Drammen Fjernvarme: Nytt inntak og utslipp av driftsvann ved Brakerøya.

Prosjektleder Lars GolmenDrammen fjernvarme etablerte i 2010 et anlegg på Brakerøya for bruk av fjordvann til varming/kjøling av bygg på land. Vanninntaket er på 30 m dyp og utløpet på 13 m dyp i munningen av Drammenselva. Anlegget har teknisk sett fungert tilfredsstillende og det har ikke vært rapportert om problemer av miljømessig karakter. Det er nå planer om å doble kapasiteten i anlegget. Det vil medføre legging av nye ledninger langs bunnen og etablering av nytt inntak- og utløp. Vannforbruket vil dobles. Vannet vil oppvarmes inntil 9oC på varme dager og ellers avkjøles inntil 4 oC før det slippes ut. NIVA har på oppdrag fra Norsk Energi gjort miljømessige beregninger for et utvidet anlegg. Utslippsvannet vil synke og innlagres og spres i dybder rundt 14-16 meter. Overflatelaget i elvemunningen vil sannsynligvis ikke bli påvirket. Forutsatt at eksisterende og nytt utløp separeres med minst 50 meters avstand, er det ikke forventet interferens og sammenblanding av de to utløpsstrålene. På varme dager om sommeren vil anlegget tilføre fjorden inntil 25 MW varme. Ellers gjennom året vil inntil 23 MW varme tas fra fjorden. Sammenliknet med varmefluksen fra Drammenselva og lufta og fra strømninger ellers i fjorden blir dette normalt et lite bidrag. Inntaksvannet kan ha forhøyede næringssaltkonsentrasjoner og lavt oksygeninnhold. Utslippene vil også kunne påvirke bunnforholdene nær utløpene.publishedVersio

Quantification techniques for potential CO2 leakage from geological storage sites

n/

Quantification techniques for potential CO2 leakage from geological storage sites

AbstractCO2 storage monitoring programmes aim to demonstrate the effectiveness of the project in controlling atmospheric CO2 levels, by providing confidence in predictions of the long-term fate of stored CO2 and identifying and measuring any potentially harmful leaks to the environment. In addition, the EU Emissions Trading Scheme (ETS) treats leakages of stored CO2 from the geosphere in to the ocean or atmosphere as emissions, and as such they need to be accounted for. An escape of CO2 from storage may be detected through losses from the reservoir, or migration through the overburden, into shallow groundwater systems, through topsoil and into the atmosphere, or through a seabed into the water column. Various monitoring techniques can be deployed to detect and in some cases quantify leakage in each of these compartments. This paper presents a portfolio of monitoring methods that are appropriate for CO2 leakage quantification, with a view to minimising both uncertainties and costs

Forbedring av oksygenforhold ved kunstig omrøring i Oslofjorden

Prosjektleder: André StaalstrømIndre Oslofjorden har ca. 11,4 km² med havbunn hvor vannmassen over er periodevis eller permanent anoksisk. I denne rapporten blir effekt av nedpumping av overflatevann på oksygenforholdene modellert. Det blir dokumentert at Paddehavet har anoksiske forhold, og at nedpumping av 250 liter/s med overflatevann i en periode på 9 dager vil gi kunne gi 100 % oksygenmetning i hele vannsøylen, og det er sannsynlig at opp mot 120000 m² av sjøbunnen vil gå fra å være anoksisk til å få tilbake bioturberende organismer. Siden oppholdstiden i dypvannet er gitt av topografiske forhold, vil det være nødvendig å gjenta nedpumping av overflatevann med jevne mellomrom, for å oppnå en varig forbedring av oksygenforholdene.HafslundpublishedVersio

ØKOKYST – DP Norskehavet Sør (II). 2018 report.

Prosjektleder Camilla With FagerliOvervåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann – ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. I 2018 omfattet delprogram Norskehavet Sør (II) totalt 7 stasjoner (inkl. 4 FerryBox-stasjoner) med prøvetaking av det biologiske kvalitetselementet planteplankton samt fysisk-kjemiske støtteparametere. Stasjonene er lokalisert i områdene Trondheimsfjorden/Fosen, Namsfjorden og Helgeland. Tilstanden til de syv vannforekomstene i undersøkelsesområdet varierte fra «moderat» til «svært god» tilstand i 2018.MiljødirektoratetpublishedVersio

Drammen Fjernvarme: Nytt inntak og utslipp av driftsvann ved Brakerøya.

