If digitalization is the answer–what is the problem? An analysis of policy documents related to the digitalization of Norwegian child welfare services

In this article, we have analysed policy documents related to the digitalization of the Norwegian child welfare services. The project ‘DigiBarnevern’ is a national initiative intended to develop and improve the digital tools in child welfare services. In our article, we explore which arguments for digitalizing child welfare are used in Norwegian policy documents. The analysis is inspired by Carol Bacchi’s analytical approach of ‘What’s the problem represented to be?’ This approach starts with the premise that policy documents are produced and implemented as answers to specific problems. Our analysis shows how the problems represented are inefficient services, a lack of systematization, arbitrary practices, and the lack of a quality system. Thus, digitalization seems to be the answer to comprehensive problems in child welfare services. By drawing on the literature of street-level bureaucracy and professional discretion, we discuss features of digital systems such as their potential to measure quality and how they can serve as tools to meet the aim of regulating frontline workers` room for discretion. Policy documents are not neutral tools. Instead, they are instruments and carriers of values that affect service provision and ultimately the clients.publishedVersio

Velferdspiloten – samarbeidsløsninger mellom statlig regionalt nivå og kommuner i Østfold

Hovedmålsettingen med Velferdspiloten er å finne nye måter regionale sektormyndigheter kan samordne sin innsats for å løse kommunale velferdsutfordringer. Prosjekt er initiert og drevet av Fylkesmannen i Østfold, nå Fylkesmannen i Oslo og Viken med deltakere fra NAV Østfold, Bufetat Øst, IMDI Øst, Husbanken Øst, Politiet og Østfold Fylkeskommune. Kommuner som deltar er Fredrikstad, Halden, Indre Østfold og Sarpsborg. Velferdspiloten har definert fem mål de arbeider for å nå; å utvikle en ny modell for samordning, identifisere og endre uhensiktsmessig regler og arbeidsmetoder og løfte slike til nasjonalt nivå, mer effektiv ressursbruk i kommunene og hos statlige og regionale aktører, økt innovasjon i kommunene og å dele erfaringer. Rapporten konkluderer med at det første målet trolig vil nås på regionalt nivå. Arbeidsgruppen har hele tiden et fokus på regler som er uhensiktsmessige for kommuner, men det er for tidlig i prosessen til å si noe mer både om dette og om effektiv ressursbruk. Det er også for tidlig å si om Velferdspiloten bidrar til økt innovasjon, men det tilrettelegges for at det skal skje. Kommuner kan dele erfaringer, og dette skjer blant annet ved at arbeidet følgeforskes av Høgskolen i Østfold og at det er planlagt en erfaringskonferanse i desember 2019

Horisontal og vertikal samordning mellom regionale og kommunale aktører i arbeidet mot barnefattigdom – Kan Velferdspiloten vise vei?

Velferdspiloten er initiert og drevet av Fylkesmannen i Oslo og Viken med deltakere fra NAV, Bufetat Øst, Husbanken Øst og Viken Fylkeskommune. Kommunene som deltar er Fredrikstad, Indre Østfold, Sarpsborg og Halden. Velferdspiloten har definert fem mål de arbeider for å nå; å utvikle en ny modell for samordning, identifisere og endre uhensiktsmessige regler og arbeidsmetoder og løfte slike til nasjonalt nivå, mer effektiv ressursbruk i kommunene og hos statlige og regionale aktører, økt innovasjon i kommunene og å dele erfaringer. Utgangspunktet for denne andre rapporten om Velferdspiloten er tre forskningsspørsmål som ble formulert som en følge av erfaringene fra den første rapporten og beskriver både den horisontale og den vertikale samordningen mellom de regionale og kommunale aktørene i arbeidet mot barnefattigdom. Rapporten er basert på en kombinasjon av intervjuer, observasjon av møter, samt gjennomgang av møtereferater fra møter i arbeidsgruppen og fra møter med kommunene. Rapporten viser at Velferdspiloten har bidratt til at det er blitt avdekket retningslinjer og arbeidsmetoder som kan være uhensiktsmessige. I kommunene som Velferdspiloten har samarbeidet med ser vi at den også har bidratt til både innovasjon, og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Særlig er dette synlig i det økte handlingsrommet som den vertikale samordningen mellom kommunene og Velferdspilotens har bidratt til å skape. Det har også vært en styrke for innovasjonsarbeidet at både det horisontale samarbeidet på regionalt nivå, og det vertikale samarbeidet mellom regionalt nivå og kommunene var åpent for mange mulige utviklingsveier. Dette gjør det, på begge nivåer og i relasjonen dem imellom, mulig å styrke og utvikle strategier som er basert på kunnskap og innsikt i de konkrete organisatoriske faktorene i kommunene og hvor det vertikale samarbeidet kan bidra med midler, kompetanse og verktøy

"Being a useful puppet" A study of municipal medication-assisted rehabilitation in Norway

