Hvordan kan samtale bidra til å lindre lidelse og fremme helse hos kvinner med fødselsdepresjon?

Background and purpose: Ten to fifteen per cent of new mothers suffer from postnatal depression. The purpose of this study is to increase our understanding about how to use conversation to alleviate these women’s suffering and help them to regain their health. Method: The article is based on a literature study of articles and publications gathered from the databases Medline and Cinahl. The results are interpreted in a caring science perspective, more specifically Katie Erikssons theories on health and suffering. The methodology is based on Gadamer’s hermeneutic philosophy. Results and conclusion: 1) The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) as starting point and tool for conversation; 2) Using active listening and confirming skills; 3) Offer the woman opportunities to talk about feelings and experiences. Being conscious of one’s own ethos yields the public health nurse courage and strength to relate to and confirm the women’s suffering giving them time and space to suffer to gain reconciliation

Distinct microRNA and protein profiles of extracellular vesicles secreted from myotubes from morbidly obese donors with type 2 diabetes in response to electrical pulse stimulation

Lifestyle disorders like obesity, type 2 diabetes (T2D), and cardiovascular diseases can be prevented and treated by regular physical activity. During exercise, skeletal muscles release signaling factors that communicate with other organs and mediate beneficial effects of exercise. These factors include myokines, metabolites, and extracellular vesicles (EVs). In the present study, we have examined how electrical pulse stimulation (EPS) of myotubes, a model of exercise, affects the cargo of released EVs. Chronic low frequency EPS was applied for 24 h to human myotubes isolated and differentiated from biopsy samples from six morbidly obese females with T2D, and EVs, both exosomes and microvesicles (MV), were isolated from cell media 24 h thereafter. Size and concentration of EV subtypes were characterized by nanoparticle tracking analysis, surface markers were examined by flow cytometry and Western blotting, and morphology was confirmed by transmission electron microscopy. Protein content was assessed by high-resolution proteomic analysis (LC-MS/MS), non-coding RNA was quantified by Affymetrix microarray, and selected microRNAs (miRs) validated by real time RT-qPCR. The size and concentration of exosomes and MV were unaffected by EPS. Of the 400 miRs identified in the EVs, EPS significantly changed the level of 15 exosome miRs, of which miR-1233-5p showed the highest fold change. The miR pattern of MV was unaffected by EPS. Totally, about 1000 proteins were identified in exosomes and 2000 in MV. EPS changed the content of 73 proteins in exosomes, 97 in MVs, and of these four were changed in both exosomes and MV (GANAB, HSPA9, CNDP2, and ATP5B). By matching the EPS-changed miRs and proteins in exosomes, 31 targets were identified, and among these several promising signaling factors. Of particular interest were CNDP2, an enzyme that generates the appetite regulatory metabolite Lac-Phe, and miR-4433b-3p, which targets CNDP2. Several of the regulated miRs, such as miR-92b-5p, miR-320b, and miR-1233-5p might also mediate interesting signaling functions. In conclusion, we have used a combined transcriptome-proteome approach to describe how EPS affected the cargo of EVs derived from myotubes from morbidly obese patients with T2D, and revealed several new factors, both miRs and proteins, that might act as exercise factors

