Internasjonalisering av telesektoren : generelle lærdommer og spesielle utfordringer for Telenor

Notatet beskriver og analyserer strategiske og organisasjonsmessig utfordringer i forbindelse med internasjonalisering av teleselskap generelt og Telenor spesielt. Siden internasjonalisering av telesektoren er av nyere dato, har vi måttet trekke på perspektiver og erfaringer fra andre næringer enn telenæringen. Av denne litteraturen framgår det at selskapenes internasjonale strategi og struktur avhenger av egenskaper ved selskapets mest kritiske ressurser, hvor disse ressursene er lokalisert, og hvordan disse har utviklet seg i samspill med selskapenes egen utvikling av internasjonal strategi og struktur. I notatet har vi også antydet at utvikling av internasjonale strategier og strukturer innenfor telesektoren går i flere retninger samtidig. Samtidig som vi ser en økende tendens til dannelse av mer internasjonalt diversifiserte teleselskap gjennom fusjoner og oppkjøp, ser vi også en økende tendens til etablering av spesialiserte nettoperatører som bare tilbyr nettkapasitet, og tjenesteleverandører som hovedsakelig leverer tjenester produsert med andre operatørers infrastruktur. Hvilke teknologier og kompetanser som blir mest kritiske for utvikling av varige konkurransefortrinn, og hvilke lokaliseringer, strategier og strukturer som vil bety mest for utvikling av selskapenes konkurransefortrinn, er ennå ikke helt avklart. Avhengig av hvordan teknologi, regulering og markeder utvikler seg, kan flere utviklingslinjer (scenarier) tenkes

Making the transition from a multi-domestic to a glocal strategy : The Initial Phase of Rieber & Søn’s Purchasing Transformation Project

The immediate purpose of this paper is to assess the progress Rieber & Søn had made with the initial phase of a project aimed at significantly integrating its international purchasing operations. This purchasing project is part of broader project of transformation at Rieber & Søn, “Program Future“, that commenced in the autumn of 2008 and that is set to run until March 2011. The focus is on the project’s expert “category” teams who are charged with the task of developing the knowledge base for the realization of an integrated but locally sensitive purchasing strategy. In addition this paper has an additional, broader purpose, namely to treat Rieber & Søn as an example of a loosely integrated, locally responsive MNE that is attempting to become considerably more integrated while not losing its ability to respond to localized needs. One key finding is that while the category teams, despite resource-deficiencies, had made substantial progress in identifying potential savings, integrating these in the wider organization remained a challenge

Strategisk innstilling og kompetanseutvikling i norske regnskapsbyråer

Arbeidsnotatet er skrevet som del av forskningsprosjektet ”Kompetansestyring for verdiskaping”, som er finansiert av TYIN-programmet i Norges Forskningsråd og Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening. Det belyser innstillingen til utvikling av kompetanse i norske regnskapsbyråer. Først presenteres en studie av variasjoner i regnskapsbyråenes strategiske innstilling. Dernest analyserer hva en manglende strategisk innstilling innebærer for deres innstilling til en eventuell erobring av nye virksomhetsområder. En sentral konklusjon er at et arbeid med å få utviklet en mer proaktiv rolle hos byråene vil være avhengig av at det arbeides med deres strategiske innstilling. Analysen viser at byråenes strategiske innstilling først og fremst betinges av antall ansatte, lederens alder og byråets fylkesvise lokalisering. Interessant nok er verken byråenes omsetning per ansatt eller tidligere erfaring med salg av rådgivningstjenester av betydning. Betydningen av fylkestilhørighet innebærer at et fremtidig utviklingsarbeid innenfor bransjen ikke bare bør fokusere på det enkelte byrået, men også bør ta hensyn til variasjonene i byråenes lokale omgivelser

Regnskapsføreren som verdiskapingsagent : status og muligheter

Dette arbeidsnotatet er skrevet som ledd i prosjektet ”Kompetansestyring for verdiskaping” som er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom TYIN-programmet og Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening. Formålet med notatet er et vurdere hvorvidt og eventuelt i hvilken grad autoriserte regnskapsførere utgjør en potensiell leverandør av rådgivningstjenester over et bredt, bedriftsøkonomisk spektrum innenfor SMB-sektoren. Det finnes to grunner til å se nærmere på dette. For det første innebærer regnskapsførernes virksomhet at de, i motsetning til eksterne konsulenter, har regelmessig, løpende kontakt med små og mellomstore bedrifter noe som kan gi opphav til en naturlig form for relasjonskompetanse. For det andre har regnskapsførere i utgangspunktet selv interesse av å kunne tilføre kundene verdiskapende tjenester. I notatet utdypes begge disse kjennetegnene ved regnskapsbyråene. I tillegg studerer vi små og mellomstore bedrifters syn på regnskapsførernes potensiale som utviklingsagenter. Det tas utgangspunkt i en teoretisk klassifisering av arbeidskompetanse, som gir oss et analytisk grunnlag for å vurdere regnskapsbyråenes rolle i forhold til sine kunder. Det konkluderes med at mens regnskapsførere synes å ha anskaffet seg en betydelig relasjonskompetanse i forhold til små og mellomstore bedrifter, gjenstår mye når de skal bevege seg inn på rådgivningsmarkedet med full tyngde. Dersom byråene skal bli betydningsfulle rådgivere, må de både ha ambisjoner om å ta nye markedsandeler og et ønske om å anskaffe seg en utvidet kompetanse i rådgivningsfag og bedriftsutvikling