The issue addressed by this study is informed by the experiences of employees in community services in medication-assisted rehabilitation (MAR) in relation to current practices. The study was carried out in a Norwegian municipality with 53,000 inhabitants. An electronic questionnaire with multiple choice answers and options for freetext responses was issued to 11 municipal employees and 13 general practitioners (GPs). The municipal employees perceive the current MAR system as deficient. The diversity of the patients gives rise to great variation in professional experience. Cooperation and follow-up is to a very great extent dependent on the individual concerned. The respondents also state that the medical aspect of MAR work has become overly predominant, and call for a more systematic approach to improve common professional understanding, division of responsibility and coordination. The material suggests that each general practitioner attends to too few MAR patients to be able to accumulate sufficient expertise in treatment and care pathways. Current practice, where general practitioners often feel themselves as ‘being useful puppets in the MAR system’, is regarded with relatively high dissatisfaction. Respondents in this Norwegian study assert the need to consider a more centralised form of organisation releasing general practitioners from MAR responsibility. In the analysis, the focus was on how municipal employees and general practitioners interpret MAR. This lead to various reflections and issues of concern arising out of the materials obtained

Tidlig ute og tett på: Evaluering av virksomhetsorganiserte team som ledd i NAV-Østfolds deltakelse i prosjektet “Ned med sykefraværet – IA-ledelse 2.0”

Dette er en rapport om prosjektet «NED med sykefraværet – IA-ledelse 2.0», et ett-årig prosjekt gjennomført av NAV Østfold. Prosjektet har dreid seg om å gjennomføre forsøk med virksomhetsbaserte team der målet har vært å redusere sykefraværet i 6 kommuner i fylket. Evalueringen er gjennomført ved at vi har intervjuet ansatte i de virksomhetsbaserte teamene og ledere i de virksomhetene teamene har betjent. Intervjuene er etterpå analysert med sikte på å få frem et best mulig bilde av hvordan teamene har bidratt til å oppnå de målene som prosjektledelsen hadde satt opp på forhånd. Vår konklusjon er at prosjektet langt på vei har oppnådd sine tallfestete mål, men at det fortsatt er en del som gjenstår før de organisatoriske målsettingene er full ut ivaretatt. Punktvis kan vi oppsummere resultatene på følgende måte: Prosjektet har ført til: • markert reduksjon i sykefravær blant de virksomhetene som har deltatt. Tallene varierer fra 20-40 % reduksjon • at arbeidsgiver har fått ett kontaktpunkt for oppfølging av alle sine sykemeldte arbeidstakere • at oppfølgingen av sykemeldte har kommet i gang tidligere enn før • at NAV-ansatte har fått større beslutningsmyndighet, men ikke så mye som de mener det er nødvendig for å gjøre jobben effektivt

NAV: Virksomhetsbaserte team – redusert sykefravær?

publishedVersio

COVID-19 PANDEMIEN – STATSFORVALTERENS ROLLE En gjennomgang av hvordan statsforvalterne i Norge håndterte innføring av omfattende nasjonale smitteverntiltak som følge av covid-19 pandemien våren 2020.

Covid-19 pandemien har satt den norske forvaltningen under et press som man aldri før har sett i fredstid. Det har skapt et behov for en samlet offentlig innsats som igjen har krevd et omfattende samarbeid mellom offentlige myndigheter på alle nivåer. Statsforvalterne har hatt en sentral samordningsrolle mellom sentralforvaltning, andre regionale myndigheter og kommunene, samt en del ikke-offentlige myndigheter. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan statsforvalterne selv beskriver sin innsats i den første tiden etter at landet ble rammet av pandemien. Rapporten er en del av et mer omfattende forskningsprosjekt der statsforvalternes rolle i håndteringen av Covid-19 pandemien blir analysert

Controlled by Knowledge : A Study of two Clinical pathways in Mental Healthcare

Standardisation of professional work is a major policy concern to ensure quality and efficiency of services and a number of hospitals are now focusing on the use of clinical pathways as an important tool to standardise their work. This study sheds light on the processes set in motion when notions of standardisation meet local practice. In order to gain insight into what clinical pathways mean for professional work in mental health care, the focus of the study was to explore the contexts in which standardisation by “rule production” takes place. Two empirical cases from Norwegian mental health care show how dedicated professionals are in charge of carrying out the standardisation work, strongly influenced by a steering framework of defined governmental policies where employee involvement and responsibility ensured loyalty to the idea.  Along with a “package” of ideas, new bodies and techniques, clinical pathways contribute to the institutionalisation of prima facie knowledge in demonstrating that evidence basing is linked to steering and control of employees. Thus, professional autonomy is threatened in an insidious way: through the institutionalisation of evidence-based knowledge as ‘prima facie’ knowledge in combination with professionals who standardise and control their own work. The thesis therefore concludes that the control of professional work has now become a complex and sophisticated process where professional work is “controlled by knowledge”

Prosessorienterte modeller – tre organisatoriske utfordringer.

publishedVersio