Mellom fragment og totalitet : en lesning av Øystein Lønns roman Hirtshals Hirtshals med spesielt fokus på form, erkjennelse og identitet

Romanens fortelleteknikk er hovedfokus i kapittel 2. Her forsøker jeg å applisere erkjennelses- og identitesaspektet på tekstens formale dimensjon. I denne delen av oppgaven ser vi hvordan den impliserte forfatteren kompliserer forståelsesprosessen ved sin tilbaketrukkethet. Fortelleren medierer situasjoner nøytralt, uten ytterligere forklaringer og vurderinger. Resultatet er en diskurs som ligner på fotografienes virkelighetsgjengivelse og filmens montasjeteknikk, og den mosaikken teksten skaper tvinger leseren inn i en aktiv deltakelse fordi sammenhengen ikke ligger ferdig fortolket. Kapitlet viser hvordan verket er konstruert på en måte som gjør at teksten likevel gir visse holdepunkter. Et av de sentrale ubestemthetsstedene angår identiteten til fortelleren. Her blir det viktig å få fram hvordan en slik diskurs formidler et virkelighetsbilde som problematiserer erkjennelsen og konstitueringen av identitet i teksten. Videre leser jeg teksten i lys av samfunnsdimensjonen og antyder hvordan tekstens form speiler den kapitalistiske strategien gjennom sine krav til lesermedvirkning og kreativitet. Kapittel 3 avgrenser teksten i forhold til sjanger, plasserer den i forhold til novellen og vurderer hvordan den bruker kriminalfortellingen for å spille på leserens narrative begjær. I forlengelsen av dette undersøker jeg i kapittel 4 romanens forankring til postmodernismen og den senmoderne virkeligheten. Dette blir igjen grunnlaget for å se hvordan senmodernitetens strategier leverer premissene for hvordan personene orienterer seg i verden, og hvordan en lokal orden formes gjennom nærhetsstrategier. Personenes erkjennelsesbehov realiseres gjennom det nære fordi ideologiene er døde. I senmoderniteten blir omgivelsene og stedene viktig for identitetskonstitueringen. I vår heterogene samtid har de offentlige totalitetsløsninger ingen betydning lenger. Jeg undersøker derfor hvilken betydning de personene og miljøene Christer ferdes i har for hovedpersonens virkelighets- og selvforståelse. Videre påpeker jeg hvordan nærhetsaspektet og de private relasjonene belyser destruktivfenomenene i vårt kapitalstyrte samfunn og hvordan kritikken nedfeller seg på kroppsnivå. Fokuset ligger på hverdagssituasjonen fordi det som skjer i den enkeltes liv bedre belyser utviklingstrekkene enn ideologiske betraktninger og vurderinger. Under plotvurderingen i kapittel 5 viser jeg hvordan kronologi og suksesjon underordnes situasjon og rom. Romanens mange stemmer, brudd og ubestemthetssteder bryter opp kronologien og tvinger oss til å anvende nye lesestrategier. Kapitlet blir derfor en utforsking av romdimensjonens mulighetsaspekt på bekostning av det ensidige tidsaspektet som har klebet ved litteraturforskningen fram mot vår tid. Den eksistensielle tilnærmingen blir fokuset i kapittel 6. Selvforståelsen og samtidsforståelsen er et eksistensielt anliggende som utgjør tekstens sentrale klangbunn. Den episke ursituasjonen fordrer at vi er opptatt av hvordan Christer og andre av personene i romanen styres av grunnstemningene angst og kjedsomhet

Dyrking av makroalger. En ny vekstnæring?

