124 research outputs found

    Acidification and Atlantic salmon critical limits for Norwegian rivers

    Get PDF
    Årsliste 2002An analysis of water chemistry and salmon population status based on data for 1993-94 shows that of 73 salmon rivers in Norway, 23 have extinct populations and an additional 22 have affected populations. Acidification is one of several causes of damage to salmon populations. The extinct rivers have ANC below about 0 µeq L-1, whereas the unaffected rivers have ANC above about 25 µeq L-1. Salmon catch statistics from the late 1800's to the present indicate declining populations in many rivers, especially those on the south coast. Historical ANC reconstructed by application of the MAGIC model in 6 rivers indicates declining ANC (acidification) to levels potentially damaging to salmon. Of the rivers tested, only in Tovdal river do the salmon catch statistics and reconstructed ANC give a consistent clear-cut picture. The data indicate that the critical limit for salmon in Norway is about 30 µeq L-1. This limit is compatible with data from laboratory and field experiments with salmon. Setting this as a limit does not necessitate revision of the critical load maps for Norway, which are based on critical limit for brown trout.Direktoratet for naturforvaltning (DN

    Fiskeresponser (Salmo salar) som følge av eksponering for trinatriumsitrat

    Get PDF
    Statkraft Development AS ønsker å bygge et saltkraftverk i Sunndalsøra. Kjernen i et saltkraftverk er en osmosemembran. Ulike stoffer i ferskvann og sjøvann vil kunne akkumuleres på membranen og dermed redusere effektiviteten av anlegget. Noen få ganger i året vil det være nødvendig med en kjemisk vask av membransystemet. Et mulig vaskemiddel er trinatriumsitrat. Etter bruk vil dette slippes i elva. Giftigheten av dette stoffet for fisk er dårlig kjent. Forventet konsentrasjon etter fortynning i elvevann/estuariet vil være omkring 10 mg trinatriumsitrat/l. Det ble derfor igangsatt et forsøk hvor lakseparr ble eksponert i en konsentrasjonsgradient etablert ved å multiplisere nominell dose med 0.1, 0,.3, 3 og 10. Eksponeringsvarighet var på 6 døgn. Vi forsøkte her å simulere er "worst-case" scenario hvor både konsentrasjon og varighet var betydelig lengre enn det som vil være relevant ved osmosekraftverket. Ingen fisk døde i løpet av forsøket. Det ble heller ikke påvist statistisk eller biologisk signifikante endringer i blodverdier. Ut fra dette synes trinatriumsitrat å ha liten gifteffekt på laksparr. Laks vil ofte være den mest følsomme fiskearten i norske elver. Basert på disse eksperimentelle resultatene fra eksponering av lakseparr til trinatriumsitrat er det lite sannsynlig at andre fiskearter vil påvirkes negativt. Laksesmolt er mer sårbar enn lakseparr. Inntil data foreligger bør utslipp i smoltutvandringsperioden unngås.Statkraft Development A

    Vurdering av fiskehabitater og bunnfauna i bekker i Lillesand

    Get PDF
    Det er foretatt en kartlegging av fysiske forhold for fisk og bunndyrfauna i 13 bekker i Lillesand kommune. Formålet med kartleggingen har vært å skaffe grunnlagsdata til (1) en konsekvensutredning for ny E 18-trase gjennom Lillesand kommune og (2) en statusbeskrivelse for biologisk mangfold i Lillesand kommune. Denne rapporten er et delbidrag til den sistnevnte statusbeskrivelsen. Basert på vurderingskriterier som sjøaureførende strekning, fangst, sommervannføring, samt gyte- og oppvekstforhold peker kanskje Fjelldalselva seg ut som det beste sjøaurevassdraget i Lillesand. Andre gode vassdrag er Steindalsbekken, Ånavassdraget, Grimeelva og Isefjærsvassdraget. Tidligere undersøkelser viser at forsuring er den største trusselfaktoren for sjøauren i disse vassdragene. Ånavassdraget, Fjelldalselva, Steindalsbekken og Glamlandsbekken hadde størst totalantall bunndyrarter/-grupper (19-23), antall steinfluearter (8-9) og antall forsuringsfølsomme arter/ grupper blant de undersøkte bekkene. I fem av vassdragene ble det ikke funnet forsuringsfølsomme bunndyrorganismer i det hele tatt

    Overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista. PAH og metaller i strandsnegl, 1999-2001

