Verdsettelse av Lerøy Seafood Group ASA

I denne bacheloroppgaven utfører vi en verdsettelse av Lerøy Seafood Group ASA, heretter omtalt som Lerøy, et ledende konsern innen sjømatnæringen. Vi gjennomfører en fundamental verdsettelse og benytter totalkapitalmetoden, som innebærer å bergene nåverdien av fremtidig fri kontantstrøm til totalkapitalen, samt terminalverdien. For å få et helhetlig bilde av selskapet og næringen, presenterer vi først Lerøy og havbruksnæringen generelt. Deretter redegjør vi for relevant verdsettelsesteori og metodevalg. For å kunne si noe om Lerøys fremtidsutsikter, samt deres posisjon i bransjen, gjennomfører vi en strategisk analyse og en regnskapsanalyse. Ved bruk av PESTEL-analyse og Porter’s Five Forces ser vi på forhold knyttet til makroomgivelsene og konkurransen i næringen. Funnene oppsummeres så i en SWOT-analyse. I regnskapsanalysen vurderer vi Lerøys finansielle posisjon i forhold til konkurrentene og undersøker driverne bak inntekter og kostnader. Disse analysene danner grunnlaget for å kunne predikere Lerøys fremtidige kontantstrømmer. Med utgangspunkt i fremtidsprognosen gjennomfører vi en fundamental verdsettelse, hvor vi diskonterer kontantstrømmene med Lerøys vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad (WACC) og beregner verdien av egenkapitalen. Gitt usikkerheten rundt enkelte av våre antakelser, utfører vi også en sensitivitetsanalyse, der vi vurderer hvordan endringer i laksepris, slaktevolum, terminalvekst og WACC påvirker verdsettelsen. For å få et ytterligere perspektiv på Lerøys verdi i forhold til konkurrentene, gjennomfører vi en relativ verdsettelse. Vi vurderer også hvordan endringer i skattestruktur påvirker verdsettelsen av Lerøy, ved hjelp av en scenarioanalyse. Etter å ha vektet resultatene fra scenarioanalysen, basert på våre forventninger til fremtidig beskatning, kommer vi frem til en endelig aksjekurs på 42,83 NOK. Det er verdt å merke seg at verdsettelsen er basert på en rekke antakelser og usikkerheter, og at det alltid vil være rom for diskusjon rundt valg av tall og metoder.In this bachelor thesis, we perform a valuation of Lerøy Seafood Group ASA, hereafter referred to as Lerøy, a leading company in the seafood industry. We conduct a fundamental valuation by using the free cash flow to firm-method, which involves calculating the present value of future free cash flow to firm, as well as the terminal value. To get a comprehensive picture of the company and the industry, we first present Lerøy and the aquaculture industry in general. Then we explain relevant valuation theory and method selection. In order to estimate Lerøy's future prospects, as well as their position in the industry, we conduct a strategic analysis and a financial analysis. Using PESTEL analysis and Porter's Five Forces, we look at factors related to the macro environment and competition in the industry. The findings are then summarized in a SWOT analysis. In the financial statement analysis, we assess Lerøy's financial position compared to competitors and examine the drivers behind revenues and costs. These analyses form the basis for predicting Lerøy's future cash flows. Based on the future forecast, we carry out a fundamental valuation, where we discount the cash flows with Lerøy's weighted average cost of capital (WACC) and calculate the value of equity. Given the uncertainty surrounding some of our assumptions, we also perform a sensitivity analysis, where we assess how changes in terminal growth, WACC, salmon price and harvest volume affect the valuation. To get an additional perspective on Lerøy's value compared to competitors, we conduct a relative valuation. We also assess how changes in tax structure affect the valuation of Lerøy, through a scenario analysis. After weighting the results from the scenario analysis, based on our expectations for future taxation, we arrive at a final share price of 42.83 NOK. It is worth noting that the valuation is based on a number of assumptions and uncertainties, and there will always be room for discussion about the choice of numbers and methods

