Der er en særlig plads i Helvede for dovne børn

This article takes a closer look at the educational computer game Life Calculator (2010) and its attempts to inform young people about health risks and it argues that the game becomes a biopolitical and disciplinary tool. Drawing on the work of Foucault, the article claims that specific bodies are made (im)possible through the game’s strong narrative about Hell, death and health. The article will show how this narrative helps create ’healthy’ and ’liveable’ subject positions (for some) while understandings (of what health is or could be) that differ from the game’s view are stigmatized in the process. Inspired also by Sara Ahmed and her claim that emotions are cultural practices that hold affective power and organize our modes of life, this article is interested in the ways the ‘healthy’ body is understood as tied to life and therefore gets to count as life. The article concludes that health logics are organized and negotiated through a fearsome narrative about the ‘fat’ and ‘unhealthy’ body

Embodied Practices of Prosthesis

While the prosthesis is often thought of as a technology or an artefact used to ‘fix’ or make ‘whole’ a disabled body, it has also become an important figuration and metaphor for thinking about disabled embodiment as an emblematic manifestation of bodily difference and mobility. Furthermore, the ambiguity and broadness of prosthesis as an object and a concept, as well as its potential as a theoretical and analytical thinking tool, show up in widely different areas of popular culture, art and academic scholarship. In this article, we explore the opportunities of the ways in which prosthesis might be a helpful and productive fi gure in relation to framing, analyzing and understanding certain healthcare-related practices that are not traditionally associated with disability. Our aim is to suggest new ways of building onto the idea of the performative value of the prosthetic fi gure and its logics as a continuum through which very different forms of embodied practices could be meaningfully understood and analyzed. Thus, we argue that the logic of the prosthesis can be helpful in uncovering tensions related to idealistic and dominant ideas about health and embodiment. First, we engage with the theoretical discussions from cultural studies, including critical disability studies, in which we broaden the scope of the concept of prosthesis. Second, we introduce and discuss two illustrative case examples in the form of dance therapeutic practices for people with Parkinson’s disease and group therapeutic practices in male-friendly spaces. In doing so, we seek to raise new questions about the ongoing cultivation of bodily and health-related interventions through the lens of the prosthetic spectrum, which we have labelled embodied practices of prosthesis

Sort. En reparerende læsning af den vrede og tykke (kvinde)krop

Sort. A reparative reading of the angry and fat (female) bodyInstead of a purely aesthetic state or medical condition fat scholar Kathleen LeBesco (2004: 1) suggests considering fatness as performative and a political situation. Based on the novel Sort (2012) by Kamilla Hega Holst this article examines and discusses LeBesco’s thesis; that the fat body by virtue of its culturally created position as ‘deviant’ and ‘abnormal’ holds a special ability to evoke ‘terror’ and disturb social order. Through both reparative and paranoid readings, and by applying Sara Ahmed’s figure The Feminist Killjoy as well as Lee Edelman’s conceptualization of queer futurism, the possibility of reading the novel’s fat protagonist as a queer character who actively and consciously resists social demands for a happy future is considered. Furthermore, ‘the body as battleground’, agency, as well as the fat body’s potential to oppose normalizing practices of embodiment is discussed

Women and environmental issues in a Delhi slum : The role of NGOs and self help groups in coping with environmental problems

Most of the urban poor in India already face lots of difficulties, and the consequences of environmental problems further reinforce these difficulties. This paper focuses on the urban poor women in Saboli, a slum area located in Delhi, in order to see how they make use of Self Help Groups (SHG) in order to deal with consequences like increased flooding, limited fresh water supply, and increase in food-prices. Through these groups the inhabitants of Saboli are able to get empowered both through knowledge and financially. For the women, the SHG meetings provide an opportunity to go out, meet other women, and get engaged in the local community - all activities that might have been harder to do had it not been for the SHGs. Through the SHGs, the women not only get a chance to learn how to manage money, but this experience will most likely build women’s capacities and confidence as well, thus putting them in a better position to improve their own situation. A common reason why the poor turn to the SHGs is the lacking initiative from local leaders and politicians to provide necessary means for help. There was a reoccurring issue of distrust and dissatisfaction with the politicians and leaders in the area, especially with regards to them making promises in exchange for votes and then not seeing these promises through. In this regard, this paper also looks at the relationship between the State and Non Governmental Organizations (NGO), as this is a very complex relationship in India. Ever since Independence, NGOs have played an important part in India’s development, and at the same time the Indian government have played a key role in shaping Indian NGOs. The State is frequently being criticized for being rigidly bureaucratic and corrupt, which makes them unsuited for performing either welfare or resource management functions, while NGOs on the other hand, are considered ‘civil society’ actors that are more ‘accountable, responsive and committed to bringing about social change’

