Gerhard Schøning som religionshistoriker: Odins rolle i hans historiske forfatterskap

Historikeren Gerhard Schøning hevdet at den norrøne overleveringens flertydige omtale av Odin skjulte ikke mindre enn tre ulike historiske skikkelser som hadde gitt seg ut for å være, og blitt akseptert som, den norrøne guddommen. Denne artikkelen undersøker inspirasjonen bak Schønings euhemerisme og fremhever den tyske presten Johann Jacob Bruckers betydning. Videre analyserer artikkelen hans Odin-teori, med vekt på den rollen teorien spilte i hans historiske forfatterskap. Schønings odinologi var viktig for hans tese om hvordan Norge og Norden ble befolket og en del av hans polemikk med tyske historikere i hans samtid. Den hjelper oss å se den europeiske dimensjonen i hans mye omtalte patriotisme

Selvstendigheten og "gamle Norge". Til spørsmålet om betydningen av en norsk politisk frihetstradisjon på Eidsvoll i 1814

Denne artikkelen undersøker spørsmålet om betydningen av en norsk politisk frihetstradisjon på Eidsvoll i 1814. Den ser på kildene fra riksforsamlingen, men går også tilbake og analyserer historieskriving og historiebruk knyttet til eldre norsk historie på 1700-tallet. Henrik Wergeland hevdet slående i 1841 at friheten Norge vant i 1814, var en gjenskapelse av det han kalte den gamle norske folkefriheten. Historikere i tradisjonen etter Wergeland la lenge vekt på begeistring for den norske odelsbonden og idealisering av de frie forholdene i oldtidens Norge i historieskrivingen på 1700-tallet som tegn på en nasjonal oppvåkning i embetsstanden. Siden har historikerne vært mer skeptisk og opptatt av hvordan slike historiske trekk brukes til å skape en form for patriotisk eller nasjonal identitet. Denne artikkelen anlegger et perspektiv som skiller seg fra den til nå dominerende identitetsorienterte forskningen. Den viser først systematisk hvordan en forestilling om en oldnordisk folkefrihetsperiode skrives frem i historieskrivingen til Paul-Henri Mallet, Gerhard Schøning og Tyge Rothe, og hvordan de fremhevet en egalitær jordeiendomsfordeling, fravær av adel og en bondestand av frie jordeiere som tok del i politikken. Deretter understreker artikkelen at det i norsk sammenheng forut for 1814 særlig var i debatten om odelsretten at denne fortiden ble knyttet til samtiden. Odelsretten representerte institusjonell kontinuitet og ble forsvart nettopp med henvisning til en norsk frihetstradisjon. Slik ble historien et redskap i en opphetet debatt omkring handelsvirksomhetens ekspansjon i Norge i andre halvdel av 1700-tallet og betydningen av dette for den norske samfunnsstrukturen. Det gjaldt også på Eidsvoll, da odelsretten ble grunnlovsfestet. Tradisjonen ble trukket frem som argument idet man opplevde at samtiden brøt med den. Den gamle nordiske og norske folkefriheten var ikke bare et samlende nasjonalt symbol

I revolusjonens skygge : en studie i den dansk-norske opplysningens politisering 1789-1799

Oppgaven analyserer i et modernitetsteoretisk perspektiv den politiske tenkningen i et knippe av revolusjonstiårets sentrale dansk-norske opplysningstidsskrifter. Det undersøkes hvilke grunner skribentene hadde for fortsatt å støtte eneveldet og hvordan disse ble utfordret. Det legges vekt å på å få frem hvordan de mange politiske debattene i perioden, om blant annet den franske revolusjon, adelen og trykkefrihet, speilet en usikkerhet knyttet til hvorvidt mennesket ville være i stand til å styre seg selv uten sterk overordnet autoritetsinstans. Videre vises det hvordan en del skribenter utviklet en mer kompromissløs holdning over eneveldet. De skilte klarere mellom stat og samfunn, understreket at monarken ikke var over loven og at rettferdighet og håndhevelse av det enkelte autonome individs umistelige rettigheter var statsmaktens hovedansvar. I tråd med oppgavens modernitetsteoretiske perspektiv blir denne utviklingen sett i sammenheng med fremveksten av en moderne historiebevissthet og transformasjonen av selve politikkforståelsen i kjølevannet av den raskt økende endringstakten, også i Danmark-Norge, mot slutten av 1700-tallet

Biodiversitet i plantefelt med gran (Picea abies) og i plantefelt med sitkagran (P. sitchensis). En sammenlignende studie.