    Get PDF
    Årsliste 2002Rapporten omfatter undersøkelser av metaller og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) i strandsnegl (Littorina littorea) i sjøresipienten til Elkem Aluminium ANS Lista. Nærområdet til bedriftens utslipp (st. 1 Ytre Tjuvholmen) var ubetydelig til lite forurenset (tilstandsklasse I) mht. konsentrasjoner av arsen, bly, kadmium, kobber og kvikksølv i strandsnegl og moderat forurenset (tilstandsklasse II) mht. krom. Nærområdet til bedriftens utslipp (st. 1 Ytre Tjuvholmen og st. 2 Haugestrand) var fremdeles meget sterkt forurenset (tilstands-klasse V) mht. PAH. Konsentrasjonene av PAH i strandsneglen varierer signifikant med årstiden med 5-10x høyere konsentrasjoner om høsten (oktober -november) enn om sommeren (juni-august). Stasjon 3 Havik (3 km unna) var moderat til markert forurenset. Stasjon 4 Litlerauna (referansestasjon 10 km unna) var ubetydelig-lite forurenset dvs. at strandsneglene inneholdt konsentrasjoner under grenseverdien satt for antatt høyt naturlig bakgrunnsnivå.Elkem Aluminium ANS List

    Tiltak mot forsuring av Lyseelva. Kalkingsplan

    Get PDF
    På bakgrunn av forsuringssituasjonen i Lysevassdraget i Rogaland er det utarbeidet en kalkingsplan for å bedre forholdene for laksen i elva. Planen er utarbeidet i to alternativer, hvorav alternativ I anbefales. dette alternativet innebærer en doserer i hovedelva og èn doserer i sidevassdraget Stølåna. Kostnader til innkjøp og fundamentering av doseringsanlegg er anslått til omkring 1,4 mill. kr, mens framføring av vei, telefon og strøm vil kunne beløpe seg til 0,1-1,0 mill. kr., avhengig av valgt plasseringsalternativ for doseringsanleggene. de årlige utgiftene til kalk (310 tonn/år) og drifts-/serviceavtaler er anslått til drøyt 0.4 mill. kr

    Betydning av det sure sidevassdraget Møska for vannkjemi i nedre del av lakseelven Lygna

    Get PDF
    Årsliste 2002For å få bedre oversikt over det sure sidevassdraget Møskas betydning for fiskens vannkjemiske leveforhold i nedre del av Lygna er det gjennomført en enkel hydrologisk og kjemisk kartlegging for å dokumentere blandingsforholdet mellom de to vassdragsgrenene. Målingene som er foretatt i Lygna nedstrøms innløpet av det sure sidevassdraget Møska viser tidvis en klar effekt på vannkjemien i blandsonen, men at det var store forskjeller mellom prøvetakingsdatoene og de ulike prøvetakingspunktene i elva. De målte kalsiumkonsentrasjonene nedenfor samløpet tyder på at vannet fra Møska ikke var fullstendig blandet inn hovedelva ved utløpet til sjøen, ca. 1 km nedenfor blandingspunktet. Vannkvalitetene i blandsonen ble vurdert som potensielt skadelige for laks ved to av fire prøvetakingsdatoer. På grunn av stor dag-til-dag variasjon, vil vannkvaliteten i det aktuelle området trolig kunne påvirke fangstutviklingen, men ikke forhindre reetablering av laks i vassdraget. Det er foreslått noe faglig oppfølging av undersøkelsen og antydet mulige tiltak for å redusere/eliminere potensielle vannkvalitetsproblemer i blandsonen.Direktoratet for naturforvaltning (DN

    Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Oslo og Akershus

    Get PDF
    Sur nedbør har blitt kraftig redusert de siste 30 årene. Dette har gitt bedre vannkvalitet i følsomme områder. Mange innsjøer i Oslo og Akershus blir kalket for å motvirke forsuring. Når vannkvaliteten er tilstrekkelig god kan kalkingen opphøre. Formålet med dette prosjektet var å vurdere behovet for fortsatt kalking i kalkede innsjøer i Oslo og Akershus. En statistisk modell er utviklet for å kunne estimere hvilke kalsiumkonsentrasjoner og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) innsjøer ville hatt uten kalking. På bakgrunn av dette har forsuringstilstanden i 143 av 262 kalkede innsjøer blitt vurdert, basert på grenseverdiene for ANC i veilederen som er utarbeidet som en del av vannforskriften. Vurderingen konkluderer med at fortsatt kalking anbefales i én av innsjøene, kalking kan avsluttes i 106 innsjøer, mens det er 36 innsjøer hvor det er usikkert om ”ukalket” ANC er over eller under grenseverdien for god/moderat forsuringstilstand. Både modeller og grenseverdier er forbundet med usikkerhet. Avslutning av kalking bør derfor bare gjennomføres under forutsetning av at utviklingen i innsjøene kan følges opp over tid.Direktoratet for naturforvaltning. Fylkesmannen i Oslo og Akershu

    Water quality limits for Atlantic salmon (<i>Salmo salar</i> L.) exposed to short term reductions in pH and increased aluminum simulating episodes