Målet med denne studien er å skaffe et overblikk over hvordan statusen er for den norske næringen innenfor dyrking av makroalger. Makroalger som også kalles for tang og tare er den nyeste satsingen innenfor norsk akvakultur. Dette er akvatiske plantelignende organismer som deles inn i tre hovedgrupper: Grønne, røde og brune makroalger. Historiske sett er makroalger en ressurs som er blitt utnyttet til en rekke forskjellige formål, som medisin, brennstoff, fôr, direkte konsum og ingredienser. Asiatiske land har alltid vært de største utnytterne av denne ressursen, men interessen og etterspørselen etter makroalger har også spredt seg til vestlige land. Hovedbestanddelen kom tidligere fra høsting av ville alger, men det har blitt nødvendig å dyrke makroalger for å møte den stadig økende etterspørselen og dekker nå om lag 95 % av den globale etterspørselen. Makroalger har et bredt spekter av bruksformål fra fôr- og matindustri til kosmetikk og bioenergi. Dyrking av makroalger er i dag en stor global industri og stod for om lag 25 % av den globale produserte biomassen fra akvakultur i 2014. Den norske akvakulturnæringen har hatt eventyrlig suksess de siste tiårene, noe som også har ført til kultivering av en rekke andre marine arter. I Norge har det de siste årene vært betydelige politiske signaler og optimisme rundt dyrking av makroalger. For å kunne praktisere dyrking av makroalger kreves det konsesjon og de første kommersielle konsesjonene ble utdelt i 2014. Antallet tildelte konsesjoner og etablering av nye selskaper har siden 2014 økt betraktelig, og det er i dag 23 selskaper med konsesjon i Norge. I dag er det kun sukkertare og butare som dyrkes i betydelige volumer, men det forskes også på dyrking av flere andre arter. Funnene i denne oppgaven har vist at norske dyrkere, så vel som europeiske, i stor grad er i en forsøksfase. En god del av utfordringene næringen har hatt er i stor grad blitt løst, men for at ambisjonene om dyrking av makroalger på industrielt nivå skal oppfylles gjenstår det fortsatt mange utfordringer ut over hele verdikjeden som må løses. Regulerende organer har også utfordringer som må løses med hensyn til å effektivisere behandlingsprosessen av konsesjonssøknader. Det er dog en rekke forskningsprosjekter, kunnskapsbaser og samarbeider mellom næringsaktører og forskningsinstitusjoner som jobber mot å løse disse utfordringene. Dyrking av makroalger har en plass i norsk akvakultur med gode framtidsutsikter. Men for å skape et nytt oppdrettseventyr slik næringen er blitt omtalt som, vil det kreves nye investeringer, forskning og kartlegging av de ulike aspektene ved alle ledd i verdikjeden

Observed Recent Change in Climate and Potential for Decay of Norwegian Wood Structures

The wood rot decay of structures and buildings in Norway represents high costs. This paper reports the observed trends for the potential rot decay of Norwegian wood structures in the cities of Oslo and Bergen over the recent 55 years, calculated as the “wood rot climate index„ developed by Scheffer, and compares the reports with previous reported values based on climate change modelling. The observed change in the wood rot climate index was close to the modelling result. Bergen is exposed directly to the westerly Atlantic winds and has among the highest rain amounts in Norway, whereas Oslo is shielded by the Scandinavian mountain chain and has much less rain. The change in the wood rot climate index since 1961 was about 20% in both cities, but the trend in the index (climate index change per year) was about 80% stronger in Bergen. The absolute index changes were largest in the summer; then spring (50 to 60% of the summer increase); and small, zero, or even negative (autumn in Oslo) in the remaining seasons. The relative changes were higher in the spring than summer and very high in Bergen in the winter from a low value. The change to positive index values in the spring and winter indicates temperature and humidity conditions favoring the growth of wood rot and, thus, extended the rot duration through the year. The expected increase in the future wood rot decay potential in Norway shows the need for increased focus on adaption measures to reduce the related damages and costs

Beregning av korrosjonsklasse fra miljøparametere i Fitjar. Lokasjon (59°56'11.5"N 5°19'58.4"Ø).

Korrosjonsklasse ble beregnet på lokasjon (59°56'11.5"N 5°19'58.4"Ø) i Fitjar, Vestland, Norge, fra årsgjennomsnitt for miljøparametere etter ISO 9223 og ISO 12944-2. Det ble funnet at korrosjonsklassen med høy sannsynlighet er C3 og at dette i hovedsak er bestemt av våt-tiden på omtrent 4500 timer/år, som gjennomsnitt i perioden 2007-2022. Dette er godt innenfor grensene for C3 når saltavsetningen er < 60 mg Cl-/m2døgn og SO2 konsentrasjonen i luft < 30 µg/m3. Disse betingelsene synes med stor sannsynlighet oppfylt på lokasjonen i Fitjar som årsgjennomsnitt i normalår