Balanse mellom avhengighet og uavhengighet hos langtidspasienter i sykehjem

Problemstilling: Hvilke oppfatninger og erfaringer har sykepleiere om hvordan balanse mellom avhengighet og uavhengighet blir ivaretatt hos langtidspasienter i sykehjem? Underspørsmål: 1) Hvilke kunnskap gir sykepleiere til kjenne om dette emne? 2) Hvilke faktorer i omgivelsene fremmer eller hindrer denne balansen? Den overordnede hensikten med den teoretiske delen av studien er å avklare nærmere en balanse mellom avhengighet og uavhengighet hos langtidspasienter i sykehjem, og å se på hvilke konsekvenser det kan ha for sykepleieutøvelsen. Hensikten med den empiriske undersøkelsen er å kartlegge sykepleieres oppfatning og erfaring med å ivareta en slik balanse hos denne pasientgruppen. Studien har et beskrivende design, metoden er kvalitativ med fenomenologisk tilnærming. Det foretaes et semistrukturert intervju av syv sykepleiere med direkte ansvar for sykepleien til en gruppe langtidspasienter i sykehjem. Data analyseres ved hjelp av Giorgis fenomenologiske metode. Studiens teoretiske rammeverk bygger på Kari Martinsens omsorgsteori, Martin E.P. Seligmans teori om lært hjelpeløshet og Margret M. Baltes modell om lært avhengighet. Funn fordelte seg i to hovedområder som synliggjør essensen i dette studiet og det er pasientenes atferd og personalets atferd. Pasientenes atferd blir beskrevet som passiv. Noen få unntak blir beskrevet å vise personlig vekst etter de har kommet til sykehjemmet. Det blir beskrevet at pasientene ber om hjelp til oppgaver de er i stand til å utføre selv, fordi det er eneste måten de får oppmerksomhet og sosial kontakt med personalet. Personalets atferd og den betydningen det har for å ivareta balanse mellom avhengighet og uavhengighet ble beskrevet ut fra følgende underkategorier: Personalets oppfatning av avhengighet og uavhengighet, faglig vurdering av pasienten, målsetting og verdigrunnlag, personalets atferd overfor hverandre, personalets egne behov, oppgaveorientert eller individorientert sykepleie, kunnskapsgrunnlag, holdninger og stimuleringstiltak. Konklusjon: For å kunne ivareta balanse mellom avhengighet og uavhengighet hos langtidspasienter i sykehjem må personalet modifisere egen atferd, og tilegne seg mer teoretisk kunnskap slik at de kan differensiere mellom ulike typer avhengighet. De vil da kunne vurdere og imøtekomme pasientenes reelle behov for hjelp, på bakgrunn av pasientenes egne behov og ressurser

Ledelse - en bevegelse i ansvar og kjærlighet

Bakgrunn for denne studien har vært en uro over markedskreftenes innflytelse i samfunnet generelt og i helsevesenet spesielt. Økonomiske organisasjonsmodeller er utviklet for det private næringsliv, hvor organisasjonens mål er å tjene penger. Når kostnadsbesparelser og effektivitet er førende tenkning i kulturen, er det en fare for at mennesket blir sett på som et verktøy eller middel for effektivisering av organisasjonen. Det synes derfor å være et behov for ny tenkning om ledelse, hvor lederens ansvar i større grad er knyttet til ansvar for medmennesket og for mellommenneskelige relasjoner, fremfor ytre strukturer og økonomiske resultater. Hensikten med denne studien har vært å studere hva ansvarlig ledelse er med bakgrunn i vårdvitenskapen, filosofiske tekster av Levinas og Gadamer, samt empirisk materiale. Studien viser at ansvarlig ledelse er styrt av et indre ansvar og har sin etiske grunn i kjærligheten til medmennesket. Ansvarlig ledelse er en del av det å være menneske, og dette innebærer å føre seg selv og andre frem mot ansvaret for de som er sårbare og hjelpeløse. Å føre andre frem mot ansvaret for medmennesket og for fellesskapet er å ivareta egen og andres verdighet ved å fremme menneskets naturlige retningsbestemmelse. Ansvaret for andre danner menneskets menneskelighet i berørthet og følsomhet ved andres smerte og lidelse. Dette vekker menneskets potensial for godhet og nestekjærlighet. Forståelsen for ansvarets betydning bidrar til et fellesskap som opprøres over den urett som rammer andre, og kjennetegnes av solidaritet med de svakeste. Studien viser at ansvarlig ledelse er å tjene den andre i stedfortredelse og ydmykhet. Den andre er den egentlige leder og ledestjerne, og den andre er den som kan avgjøre om ledelse er ansvarlig ledelse. Overført til sykehus vil dette innebære at ansvarlig ledelse er å fremme en kultur, hvor pasienten er den naturlige ledestjerne i fellesskapet. Et slikt fellesskap verner om og gir vekstvilkår for det gode vårdande. Teorimodellen om ansvarlig ledelse er rettet mot hva det innebærer å være ansvarlig som menneske. Det vises til et ansvar som kan betraktes som et vilkår, eller som en mulighet ved livet selv. Å påta seg ansvar for andre gir kraft og mot, og bidrar til at mennesket utvikler sitt iboende potensial for å kunne styres av et ”indre bør” fremfor ytre regler og direktiver. Ledelse knyttet til et slikt ansvar innebærer noe mer enn ledelse som en rolle eller funksjon i organisasjoner, da det er et ansvar som strekker seg utover det som kan rommes i en stillingsinstruks