    No full text
    International audienceAcidification has caused the loss or reduction of numerous Atlantic salmon (Salmo salar L.) populations on both sides of the North Atlantic. Acid deposition peaked in the 1980's and resulted in both chronically and episodically acidified rivers. At present, water quality is improving in all affected rivers due to reduced acid deposition. However, spring snow melt, heavy rainfall and sea salt episodes can still cause short term drops in pH and elevated concentrations of bioavailable aluminum. Technical malfunction in lime dozers will cause short termed episodic spates in the limed rivers. The current situation has prompted a need for dose-response relationships based on short term exposures of Atlantic salmon to assess the potential population effects of episodic acidification. Water quality guidelines for salmon have been lacking, despite a large number of experiments, all demonstrating dose-response relationships between water chemistry and fish health. We have summarized results from 347 short-term (+ and Al) and as Carlin-tagged smolt releases after preexposure to moderately acidic waters. The results from the various bioassays are compared to water quality limits proposed on basis of the relationship between water quality and population status/health in Norwegian rivers. The focus of this article is placed on chemical-biological interactions that can be drawn across experiments and exposure protocols. We propose dose-response relationships for acid neutralizing capacity (ANC), pH, cationic Al and gill accumulated Al, versus mortality in freshwater, effects on hypo-osmoregulatory capacity in seawater challenge tests and on smolt to adult survival in release experiments. The "no effect" dose depends on the life history stage tested and on the sensitivity of the biomarkers. Parr are more tolerant than smolt. Concentrations of Al that have no significant impact on freshwater life history stages can still have major population effects if they occur prior to smolt migration. While smolt can survive in freshwater for a prolonged period of time (>10 days) at an Al dose resulting in a gill Al concentration of up to 300 µg Alg?1 dw, a 3 day exposure resulting in a gill Al accumulation in the range of 25 to 60 µg Alg?1 dw reduces smolt to adult survival in a dose related manner by 20 to 50%. For smolt to adult survival, the biological significant response is delayed relative to the dose and occurs first after the fish enters the marine environment. In addition to exposure intensity and timing, exposure duration is important for the setting of critical limits

    Utprøving av fangstfelle for laksesmolt i Tovdalselva

    Get PDF
    Under nedvandring forbi Boenfossen i Tovdalselva kan laksesmolt velge mellom tre ulike nedvandringsveier: Det opprinnelige fossefallet, gjennom kraftverket og via et sideløp (rømningsvei) like ved kraftverksinntaket. I år med høy vannføring fanges det ikke smolt i sideløpet fordi de fleste vandrer over fossen. Av fisk som likevel vandrer inn mot kraftverket, vil hovedandelen velge sideløpet. En fangstfelle i sideløpet dokumenterer at tiltaket fungerer som en alternativ rømningsvei, men det er også observert forhold som begrenser bruken av sideløpet. Det er viktig å presisere at ut fra et tiltaksperspektiv, er det antagelig best for smolten å vandre over fossen, dernest gjennom sideløpet, mens ruten med lavest overlevelse er gjennom turbinløpet. I denne undersøkelsen har det likevel vært ønskelig at flest mulig smolt vandrer inn mot kraftverket og ut via sideløpet slik at de kan fanges i fella. Det ble påvist en god sammenheng mellom smoltutvandringstidspunkt og elvetemperatur i årene 2004-2011 og i 2013. Dette bør vektlegges i forbindelse med fastsettelsen av periodisk høyere kalkingsmål (pH-mål) i elva under smoltutvandringen. Det er ikke økologisk relevant å basere pH-målet på eksakte forhåndsbestemte datoer, slik det i mange tilfeller gjøres i dag. For Tovdalselva vil passering av 6 grader i elva om våren være et godt starttidspunkt for høyere kalkingsmål. For et bedre økologisk og økonomisk resultat anbefales det derfor å undersøke sammenhengen mellom utvandringstidspunkt og miljøforhold i samtlige kalka elver, slik at en i større grad kan styre perioden med forhøyet kalkingsmål i forhold til tidsforløpet av smoltutvandringenFylkesmannen i Vest-Agde

    Impact of early salmon louse, Lepeophtheirus salmonis, infestation and differences in survival and marine growth of sea-ranched Atlantic salmon, Salmo salar L., smolts 1997-2009

    Get PDF
    The impact of salmon lice on the survival of migrating Atlantic salmon smolts was studied by comparing the adult returns of sea-ranched smolts treated for sea lice using emamectin benzoate or substance EX with untreated control groups in the River Dale in western Norway. A total of 143500 smolts were released in 35 release groups in freshwater from 1997 to 2009 and in the fjord system from 2007 to 2009. The adult recaptures declined gradually with release year and reached minimum levels in 2007. This development corresponded with poor marine growth and increased age at maturity of ranched salmon and in three monitored salmon populations and indicated unfavourable conditions in the Norwegian Sea. The recapture rate of treated smolts was significantly higher than the controls in three of the releases performed: the only release in 1997, one of three in 2002 and the only group released in sea water in 2007. The effect of treating the smolts against salmon lice was smaller than the variability in return rates between release groups, and much smaller that variability between release years, but its overall contribution was still significant (P<0.05) and equivalent to an odds ratio of the probability of being recaptured of 1.17 in favour of the treated smolts. Control fish also tended to be smaller as grilse (P=0.057), possibly due to a sublethal effect of salmon lice
    corecore