Arealrepresentativ overvåking av skog i verneområder. registreringsopplegg, metodikk og erfaringer fra feltarbeidet i 2015

Direktoratet for naturforvalting (Miljødirektoratet f.o.m. 1. juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. Overvåkingsprogrammet startet sommeren 2012. Etter feltsesongen 2015 er således 4/5 av prøveflatene etablert. Registreringene i felt ble gjennomført i perioden juni-oktober

Arealrepresentativ overvåking av skog i verneområder. registreringsopplegg, metodikk og erfaringer fra feltarbeidet i 2015

Direktoratet for naturforvalting (Miljødirektoratet f.o.m. 1. juli 2013) har siden 2009 arbeidet med å etablere et overvåkingssystem for verneområder. Etter en offentlig anbudsrunde vinteren 2012, ble det besluttet at overvåkingen av naturtypen skog i verneområder skulle koordineres med arbeidet som utføres gjennom Landsskogtakseringen. Fordelene ved å koordinere overvåkingsprogrammet med den etablerte Landsskogtakseringen er at skogstatistikken fra overvåkingen av verneområdene vil være sammenlignbar med skogstatistikk for arealer utenfor verneområdene. Videre vil denne samkjøringen være kostnadseffektiv fordi Landsskogtakseringen har et etablert nett av prøveflater i de omtalte områdene, og et velfungerende system for datainnsamling, datalagring, kvalitetskontroll, beregninger og rapportering. Vinteren 2012 ble det utarbeidet et detaljert arealrepresentativt overvåkingsprogram for skog i verneområder. Overvåkingen av skog i nasjonalparker og naturreservater med annet vernetema enn skog skal følge Landsskogtakseringens ordinære takstopplegg. I naturreservater med skog som vernetema (skogreservat), skal alle ordinære landsskogflater i 3km x 3km forbandet (ordinære flater) inngå, samt at det etableres to nye flater (tilleggsflater) i tilknytning til hver ordinære flate. Disse flatene vil inngå i Landsskogtakseringens 5-årige omdrev. Overvåkingsprogrammet startet sommeren 2012. Etter feltsesongen 2015 er således 4/5 av prøveflatene etablert. Registreringene i felt ble gjennomført i perioden juni-oktober

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Hedmark. Landsskogtakseringen 2010-2014

Takseringen av Hedmark i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Hedmark er basert på 2507 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 1 387 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 4% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 151 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 20 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen

Resultatkontroll skogbruk/miljø. Rapport 2014

I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2013, som omfatter resultatkontrollen for foryngelse, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra resultatkontrollen for foryngelse er basert på 1 040 foryngelsesfelt. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var i 2013 på 60,0 %, en økning i forhold til nivået de siste årene. Andelen som er tilrettelagt for naturlig foryngelse har gått tilsvarende ned og omfattet i 2013 21,8 % av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 6,7 % av det kontrollerte arealet, mens såing ble anvendt på 0,3 prosent. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 11,1 % av det kontrollerte foryngelsesarealet. Dette er samme omfang som i 2012, og kontrollen i 2013 synes dermed å bekrefte en positiv tendens fra de seneste årene, ved at andelen av foryngelsesarealet som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt noe mindre. Det er foretatt resultatkontroll av 469 veganlegg i 2013, hvorav 461 anlegg ble godkjent samme år. Den tekniske og landskapsmessige standarden på ferdigstilte anlegg har over lang tid vært god, og dette er også hovedbildet i 2013. Kontroll av skogbruksplanprosjekter omfattet i 2013 15 godkjente og avsluttede takstprosjekter, hvorav 13 med MiS-registreringer og to med MiS etterregistreringer. Takstene omfatter et areal på 1,9 millioner dekar fordelt på 3 729 eiendommer, med en gjennomsnittskostnad på 14,3 kroner per dekar. Til sammen utgjør miljøfigurer fra MiS-registreringer i de avsluttede prosjektene et areal på 75 295 dekar

Size-fractioned zooplankton biomass in the Barents Sea: Spatial patterns and temporal variations during three decades of warming and strong fluctuations of the capelin stock (1989–2020)

Zooplankton biomass has been monitored on joint Norwegian-Russian surveys in late summer and autumn since the 1980s. We report here on zooplankton biomass in three size fractions ( 2 mm in screen mesh opening) obtained with WP-2 plankton net (180 μm mesh size) hauled vertically over the water column from near bottom to the surface for the period 1989–2020. The number of samples (stations) collected each year has been about 100–200, with a total number of 4543 stations for the whole data set. The size composition of zooplankton reflected by the three fractions has shown remarkable stability, with about 50% of biomass contained in the medium fraction (made up largely of Calanus species), about 1/3 in the small fraction (36%), and 16% in the large fraction. The depth integrated biomass was generally larger in basins compared to shallower bank areas. The temporal (interannual) pattern of change was characterized by a marked peak in biomass in 1994 and 1995 with values up to >20 g dry weight (dw) m−2, driven to large extent by the small size fraction. Subsequently the biomass decreased to lower values but with a divergence of relatively high values (10–15 g dw m−2) in the inflow area of Atlantic water in southwest, and low values (2–6 g dw m−2) in the central area. The difference is interpreted to reflect an increase in a second summer generation of Calanus finmarchicus in the Atlantic water and a decrease of C. glacialis in the central area. The zooplankton biomass fluctuated inversely with the biomass of the Barents Sea capelin (Mallotus villosus) stock, reflecting a top-down predation effect. However, biomass was also negatively correlated with temperature of the Atlantic water, suggesting an additional and confounding effect of climate variability and change. The decrease in biomass of the central area used as a forage area by capelin, was associated with a shift to dominance by the small size fraction. This is likely an effect of predation and could be associated with a lower trophic conversion efficiency from phytoplankton to planktivorous fish and higher trophic levels by smaller zooplankton (smaller copepods such as Pseudocalanus and others) compared to the larger Calanus species.publishedVersio

