Sikringsundersøkelse gravhaug. Hovin Østre, 138/1, Haug, 136/7, Akershus.

I perioden 10-11. og 25. oktober 2013 undersøkte Kulturhistorisk museum funnstedet for en ovalspenne, innkommet til museet i 2008 (C57384). Spenna var funnet i utkastede masser fra et grevlinghi i gravhaug id. 22312. Det ble såldet 800 liter jord fra utkastmassene foran to av hiåpningene. Haugen og haugfoten ble dessuten søkt over med metallsøker. Ved undersøkelsen framkom ytter og innerskall til en ovalspenne av type P51 b1 og fragmenter av brente bein (C59153/1-7). Spennen er helt lik den som tidligere er innkommet, og de tilhører trolig samme par. Funnet stammer trolig fra en kvinnegrav fra tiden omkring 900 e.Kr. Blant beinmaterialet ble det også påvist fragmenter av en kam av eldre jernalders type (C59153/3). Funnet indikerer at grevlinghiet har forstyrret minst to separate gravgjemmer. Haugen må enten være bygget på i vikingtid eller kvinnegraven være satt ned som sekundærgrav i en eldre gravhaug. Prosjektleder: Bjarne Gaut

Sikringsundersøkelse ved bautastein. Opstad Vestre, 2072/1/18, Sarpsborg, Østfold.

I forbindelse med gjenreising av en veltet bautastein på Opstadfeltet i Sarpsborg, ble det foretatt en mindre utgravning. Gravplassen, som omfatter mer enn 150 synlige gravminner, strekker seg fra kronen av Østfold-raet ned mot Visterflo. Undergrunnen består av grusholdig sandjord. Området er tilrettelagt for publikum. En sjakt på 2 x 2 meter omkring foten av steinen ble åpnet for hånd. Bautasteinen var reist i en 45-50 cm dyp nedgravning. Ved igjenfylling var det lagt en rektangulær steinpakning av mindre stein inn mot nordside av steinen. På sørsiden ble steinen støttet av én større vertikal stein, som fungerte som kile. På steinens nordside rommet nedgravningen også det som trolig var et gravgjemme. Fra nedgravningens fyll, og de omrotete jordmassene omkring, ble det samlet inn fragmenter av brente bein, leirkarskår fra minst tre kar (hvorav 10 fra samme hankekar) og biter av en brent beinkam. Deponeringen representerer trolig bare et utvalgt materiale fra likbålet. Trekull fra det øverste fyllskiftet i nedgravningen ble datert til 380-540 e.Kr. Fyllskiftet representerer trolig en hendelse der materiale ble lagt inntil steinen etter at denne alt var reist. En slik overflatedeponering vil kunne forklare spredningen av gjenstandsfragmenter til jordmassene omkring nedgravningen. Prosjektleder: Bjarne Gaut

Fossilt dyrkningslag.

I forbindelse med utskifting av FREVARs råvannledning, ved Rostadneset i Fredrikstad kommune, avdekket Østfold fylkeskommune et forhistorisk bosetningsområde og et mulig overleiret dyrkningslag nord og nordøst for dagens tun. På grunn av overhengende fare for at eksisterende vannledning ville ryke, ga Riksantikvaren aksept for at kulturminnene kunne undersøkes gjennom en utvidet registrering. Kulturhistorisk museum bisto med uttak og analyse av i alt 3 makrofossil- /kullprøver, en pollenserie og en jordmikromorfologisk prøve fra det fossile jordlaget. Prøvene er tatt ut fra en 9 meter lang profil gjennom laget. Feltobservasjoner og det innsamlede prøvematerialet viser at det fossile jordlaget ikke representerer en dyrkingshorisont, men akkumulerte erosjonsmasser. Massene inneholder en liten komponent med antropogent materiale, trolig vasket inn fra et bosetningsområde høyere oppe på høydedraget. Jordmassene har siden vært utsatt for tråkk fra dyr. To daterte kullprøver indikerer at jordakkumulasjonen og inntråkkingen av antropogent materiale foregikk i eldre bronsealder (1880-1310 f.Kr.). Prosjektleder: Bjarne Gaut

Kaupang-undersøkelsen 2001. Utvidelse av gang- og sykkelvei langs Fv154 Kaupangveien, Søndre Kaupang, 1012, Larvik kommune, Vestfold.