Implementering av hverdagsrehabilitering i Kristiansand kommune – Hvordan har Kristiansand kommune organisert hverdagsrehabilitering og hvordan har kommunen lykkes med å integrere rehabilitering i hjemmesykepleien?

Masteroppgave ledelse- Universitetet i Agder, 2015Rekrutteringsutfordringer, sammensatte og komplekse sykdomsbilder, fragmenterte tjenester og lite fokus på forebygging, er årsaker til at man i Norge har blitt introdusert for en ny arbeidsmetode kalt hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering ønsker å sette fokus på forebygging og rehabilitering. Ved at brukeren selv setter mål om det er som er viktig for han. Målet med tjenesten er at brukeren skal få leve lengst mulig i eget liv. I tillegg ønsker man å utsette høyere omsorgsnivå, øke medarbeidertilfredshet og oppnå økt kostnadseffektivitet. Svært mange av landets kommuner har satt i gang prosjekter for å finne ut hvordan de best mulig kan organisere hverdagsrehabilitering. Kristiansand kommune er en av dem, med prosjektstart år 2013. Det settes et mye større fokus på tverrfaglig samarbeid og integrering av forebyggende holdninger inn i helsetjenestene. Gjennom denne oppgaven har jeg brukt kvantitativ og kvalitativ metode for å undersøke min problemstilling: Implementering av hverdagsrehabilitering i Kristiansand kommune – Hvordan har Kristiansand kommune organisert hverdagsrehabilitering og hvordan har kommunen lykkes med å integrere rehabilitering i hjemmesykepleien? Med denne problemstillingen har jeg undersøkt ansatte og ledere i fire soner som har startet opp med tjenesten. Metodene som er benyttet i dette studiet er et spørreskjema som ble sendt ut til ansatte i hjemmesykepleien. Etter dette ble sonelederne i de utvalgte sonene samlet til et gruppeintervju for å få respons på funnene fra undersøkelsen. Data viser at utvalget er godt fornøyd med hverdagsrehabilitering, men møter en del utfordringer som må jobbes med videre. Utfordringene som kommer frem gjennom spørreundersøkelsen er knyttet til tidspress, tverrfaglig samarbeid og oppfølging av brukeren. Respondentene peker på at de ikke har tilstrekkelig tid til å utføre planlagte oppgaver. Enkelte respondenter går også så langt at de svarer at de kunne tenke seg å gå bort fra hverdagsrehabilitering igjen. Lederne peker på at kultur er langt på vei en faktor som er medvirkende til disse utfordringene. Og at dette gir variasjoner for hvordan rehabilitering er integrert i de forskjellige sonene. Informantene ser at ansatte får en mer forebyggende holdning i tjenesten til de andre brukerne av hjemmetjenesten. Sonelederne opplever at det er ulikheter i sonene når det kommer til det tverrfaglige samarbeidet med motorteamet. Det kan virke som at dette er avhengig av hvordan teamet er satt sammen av ulike yrkesgrupper og hvor de er lokalisert. På bakgrunn av disse 4 utfordringene, kan man si at Kristiansand kommune har dannet et godt grunnlag for at hverdagsrehabilitering skal bli en integrert del av hjemmesykepleien. Men det er likevel et stykke igjen før man kan si at kommunen har lykkes. Det kan synes som endring av kultur og holdninger mot et mer forebyggende fokus og etablering av godt tverrfaglig samarbeid, er kommunens største utfordringer i arbeidet med å integrere rehabilitering i hjemmesykepleien

