Benchmarking. Et verktøy for måloppnåelse og forbedring også i Sykehuset Innlandet HF?

Denne oppgaven setter fokus på hva som kjennetegner oppfatninger om benchmarking hos ledere og controllere i Sykehuset Innlandet HF. Bakgrunnen for fokuset er at det i NOU 2000:19 blir gitt føringer for bruk av benchmarking som styringsverktøy i offentlig virksomhet. Med utgangspunkt i de tre organisasjonsteoretiske perspektivene det instrumentelle, det kulturelle og det mytiske , ble det satt opp i alt ni empiriske forventninger til hva som kjennetegner oppfatningene. Etter et strategisk utvalg blant ledere og controllere ble det gjennomført 16 dybdeintervjuer. De empiriske funnene fra intervjuene viser at det generelt er et lavt kunnskapsnivå i forhold til kunnskapsstatus på området benchmarking særlig når det gjelder lederne. Controllerne har gjennom sin økonomiske utdanning bedre kunnskaper og ser derfor også et videre spekter av muligheter for bruk av benchmarking. Uavhengig av demografisk profil og ledernivå så er alle opptatt av ulike typer sammenligning og styring som uttrykk for benchmarking. Selv om mange ser den positive muligheten for kvalitetsforbedring gjennom benchmarking, så er lederne og særlig de på nivå 3 skeptiske til benchmarking. De instrumentelle faktorene er de som har størst påvirkning på oppfatningene, og de er forankret i den generelle kunnskapsstatus. Samtidig forsterkes de instrumentelle forventningene gjennom de kulturelle faktorene ved at sykehsuet er en ekspertorganisasjon som vektlegger fagkunnskap som legitimt beslutnings- og handlingsgrunnlag. Oppfatningene er ikke rene reflekser av kunnskapsstatus i tråd med de instrumentelle forventningene, men også fortolkninger av kunnskapsstatus i tråd med institusjonelle forventninger. Vi finner også at de kulturelle faktorene har så stor gjennomslagskraft at den motemessige påvirkningen blir liten. Under gitte forutsetninger finner vi også at benchmarking kan benyttes både som styringsverktøy og i kvalitetsforbedringsarbeid i Sykehuset Innlande HF

Benchmarking. Et verktøy for måloppnåelse og forbedring også i Sykehuset Innlandet HF?

Denne oppgaven setter fokus på hva som kjennetegner oppfatninger om benchmarking hos ledere og controllere i Sykehuset Innlandet HF. Bakgrunnen for fokuset er at det i NOU 2000:19 blir gitt føringer for bruk av benchmarking som styringsverktøy i offentlig virksomhet. Med utgangspunkt i de tre organisasjonsteoretiske perspektivene det instrumentelle, det kulturelle og det mytiske , ble det satt opp i alt ni empiriske forventninger til hva som kjennetegner oppfatningene. Etter et strategisk utvalg blant ledere og controllere ble det gjennomført 16 dybdeintervjuer. De empiriske funnene fra intervjuene viser at det generelt er et lavt kunnskapsnivå i forhold til kunnskapsstatus på området benchmarking særlig når det gjelder lederne. Controllerne har gjennom sin økonomiske utdanning bedre kunnskaper og ser derfor også et videre spekter av muligheter for bruk av benchmarking. Uavhengig av demografisk profil og ledernivå så er alle opptatt av ulike typer sammenligning og styring som uttrykk for benchmarking. Selv om mange ser den positive muligheten for kvalitetsforbedring gjennom benchmarking, så er lederne og særlig de på nivå 3 skeptiske til benchmarking. De instrumentelle faktorene er de som har størst påvirkning på oppfatningene, og de er forankret i den generelle kunnskapsstatus. Samtidig forsterkes de instrumentelle forventningene gjennom de kulturelle faktorene ved at sykehsuet er en ekspertorganisasjon som vektlegger fagkunnskap som legitimt beslutnings- og handlingsgrunnlag. Oppfatningene er ikke rene reflekser av kunnskapsstatus i tråd med de instrumentelle forventningene, men også fortolkninger av kunnskapsstatus i tråd med institusjonelle forventninger. Vi finner også at de kulturelle faktorene har så stor gjennomslagskraft at den motemessige påvirkningen blir liten. Under gitte forutsetninger finner vi også at benchmarking kan benyttes både som styringsverktøy og i kvalitetsforbedringsarbeid i Sykehuset Innlande HF

Benchmarking. Et verktøy for måloppnåelse og forbedring også i Sykehuset Innlandet HF?