Drammen fjernvarme etablerte i 2010 et anlegg på Brakerøya for bruk av fjordvann til varming/kjøling av bygg på land. Vanninntaket er på 30 m dyp og utløpet på 13 m dyp i munningen av Drammenselva. Anlegget har teknisk sett fungert tilfredsstillende og det har ikke vært rapportert om problemer av miljømessig karakter. Det er nå planer om å doble kapasiteten i anlegget. Det vil medføre legging av nye ledninger langs bunnen og etablering av nytt inntak- og utløp. Vannforbruket vil dobles. Vannet vil oppvarmes inntil 9oC på varme dager og ellers avkjøles inntil 4 oC før det slippes ut. NIVA har på oppdrag fra Norsk Energi gjort miljømessige beregninger for et utvidet anlegg. Utslippsvannet vil synke og innlagres og spres i dybder rundt 14-16 meter. Overflatelaget i elvemunningen vil sannsynligvis ikke bli påvirket. Forutsatt at eksisterende og nytt utløp separeres med minst 50 meters avstand, er det ikke forventet interferens og sammenblanding av de to utløpsstrålene. På varme dager om sommeren vil anlegget tilføre fjorden inntil 25 MW varme. Ellers gjennom året vil inntil 23 MW varme tas fra fjorden. Sammenliknet med varmefluksen fra Drammenselva og lufta og fra strømninger ellers i fjorden blir dette normalt et lite bidrag. Inntaksvannet kan ha forhøyede næringssaltkonsentrasjoner og lavt oksygeninnhold. Utslippene vil også kunne påvirke bunnforholdene nær utløpene

Environmental assessments regarding the discharge from the new municipal water treatment plant at Notanes in Øystese

Kvam herad i Hordaland skal bygge nytt kommunalt avløpsreinseanlegg på Notaneset ved munningen av Vikeelva i Øystese. Resipient for avlaupsvatnet er Øystesebukta, der Øysteseelva og Vikeelva renn ut. Foreliggande rapport gjev greie for miljøtilhøve, målingar, vurderingar og simuleringar for ulike utsleppsløysingar. Utgangspunktet for plassering av utsleppet er i området aust-nordaust for Lundaneset. Straumen der går for det meste mot sør, bort frå elvemunningane. Sjiktinga i sjøen er slik at utsleppsvatn frå 30 m djup og djupare ikkje stig så høgt opp at det kan interferere med vatn i elvemunningane. Rapporten tilrår å legge utsleppet på minimum 35 m djup i området utanfor Lundaneset.The municipality of Kvam in Hordaland county, Norway, plans to build a new treatment plant for most of their municipal water. The plant will be located at Notanes, on the bank of the Vikeelva river. Also the larger river Øyseseelva ends up in the adjacent bay Øystesebukta, which will receive the cleaned water discharge from the plant, according to the permit issued by the County Sheriff, Fylkesmannen. Kvam municipality asked NIVA, the Norwegian Institute for Water Research, to make an assessment on the safe location of the point of discharge, with special emphasis on avoiding interference with the two rivers. The present report summarizes the results of the assessments.Kvam herad, ved Norconsult A

Resipientgransking ved Tjeldbergodden - Aure i Møre og Romsdal

Prosjektleder Lars G. GolmenDet foreligg planer om etablering av gasskraftverk og matanolfabrikk på Tjeldbergodden på Nordmøre. NIVA har i denne samanheng på oppdrag frå STATKRAFT gjennomført målingar i sjøresipienten i løpet av 1990 og 1991. Det er blitt målt strøm og hydrografi. På bakgrunn av måledata og teori, er det foretatt simulering av innlagringsdjup og influensområde for fire ulike utsleppsalternativ, kvart med utsleppsdjup varierande frå 0 til 40 meter. Oppstiging av utsleppsvatn til overflata skjer hyppigast om vinteren, og hyppigast for grunne utslepp. Utslepp i 30 meter er antatt gunstigast for alle alternativ. Influensområdet er asymmetrisk, med lengst utstrekning mot aust. Influensomårdet til det søtørste utsleppsalternativet på 900MW tangerer vestlege deler av Kjørsvika med 0.5 overtemperatur.publishedVersio