Kunnskapen om biodiversitet i plantefelt av introduserte bartre er generelt mangelfull. Hovedmålet med dette prosjektet har vært å få større kunnskap om hvilken betydning plantefelt med sitkagran (Picea sitchensis) kan ha for biodiversiteten, og om biodiversiteten i sitkagran-bestand er forskjellig fra plantefelt med gran (P. abies). Det ble valgt tre undersøkelsesområder, Halsa, Jonsvatnet og Kolvereid, for kartlegging av lav på greiner, moser på dødved, samt moser og karplanter i skogbunnen. Kartleggingen omfattet 18 plantefelt i alderen 45 – 55 år. Det ble valgt seks plantefelt i hvert område og feltene ble valgt parvis: ett plantefelt med gran og ett med sitkagran. I hvert plantefelt ble en rute på 200 m2 tilfeldig plassert for kartlegging av valgte organismegrupper. Fem greiner og fem liggende dødvedstokker ble valgt tilfeldig i hvert plantefelt, og for hver grein/stokk ble totalt antall arter og frekvensen av artene undersøkt. I Kolvereid ble det i tillegg gjort ruteanalyser av karplanter og moser i bunnsjiktet. Tretetthet, kronedekning (%) og antall liggende dødved ble registrert for hver 200 m2 rute, og for valgte trær og greiner ble stammeomkrets (cm), greinlengde (cm), greinomkrets (cm) og greinvitalitet (død eller levende) målt. For dødved ble stokkdiameter (cm), stokkens nedbrytingsgrad (femgrads skala) og mengde bark (%) notert. Effekten av treslag (gran versus sitkagran), område (Halsa, Jonsvatnet og Kolvereid) og registrerte miljøvariabler ble testet på antall og frekvens av arter ved bruk av lineære miksede modeller. Det ble totalt registrert 76 arter av epifyttisk lav og 49 mosearter på dødved. Frekvensen av lav på greinene var betydelig mindre i sitkagranfeltene (26,9 %) enn i feltene med gran (61,2 %). Det var lavere frekvens av store bladlav i sitkagranbestandene. Det ble også registrert en betydelig lavere frekvens av dødvedmoser i plantefelt med sitkagran, enn i plantefelt med gran. Det var særlig bladmosene som hadde en lav frekvens i sitkagranfeltene (3 %), sammenlignet med granplantefeltene (57 %). Det ble også funnet et lavere gjennomsnittlig antall arter av lav og dødvedmoser i plantefelt med sitkagran (henholdsvis 7,1 og 3,9 arter), enn i felt med gran (henholdsvis 9,9 og 6,1 arter), men de statistiske analysene viser at effekten av treslag her varierte med område: I Kolvereid var antall arter av både lav og moser mye mindre i sitkagranfeltene, enn i feltene med gran. Ved Jonsvatnet var derimot artsantallet relativt høyt i begge typer plantefelt. Generelt var artsmangfoldet høyere ved Jonsvatnet, enn i Halsa og Kolvereid. Ruteanalyser av bunnvegetasjonen i Kolvereid viste at dekningen av moser var signifikant mye høyere i plantefelt med gran (84,0 %), enn med sitkagran (5,7 %), mens forekomsten av karplanter var lav i begge typer plantefelt. Plantefelt, gran, sitkagran, lav, moser, karplanter, kronedekning, dødved, kartlegging, biodiversitet, Picea abies, Picea sitchensis, Plantations, Norway spruce, Sitka spruce, lichens, bryophytes, canopy cover, decaying logs, mapping, biodiversity, Picea abies, Picea sitchensi