Arbeidet ble utført i forbindelse med realisering av tidligere stadfestet reguleringsplan for fortau langs Fylkesvei 154 ved Kaupang Søndre. Dette medførte at veiskulderen langs en 240 meter strekning måtte utvides innenfor fredet kultuminneområde. Dispensasjon til arbeidet ble i henhold til kultuminneloven innvilget av Riksantikvaren 14.mai, med forbehold om at tiltakshaver, Larvik kommune, bekostet faglige undersøkelser av traseen. Arbeidet ble budsjettert til kr 52.000. Etter anmodning fra Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen, påtok Kaupang-undersøkelsen seg å utføre de nødvendige utgravningene. Disse fant sted 21.05-01.06, 2001, og ble utført av Bjame Gaut og Christer Tonning. Prosjektleder: Dagfinn Skre

Overvåking ved utskifting av spillvannsledning ved Søndre Kaupang, 1012/7 og 1012/2, Larvik kommune, Vestfold.

Arbeidet ble utført for å koble boligenhetenes spillvann fra Veivesenets overvannsledning og direkte på det nye kloakknettet øst for eiendommene. I forbindelse med tilkoblingen hadde Riksantikvaren gitt dispensasjon til å blottlegge rørgatene i de gamle grøftetraseene innenfor en bredde av 1,5 meter, mot at tiltakshaver betalte for overvåking under arbeidet. Kaupangundersøkelsen påtok seg etter avtale med Universitetets kultuhistoriske museer, 0ldsaksamlingen, å stille en person til tilsynsjobben. Arbeidet ble utført av Bjarne Gaut, 14-15.juni, 2001

Aktivitetsspor fra neolitikum: Møllesvingen 9B, Berg 48/21 Oslo kommune og fylke

Den undersøkte lokaliteten (id 137186) lå i en villahage i Møllesvingen 9b. I underkant av 200 m2 ble avdekket maskinelt. En rydningsrøys ble avdekket og snittet (S1) mens en nedgravning (S3) allerede var totalgravd under Byantikvarens registrering i 2010. Det ble ikke avdekket flere spor av forhistorisk bosetning eller jordbruk innenfor tiltaksområdet. Én trekullprøve fra S3 ble C14-datert til 2195-2040 f.Kr. Funn av dyrebein og leirkarskår indikerer at nedgravningen representerer en avfallsgrop, tilknyttet boplassaktivitet i området i yngre steinalder (MBN/SN). Det var ikke mulig å få ut daterbart materiale fra rydningsrøysen S1. Strukturen skal likevel trolig knyttes opp mot forhistorisk jordbruksaktivitet i området. Undersøkelsen ble gjennomført som et mindre privat tiltak

Bosetningsspor, Grinden av Gon, 9/2, Rygge kommune, Østfold

I perioden 03.05-04.06.2010 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med regulering av området Gonsgrinda (Grinden av Gon, 9/2) til seniorboliger. Planområdet lå på Raet, ca. 600 meter vest for Halmstad i Rygge kommune. Det undersøkte området lå i dyrket mark, rett sørvest for Rv 118, og var delt i to av Goenveien. Ca. 150 meter øst for planområdet, på nordsiden av Ryggeveien, ligger et gravfelt med 13 rundhauger (ID 59334). Noen hundre meter mot sør, mot områdene ved Roer og Kroken, finnes det blant annet et gravfelt bestående av 31 gravhauger (ID 59334). Det ble avdekket til sammen 5400 m² med maskin. Det framkom 2 urnegraver, 46 stolpehull, 2 veggrøfter, 5 grøfter, 32 kokegroper, 2 ildsted, 1 grop, 3 lag og 14 nedgravninger med ukjent funksjon. 16 av stolpehullene og veggrøftene kunne knyttes til et u-hus. Det foreligger tilsammen 22 radiologiske dateringer fra Østfold fylkeskommunes registrering og KHMs utgravning. Dateringenes fordeler seg på fire faser i tidsrommet eldre bronsealder-eldre førromersk jernalder (1500 f.Kr-100 e.Kr.). Bosetningsaktiviteten er konsentrert til de tre første fasene, hvorav brukstiden til u-huset kan tilskrives den siste av disse; eldre før-romersk jernalder. Makroprøver fra et utvalg strukturer er analysert, men disse ga lite informasjon om aktiviteten i området. I overgangen før-romersk jernalder/romertid har deler av området vært satt ned to urnegraver. Beinmaterialet stammer sannsynligvis fra en eldre mann og en kvinne. I tillegg til strukturene i undergrunnen ble det funnet flere metallgjenstander med metallsøker i pløyelaget. To av funnene, en provinsialromersk lare-figur og en bysantinsk bronsemynt, er svært uvanlige i norsk sammenheng. De fleste metallfunnene kan tilskrives middelalder-nyere tid og kan derfor ikke relateres til de samme aktivitetene som strukturene i undergrunnen. Prosjektleder: Per Oscar Nybruget, Inger Marie Berg-Hansen & Bjarne Gau