Verdsettelse av Lerøy Seafood Group ASA

I denne bacheloroppgaven utfører vi en verdsettelse av Lerøy Seafood Group ASA, heretter omtalt som Lerøy, et ledende konsern innen sjømatnæringen. Vi gjennomfører en fundamental verdsettelse og benytter totalkapitalmetoden, som innebærer å bergene nåverdien av fremtidig fri kontantstrøm til totalkapitalen, samt terminalverdien. For å få et helhetlig bilde av selskapet og næringen, presenterer vi først Lerøy og havbruksnæringen generelt. Deretter redegjør vi for relevant verdsettelsesteori og metodevalg. For å kunne si noe om Lerøys fremtidsutsikter, samt deres posisjon i bransjen, gjennomfører vi en strategisk analyse og en regnskapsanalyse. Ved bruk av PESTEL-analyse og Porter’s Five Forces ser vi på forhold knyttet til makroomgivelsene og konkurransen i næringen. Funnene oppsummeres så i en SWOT-analyse. I regnskapsanalysen vurderer vi Lerøys finansielle posisjon i forhold til konkurrentene og undersøker driverne bak inntekter og kostnader. Disse analysene danner grunnlaget for å kunne predikere Lerøys fremtidige kontantstrømmer. Med utgangspunkt i fremtidsprognosen gjennomfører vi en fundamental verdsettelse, hvor vi diskonterer kontantstrømmene med Lerøys vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad (WACC) og beregner verdien av egenkapitalen. Gitt usikkerheten rundt enkelte av våre antakelser, utfører vi også en sensitivitetsanalyse, der vi vurderer hvordan endringer i laksepris, slaktevolum, terminalvekst og WACC påvirker verdsettelsen. For å få et ytterligere perspektiv på Lerøys verdi i forhold til konkurrentene, gjennomfører vi en relativ verdsettelse. Vi vurderer også hvordan endringer i skattestruktur påvirker verdsettelsen av Lerøy, ved hjelp av en scenarioanalyse. Etter å ha vektet resultatene fra scenarioanalysen, basert på våre forventninger til fremtidig beskatning, kommer vi frem til en endelig aksjekurs på 42,83 NOK. Det er verdt å merke seg at verdsettelsen er basert på en rekke antakelser og usikkerheter, og at det alltid vil være rom for diskusjon rundt valg av tall og metoder.In this bachelor thesis, we perform a valuation of Lerøy Seafood Group ASA, hereafter referred to as Lerøy, a leading company in the seafood industry. We conduct a fundamental valuation by using the free cash flow to firm-method, which involves calculating the present value of future free cash flow to firm, as well as the terminal value. To get a comprehensive picture of the company and the industry, we first present Lerøy and the aquaculture industry in general. Then we explain relevant valuation theory and method selection. In order to estimate Lerøy's future prospects, as well as their position in the industry, we conduct a strategic analysis and a financial analysis. Using PESTEL analysis and Porter's Five Forces, we look at factors related to the macro environment and competition in the industry. The findings are then summarized in a SWOT analysis. In the financial statement analysis, we assess Lerøy's financial position compared to competitors and examine the drivers behind revenues and costs. These analyses form the basis for predicting Lerøy's future cash flows. Based on the future forecast, we carry out a fundamental valuation, where we discount the cash flows with Lerøy's weighted average cost of capital (WACC) and calculate the value of equity. Given the uncertainty surrounding some of our assumptions, we also perform a sensitivity analysis, where we assess how changes in terminal growth, WACC, salmon price and harvest volume affect the valuation. To get an additional perspective on Lerøy's value compared to competitors, we conduct a relative valuation. We also assess how changes in tax structure affect the valuation of Lerøy, through a scenario analysis. After weighting the results from the scenario analysis, based on our expectations for future taxation, we arrive at a final share price of 42.83 NOK. It is worth noting that the valuation is based on a number of assumptions and uncertainties, and there will always be room for discussion about the choice of numbers and methods

Samhandling i kommuner - politisk og administrativ ledelse : lederfortellinger fra et utvalg administrative toppledere i kommuner om hvordan de opplever samhandlingen med politisk nivå

Tema for denne masteroppgaven er samhandlingen mellom poltikk og administrasjon, vurdert ut fra administrativ toppledelse. Jeg ønsket å få ledere på rådmannsnivå, dvs rådmann selv eller medlemmer av rådmannens ledergruppe, til å beskrive hvordan de opplever samhandlingen. Det var viktig for meg å få ledernes egne beskrivelser. Jeg valgte å invitere et utvalg med ledere i egen region. Alle som ble forespurt takket ja til å delta med sin fortelling. I oppgaven har jeg brukt lederfortellinger fra en meget avgrenset gruppe. Dette gir nyanser som er vanskelig å få fram i større spørreundersøkelser, samtidig er det ikke mulig å generalisere ut fra så lite informasjonsgrunnlag. Holdt opp mot andre relevante undersøkelser har det vært mulig å si noe om disse støtter opp om konklusjonene i disse og eventuelt hvordan. Kommune-Norge er stort; 428 primærkommuner og 19 fylkeskommuner i tillegg til Oslo. Kommuner og fylkeskommuner skal ha i prinsippet ha rammebetingelser som setter dem i stand til å løse sine oppgaver både som tjenesteprodusenter, myndighetsutøvere, samfunnsutviklere og som demokratiske arenaer. Staten styrer kommunesektoren økonomisk gjennom rammefinansiering og særlige øremerkede ordninger. Kommunene og fylkeskommunene skal ha rom for å prioritere og å tilpasse tjenester i tråd med lokale forhold og behov. Øverste styre i en kommune er kommunestyret, som består av valgte politikere. Rådmannen leder administrasjonen og skal på best mulig måte legge til rette for kommunestyrets utøvelse av sitt ansvar. Samspillet mellom leder av politisk nivå ved ordfører og leder av administrasjonen ved rådmann blir særlig viktig. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven, har tatt utgangspunkt hovedsakelig i teorier og forskning knyttet til makt og utfordringer i maktforholdene på lokalt nivå. Makt innebærer å kunne påvirke noen til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort. I politiske prosesser er makt sentralt. Teorigrunnlaget tar også for seg prosesser der andre grupperinger deltar; eksterne grupper, administrasjonen, enkeltpersoner, næringsliv osv. I kommunene skiller Kommuneloven klart mellom politisk nivå sitt ansvar og administrasjonssjefens (rådmannens) ansvar. Så er det opp til disse lederne å operasjonalisere dette skillet i retningslinjer for samhandling mellom politikk og administrasjon som har felles siktemål å komme fram til best mulig løsninger. Hovedinntrykket ut fra denne oppgaven er at samhandlingen mellom politisk og administrativt nivå er avklart på systemnivå. Samtidig kommer det fram at den utfordres av krevende saker og påvirkes av hvem som innehar de ulike funksjonene (i større grad enn hva slags politisk tilhørighet politisk ledelse har). En annen utfordring som virker inn er eksterne aktørers påvirkningsprosesser mot både politisk og administrativ side. I tillegg nevnes administrasjonens egen rolle og ryddighet i forhold til samhandlingen med politisk nivå – dette synes å gjelde i større grad saksbehandlere og/eller ledere på lavere nivå. For å sikre tillit mellom politikk og administrasjon og trygghet for administrasjonen i sitt arbeid, er det viktig at dialogen er avklart og kjent. Dette ansvaret ligger til ordfører og rådmann i forhold til hhv politisk nivå og administrasjonen