Langvarig varetekt og forholdet til EMK artikkel 5 nr. 3 annet alternativ

Masteroppgaven omhandler straffeprosesslovens regler vedrørende langvarig varetekt og forholdet til EMK artikkel 5 nr. 3

Omsorgens betydning og uttrykk i en klassisk tekst

Sammendrag Hensikten med denne studien er å undersøke omsorgens betydning og uttrykk i møte med lidelse i en klassisk tekst. Den valgte teksten er Ivan Iljitsj’s død av Leo Tolstoj. Hermeneutisk lesning av tekst er anvendt som metodisk tilnærming. Gjennom lesningen er tre hovedtema tolket fram: å være seg selv nok – når man er uavhengig og usårbar; å være seg selv nok er ikke nok – når avhengighet og sårbarhet trenger seg på; å bli seg selv – når avhengighet og sårbarhet møter omsorg. Den klassiske teksten viser at omsorg kan få dårlige kår i mennesket. Den viser hvordan mennesket kan bli seg selv nok i sin streben etter egen nytelse og velbehag. Når menneskets behagelige liv forstyrres og sårbarheten vekkes, blir uavhengigheten utilstrekkelig, og en appell om å bli sett og møtt med omsorg melder seg. Omsorgen er tidløs i tiden

Skjerming – en terapeutisk metode som fremmer helse og lindrer lidelse?<subtitle>Kvalitativ metasyntese i et omsorgsvitenskapelig perspektiv</subtitle>

Skjerming anvendes som terapeutisk metode i psykisk helsevern. Studiens hensikt er å undersøke hvordan pasienters erfaringer med skjerming blir beskrevet i vitenskapelige artikler, samt å undersøke hvilken betydning skjerming har for å fremme helse og lindre lidelse hos pasienter i psykisk helsevern. Metoden er kvalitativ metasyntese inspirert av Noblit og Hare (1988). Datamaterialet består av seks vitenskapelige artikler og en doktorgradsavhandling hvor pasientenes egne erfaringer med skjerming fremgår. Datamaterialet tolkes hermeneutisk i lys av omsorgsvitenskapelig teori om helse og lidelse. Studiens resultat fremstilles ved tre metaforer: Fengselet – å kjenne seg ufri og innestengt. Asylet – å kjenne seg hjulpet og beskyttet mot fare. Helhetlig forståelse gjenspeiler den overordnete metaforen: Lengsel mot frihet og verdighet. Metaforen belyser og illustrerer at bevegelsen mellom asyl og fengsel er en bevegelse i helse og lidelse, hvor pasientene lengter etter frihet og verdighet. Det konkluderes med at dersom skjerming skal ha terapeutisk hensikt og fremme helse og lindre lidelse, må skjerming gjenspeile metaforen Asyl. Metaforen Fengsel har ikke terapeutisk innhold og kan derimot bidra til pleie- eller behandlingslidelse som et resultat av skjerming