyrå (SSB) for å få råd om hva som kan gjøres for å øke svarprosenten. Noen av spørsmålene Difi har reist, er om spørreskjemaet kan gjøres kortere eller om det kan splittes opp i mindre bolker slik at ikke alle trenger å svare på alle spørsmålene

Final methodological and implementation report. Findings from the EU-grant project “Improvement for the Norwegian AES 2022”

The Adult Education Survey (AES) is a European survey on adults’ participation in different learning activities. Statistics Norway received EU-grants in the period 2021 – 2023 to finance the project “Improvement for the Norwegian AES 2022” (Grant Agreement Number 101051714 — 2021-NOAES). 1 One aim of the project was to examine how to improve the user experience by doing expert reviews and cognitive and usability testing of the questionnaire. We also conducted a user journey analysis to get insight into the entire process of participation, from being contacted to answering or rejecting participation. Furthermore, the project aimed at improving the sampling and weighting design of the survey. This report presents the findings from this project. The project team consisted of Anna-Lena Keute, Katharina Rossbach, Dag Gravem, Magnar Lillegård, Sara Grimstad. Elise Alstad programmed the questionnaire for the AES 2022 pilot survey

WEBDATANET: Innovation and Quality in Web-Based Data Collection

In light of the growing importance of web-based data in the social and behavioral sciences, WEBDATANET was established in 2011 as a COST Action (IS 1004) to create a multidisciplinary network of web-based data collection experts: (web) survey methodologists, psychologists, sociologists, linguists, economists, Internet scientists, media and public opinion researchers. The aim was to accumulate and synthesize knowledge regarding methodological issues of web-based data collection (surveys, experiments, tests, non-reactive data, and mobile Internet research), and foster its scientific usage in a broader community