A Tripartite Cooperation? The Challenges of School-University Collaboration in Mathematics Teacher Education in Norway

One goal of Norway’s new primary teacher education programme of 2010 was improved school placement: the relationship between the teacher education institution, practice schools and pre-service teachers was to be formalized as a tripartite cooperation. However, in the area of mathematics education, cooperation is not straightforward: tensions arise because of pre-service teachers’ prior experience and beliefs, and differences between university college training and school practice. This paper reports on questionnaire data and focus group interviews with first-year pre-service teachers and their mentors following school placement. It illustrates the complexity of the partners hip and its impact on pre-service teachers’ professional development in the area of mathematics.Norges forskningsråd 21226

Psykologisk distanse og effekten av Internett som evalueringskontekst

Masteravhandlingen tar for seg temaet psykologisk distanse og forbrukerevaluering på Internett. Psykologisk distanse forklares ved at opplevd subjektiv avstand til en situasjon, hendelse eller et objekt påvirker hvordan personer prosesserer informasjon og hvordan dette kan påvirke evaluering og valg (Trope og Liberman 2010). Tidligere forskning har vist at Internett som kanal påvirker forbrukeratferd og evaluering (Laroche m.fl. 2005; Luo, Ba og Zhang 2012, 1132) og flere forskere har knyttet denne atferdsendringen opp mot psykologisk distanse (Liberman, Trope og Wakslak 2007; Benedicktus 2008). Dette på bakgrunn av at Internett som kontekst blant annet kan representere en objektiv geografisk avstand mellom forbruker og evalueringsobjekt. Til vår kunnskap er det ingen som har undersøkt om Internett som evalueringskanal representerer psykologisk distanse ved evaluering og om dette påvirker holdning til produkter ved prosessering av informasjon. På bakgrunn av tidligere forskning utarbeidet vi derfor følgende forskningsspørsmål: Hvilken effekt har psykologisk distanse på evaluering og holdning til produkter på Internett? For å svare til forskningsspørsmålet har vi tatt utgangspunkt i et teoretisk rammeverk ved navn Construal level theory. Dette rammeverket viser til hvordan personer prosesser informasjon på ulike forestillingsnivå ved å koble sammen avstand og abstraksjon. Teorien viser at ved psykologisk distanse prosesserer man informasjon på et abstrakt og overordnet nivå sammenlignet med evaluering på et konkret og kontekstualisert nivå ved fravær av psykologisk distanse (opplevd nærhet). Med bakgrunn i dette rammeverket og avhandlingens forskningsspørsmål gjennomførte vi to eksperimenter. I det første eksperimentet undersøkte vi om det er en forskjell i evaluering og holdning til produkter over Internett sammenlignet med fysisk evaluering. Videre undersøkte vi om produktpresentasjon tilknyttet de ulike forestillingsnivåene påvirker evaluering og holdning. I det andre eksperimentet undersøkte vi om det er mulig å påvirke selve evalueringen og følelse av avstand over Internett ved å tilpasse produktpresentasjonen slik at konteksten (følt avstand) ble endret. Oppsummert viste våre funn at Internett som evalueringskontekst påvirker evaluering og holdning til produkter, ved at man prosesserer på et abstrakt og overordnet nivå som videre fører til en mer positiv holdning ved evaluering over Internett. Videre avdekket våre funn at produktpresentasjon basert på ulike forestillingsnivå påvirker evaluering og holdning til produkter. Tilpasset produktpresentasjon tilknyttet avstandsdimensjoner påvirker ikke psykologisk distanse ved evaluering på Internett. Dette styrket funnene ovenfor ved at Internett representerer psykologisk distanse ved evaluering. Vår forskning bidrar til eksisterende CLT-teori ved å vise at evaluering over Internett medfører evaluering på et høyere forestillingsnivå enn ved fysisk evaluering. Forskningens praktiske implikasjoner viser at bedrifter må tilpasse produktpresentasjon og kommunikasjon i henhold til psykologisk distanse og hvilke salgskanaler de benytter seg av