Denne oppgaven setter fokus på hva som kjennetegner oppfatninger om benchmarking hos ledere og controllere i Sykehuset Innlandet HF. Bakgrunnen for fokuset er at det i NOU 2000:19 blir gitt føringer for bruk av benchmarking som styringsverktøy i offentlig virksomhet. Med utgangspunkt i de tre organisasjonsteoretiske perspektivene det instrumentelle, det kulturelle og det mytiske , ble det satt opp i alt ni empiriske forventninger til hva som kjennetegner oppfatningene. Etter et strategisk utvalg blant ledere og controllere ble det gjennomført 16 dybdeintervjuer. De empiriske funnene fra intervjuene viser at det generelt er et lavt kunnskapsnivå i forhold til kunnskapsstatus på området benchmarking særlig når det gjelder lederne. Controllerne har gjennom sin økonomiske utdanning bedre kunnskaper og ser derfor også et videre spekter av muligheter for bruk av benchmarking. Uavhengig av demografisk profil og ledernivå så er alle opptatt av ulike typer sammenligning og styring som uttrykk for benchmarking. Selv om mange ser den positive muligheten for kvalitetsforbedring gjennom benchmarking, så er lederne og særlig de på nivå 3 skeptiske til benchmarking. De instrumentelle faktorene er de som har størst påvirkning på oppfatningene, og de er forankret i den generelle kunnskapsstatus. Samtidig forsterkes de instrumentelle forventningene gjennom de kulturelle faktorene ved at sykehsuet er en ekspertorganisasjon som vektlegger fagkunnskap som legitimt beslutnings- og handlingsgrunnlag. Oppfatningene er ikke rene reflekser av kunnskapsstatus i tråd med de instrumentelle forventningene, men også fortolkninger av kunnskapsstatus i tråd med institusjonelle forventninger. Vi finner også at de kulturelle faktorene har så stor gjennomslagskraft at den motemessige påvirkningen blir liten. Under gitte forutsetninger finner vi også at benchmarking kan benyttes både som styringsverktøy og i kvalitetsforbedringsarbeid i Sykehuset Innlande HF

Cardiovascular rEmodelling in living kidNey donorS with reduced glomerular filtration rate: rationale and design of the CENS study

Purpose: Until recently, it has been believed that donating a kidney not represents any risk for development of cardiovascular disease. However, a recent Norwegian epidemiological study suggests that kidney donors have an increased long-term risk of cardiovascular mortality. The pathophysiological mechanisms linking reduced kidney function to cardiovascular disease are not known. Living kidney donors are screened for cardiovascular morbidity before unilateral nephrectomy, and are left with mildly reduced glomerular filtration rate (GFR) after donation. Therefore, they represent an unique model for investigating the pathogenesis linking reduced GFR to cardiovascular disease and cardiovascular remodelling. We present the study design of Cardiovascular rEmodelling in living kidNey donorS with reduced glomerular filtration rate (CENS), which is an investigator-initiated prospective observational study on living kidney donors. The hypothesis is that living kidney donors develop cardiovascular remodelling due to a reduction of GFR. Materials and methods: 60 living kidney donors and 60 age and sex matched healthy controls will be recruited. The controls will be evaluated to fulfil the Norwegian transplantation protocol for living kidney donors. Investigations will be performed at baseline and after 1, 3, 6 and 10 years in both groups. The investigations include cardiac magnetic resonance imaging, echocardiography, bone density scan, flow mediated dilatation, laser Doppler flowmetry, nailfold capillaroscopy, office blood pressure, 24-h ambulatory blood pressure, heart rate variability and investigation of microbiota and biomarkers for inflammation, cardiovascular risk and the calcium-phosphate metabolism. Conclusions: The present study seeks to provide new insight in the pathophysiological mechanisms linking reduced kidney function to cardiovascular disease. In addition, we aim to enlighten predictors of adverse cardiovascular outcome in living kidney donors