Markslag- og skogstatistikk for jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag

Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag utgjør 2 168,63 km2 eller 9,5% av fylkets areal. Dette er om lag likt med landsgjennomsnittet. 40% av dette landskapet er dyrka mark, i hovedsak fulldyrka. Ytterligere 39% er skog, med barskog som dominerende skogtype. Vann utgjør om lag 6% av landskapet. Den-ne strukturen har Nord-Trøndelag felles med Sør-Trøndelag, de indre østlandsfylkene Hedmark og Oppland, og med fylkene rundt Oslofjorden.publishedVersio

Test av MSFI-metoden - Nøyaktighetsanalyse på datasett for Østfold og Hobøl

NIJOS har analysert nøyaktigheten til en metode for flerkilde skogressurskartlegging (MSFI). MSFI bruker prøveflatedata fra Landsskogtakseringen, DMK, og et satellittbilde. Prøveflatene brukes som kalibreringsdatasett og data fra satellittbildet knyttes til alle flatene. MSFI beregner arealvekter til flatene i kalibreringsdatasett basert på hvor typiske de er for inventeringsområdet, som kan være et større område som en kommune eller et fylke. Mål på likhet baseres på data fra satellittbildet. For å finne nøyaktigheten til estimatene har en kryssvalideringsmetode blitt utviklet. Den estimerer prøveflatene en for en og beregner til slutt statistikk på nøyaktigheten. Metoden kan brukes til å justere parametere til MSFI og for å analysere feil. Resultater fra MSFI ble testet mot Landsskogtakseringens resultat for Østfold og en kontrolltakst for Hobøl kommune. Det ble konkludert med at MSFI er følsom for fordelingen i kalibreringsdatasettet. Hvis fordelingen til en bestandsparameter er vesentlig annerledes enn i inventeringsområdet, så vil det føre til relativt dårlige estimater. Årsaken er at bildedata ikke alltid skiller godt nok mellom de ulike parameterklassene. Med stort overlapp i bildeverdiene mellom to klasser, så vil den klassen som er representert med flest prøveflater bli tilsvarende mer vektlagt. Hvis kalibreringsdatasettet ikke er representativt mht. denne parameteren, så vil det føre til et dårlig estimat. MSFI kan forbedres med satellittdata som skiller bedre på parameterverdier som skal kartlegges.publishedVersio

Arealrepresentativ overvåking av skogvernområder gjennom Landsskogtakseringen. [Revidert] Rapport fra taksering utført i femårsperioden 2012-2016

Rapporten beskriver, og gir resultater fra, «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder» som omfatter nasjonalparker og naturreservater som var etablert pr. 1.1.2016. Registreringene ble gjennomført av Landsskogtakseringen i perioden 2012-2016. Statistikk for arealtyper, skogtilstand og miljøverdier som er viktig for biologisk mangfold sammenstilles. [...] Denne rapporten er en revidert utgave av NIBIO rapport 3(142) 2017, M-921. Kapittel 4.5: Volum, og tilhørende tabeller i vedlegget, er oppdatert på grunn av endring i grunnlagsdata.publishedVersio

Skogbruk og ingrepsfrie naturområder - En analyse av sammenhengen mellom tilgjengelighet til skogressursene, bygging av skogsveier og bevaring av inngrepsfrie naturområder

Det er foretatt kartlegging av arealer og skogressurser som ligger innenfor de ulike kategorier inngrepsfrie naturområder, og i buffersonen rundt disse hvor det ikke kan bygges veier dersom de inngrepsfrie områdene skal bevares som inngrepsfrie. Sannsynligvis vil noe mer enn halvparten av den 1 km brede buffersonen rundt de inngrepsfrie områdene kunne utnyttes uten bygging av nye veier. Dermed vil bevaring av alle inngrepsfrie områder medføre at 15-20% av produktivt skogareal ikke vil kunne nyttes.publishedVersio

Statistikk over skogforhold og -ressurser i Sør-Trøndelag. Landsskogtakseringen 2000-2004

Takseringen av Sør-Trøndelag i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Sør-Trøndelag utført. Registreringene er basert på 2 073 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 412 500 ha, noe som er 14 % økning siden forrige takst i 1988. Det stående volumet er beregnet til 31,8 mill m3 uten bark på produktive markslag, dette er også en økning på 12 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.publishedVersio