Konsekvensutredning for nydyrking på Lundberg (gnr 163 / bnr 5), Nes kommune

Grunneier vil nydyrke 83 daa på Lundbergvegen 89 (gnr 163 / bnr 5) i Nes kommune. Dette er en Konsekvensutredningen med de fagtema fastsatt av Nes Landbrukskontor; Landskapsbilde, Friluftsliv, Støy, Kulturminner og kulturmiljø, Naturmiljø, Vannmiljø, Naturressurser og Geoteknikk. Det er nylig nydyrket 49 daa på samme tiltaksområde, så konsekvensutredningen behandler et areal på 132 daa. Tiltaksområdet består av 2 mindre ravinedaler. Vest for område er det bakkeplanert på 1960-tallet. Tiltaksområdet vil planeres med stedegne masser. Tiltaksområdet består av flom-, hav- og fjordavsetninger med sand, silt, og lettleire. Matjordlaget må etter ferdig planering legges tilbake med beltegående gravemaskin for å hindre komprimeringsskader på jorda. Det anbefales å legge ut matjord med gravemaskin og stubbranker fra skogavvirkningen bør kvernes opp og blandes i matjordlaget Bekkedragene i bunn av ravinedalene er ikke helårsbekker, men det må lages et hydroteknisk anlegg som ivaretar vanntransporten...publishedVersio

Konsekvensutredning for nydyrking på Lundberg (gnr 163 / bnr 5), Nes kommune

Grunneier vil nydyrke 83 daa på Lundbergvegen 89 (gnr 163 / bnr 5) i Nes kommune. Dette er en Konsekvensutredningen med de fagtema fastsatt av Nes Landbrukskontor; Landskapsbilde, Friluftsliv, Støy, Kulturminner og kulturmiljø, Naturmiljø, Vannmiljø, Naturressurser og Geoteknikk. Det er nylig nydyrket 49 daa på samme tiltaksområde, så konsekvensutredningen behandler et areal på 132 daa. Tiltaksområdet består av 2 mindre ravinedaler. Vest for område er det bakkeplanert på 1960-tallet. Tiltaksområdet vil planeres med stedegne masser. Tiltaksområdet består av flom-, hav- og fjordavsetninger med sand, silt, og lettleire. Matjordlaget må etter ferdig planering legges tilbake med beltegående gravemaskin for å hindre komprimeringsskader på jorda. Det anbefales å legge ut matjord med gravemaskin og stubbranker fra skogavvirkningen bør kvernes opp og blandes i matjordlaget Bekkedragene i bunn av ravinedalene er ikke helårsbekker, men det må lages et hydroteknisk anlegg som ivaretar vanntransporten..

Kartlegging av middelalderske kirkesteder i Norge med Georadar: Resultater fra Furulund, Hylestad og Habbarstad kirkesteder

I Norge er det registrert flere hundre nedlagte kirkesteder fra middelalderen, der en betydelig andel mangler sikker stedfesting. Kirkestedene, som befinner seg over hele landet, ligger ofte i områder som i dag benyttes til andre formål, som åker, beitemark eller boligområder. Ettersom mange av lokalitetene ikke er identifisert eller avgrenset, står kildematerialet imidlertid i fare for å bli skadet, ødelagt eller fjernet som følge av moderne inngrep, erosjon eller andre naturskader. I denne artikkelen vil vi presentere resultatene fra tre georadarundersøkelser utført på de nedlagte kirkestedene Habbarstad, Furulund og Hylestad. Ut fra disse eksemplene vil vi diskutere hvordan metoden kan benyttes som verktøy for å påvise og kartlegge middelalderske kirkesteder, og ikke minst hvordan metoden kan ha relevans for forvaltningen av slike kulturminner.publishedVersio