Human resource management: the promise, the performance, the consequences

Purpose – The dominant focus of HRM research has been that of “strategic HRM”, that is a focus on the impact of HRM on firm performance. The authors argue that not only are the cumulative results of this “dominant research orthodoxy” disappointing in terms of their external validity, but also they are of limited practical value. Further, it has failed not only in terms of its narrow firm performance-oriented agenda, but also the tenets of its agenda have contributed to serious levels of employee dissatisfaction and to the failure to deal with pressing global issues. The paper aims to discuss these issues. Design/methodology/approach – In order to assess the contribution of the dominant research orthodoxy the authors analyse the 16 most cited journal articles in the field of HRM. Findings – The authors find a predominance of US-centric studies and therefore a questionable cross-national generalizability of the dominant research orthodoxy. The use of cross-sectional data means that long-term effects cannot be gauged. The authors observe a lack of consensus on how to operationalize HRM and firm performance. National context is generally absent. Practical implications – The authors show that for HRM to realize its potential for governments, media, or philanthropic agencies, HRM must abandon its restricted scope and mono-dimensional sources of inspiration. Originality/value – The authors not only point to the shortcomings of the dominant research orthodoxy within HRM, but the authors point to how HRM could become significantly more “centre-staged” by addressing the actors searching for contributions to the big questions of the world – the governments, media, and philanthropic agencies

The double challenge of AFF

This paper explores the present status and future options of a Norwegian management consultancy company, AFF, with respect to serving Norwegian multinational enterprises (MNEs). The case of AFF is also employed to illustrate challenges and options facing similar consultancy firms. We argue that AFF and domestic management consultancies aiming to serve contemporary MNEs are confronted by two main challenges. The first is to respond to the evolution of its clients into MNEs that are dependent on effective knowledge sharing across their international operations. The second, related challenge is that contemporary organizations are demanding a new wave of consultancy services focusing management of boundary spanning processes. The paper argues that the development of dynamic capabilities is essential both for AFF and for consultancies facing similar challenges

Internasjonalisering av telesektoren : generelle lærdommer og spesielle utfordringer for Telenor

Notatet beskriver og analyserer strategiske og organisasjonsmessig utfordringer i forbindelse med internasjonalisering av teleselskap generelt og Telenor spesielt. Siden internasjonalisering av telesektoren er av nyere dato, har vi måttet trekke på perspektiver og erfaringer fra andre næringer enn telenæringen. Av denne litteraturen framgår det at selskapenes internasjonale strategi og struktur avhenger av egenskaper ved selskapets mest kritiske ressurser, hvor disse ressursene er lokalisert, og hvordan disse har utviklet seg i samspill med selskapenes egen utvikling av internasjonal strategi og struktur. I notatet har vi også antydet at utvikling av internasjonale strategier og strukturer innenfor telesektoren går i flere retninger samtidig. Samtidig som vi ser en økende tendens til dannelse av mer internasjonalt diversifiserte teleselskap gjennom fusjoner og oppkjøp, ser vi også en økende tendens til etablering av spesialiserte nettoperatører som bare tilbyr nettkapasitet, og tjenesteleverandører som hovedsakelig leverer tjenester produsert med andre operatørers infrastruktur. Hvilke teknologier og kompetanser som blir mest kritiske for utvikling av varige konkurransefortrinn, og hvilke lokaliseringer, strategier og strukturer som vil bety mest for utvikling av selskapenes konkurransefortrinn, er ennå ikke helt avklart. Avhengig av hvordan teknologi, regulering og markeder utvikler seg, kan flere utviklingslinjer (scenarier) tenkes

Context and HRM: theory, evidence, and proposals

Human resource management (HRM) has paid insufficient attention to the impact of context. In this article, we outline the need for HRM to take full account of context, particularly national context, and to use both cultural theories and, particularly, institutional theories to do that. We use research publications that utilize the Cranet data to show how that can be done. From that evidence, we develop a series of proposals for further context-based research in HRM

A framework for comparative institutional research on HRM

This article argues that awareness of institutional context has been singularly lacking in the most influential areas of HRM. This lack of attention to external context has resulted in findings that fail to reflect reality. We offer a layered contextual framework embedded in economic institutional theory. We propose that it forms the basis of a comparative research agenda for HRM. We validate the framework using extant publications on institutionally based comparative HRM, drawing on findings from the Cranet research network published in the decade 2007–2017

National and firm-level drivers of the devolution of HRM decision making to line managers

Multinational companies must understand the influences on responsibility for managing people so that they can manage talent consistently thus ensuring that it is transferable across locations. We examine the impact of firm and national level characteristics on the devolution of HRM decision making to line managers. Our analysis draws on data from 2335 indigenous organizations in 21 countries. At the firm level, we found that where the HR function has higher power, devolution is less likely. At the national level, devolution of decision making to line management is more likely in societies with more stringent employment laws and lower power distance