Denne oppgaven setter fokus på hva som kjennetegner oppfatninger om benchmarking hos
ledere og controllere i Sykehuset Innlandet HF. Bakgrunnen for fokuset er at det i NOU
2000:19 blir gitt føringer for bruk av benchmarking som styringsverktøy i offentlig
virksomhet.
Med utgangspunkt i de tre organisasjonsteoretiske perspektivene det instrumentelle, det
kulturelle og det mytiske , ble det satt opp i alt ni empiriske forventninger til hva som
kjennetegner oppfatningene. Etter et strategisk utvalg blant ledere og controllere ble det
gjennomført 16 dybdeintervjuer.
De empiriske funnene fra intervjuene viser at det generelt er et lavt kunnskapsnivå i forhold
til kunnskapsstatus på området benchmarking særlig når det gjelder lederne. Controllerne
har gjennom sin økonomiske utdanning bedre kunnskaper og ser derfor også et videre
spekter av muligheter for bruk av benchmarking.
Uavhengig av demografisk profil og ledernivå så er alle opptatt av ulike typer
sammenligning og styring som uttrykk for benchmarking. Selv om mange ser den positive
muligheten for kvalitetsforbedring gjennom benchmarking, så er lederne og særlig de på
nivå 3 skeptiske til benchmarking.
De instrumentelle faktorene er de som har størst påvirkning på oppfatningene, og de er
forankret i den generelle kunnskapsstatus. Samtidig forsterkes de instrumentelle
forventningene gjennom de kulturelle faktorene ved at sykehsuet er en ekspertorganisasjon
som vektlegger fagkunnskap som legitimt beslutnings- og handlingsgrunnlag.
Oppfatningene er ikke rene reflekser av kunnskapsstatus i tråd med de instrumentelle
forventningene, men også fortolkninger av kunnskapsstatus i tråd med institusjonelle
forventninger. Vi finner også at de kulturelle faktorene har så stor gjennomslagskraft at den
motemessige påvirkningen blir liten.
Under gitte forutsetninger finner vi også at benchmarking kan benyttes både som
styringsverktøy og i kvalitetsforbedringsarbeid i Sykehuset Innlande HF
