Jakten på mannlighet og lengselen etter kjærlighet : en analyse av fortellinger om kjønn og seksualitet i amerikanske populærfilmer

Fortellinger om seksualitet omgir oss daglig i aviser, selvhjelpslitteratur, ukeblader, internettspalter i kategorien ”sex og samliv”, og ikke minst innenfor kunst, politikk, populærkultur, og i akademia. Til tross for at filmen av mange regnes for å være et av de viktigste mediene fortellinger formidles i det 21.århundret, har sosiologer lenge nølt med å gå filmen i sømmene og se hva den kan fortelle oss. Dette ønsker jeg å gjøre noe med. Jeg undersøker hvilke fortellinger om kjønn og seksualitet som kommer til uttrykk i utvalgte amerikanske filmer. Fortellinger forstår jeg som formidlere av kulturelle mønstre som vi orienterer oss etter. Fortellinger om kjønn og seksualitet er med på å gi muligheter og begrensninger for vår seksuelle utfoldelse og de er med på å forme identitet. Det er derfor viktig å få kunnskap om fortellinger. Fordelen med å bruke populærkulturelle uttrykksformer i en sosiologisk analyse er at de ofte setter mønstre i vår kultur på spissen. I denne oppgaven analyserer jeg filmene American Beauty, Heavy, Secretary og 9 ½ Weeks, som alle handler om seksualitet på ulike vis. Det teoretiske rammeverket i denne oppgaven er nøkkelfortellinger om den kvinnelige og mannlige seksualiteten og teorier om maskulinitet og feminitet. Jonas Liliequists begrep om umannlighet og Michael Kimmels redegjørelser for truet maskulinitet og kjønnskapital står sentralt i min tilnærming. Jeg argumenterer for at tilsvarende teorier om kvinneligheten og ”ukvinneligheten” ikke er representert i sosiologisk forskning. Teorier om kjærlighet, intimitet og relasjoner danner derfor utgangspunktet for å forstå kvinnene og den kvinnelige seksualiteten i mitt materiale. Jeg analyserer filmene ved å ta utgangspunkt i fire elementer i karakterens utvikling: karakterenes problem, deres mål og strategi for å nå målet, omgivelsenes reaksjoner og hvorvidt karakterene lyktes i sine prosjekter. Disse elementene har vært styrende for både presentasjonene av filmene og for den videre analysen. På denne måten fanger jeg filmens plot og framdrift samtidig som jeg får frem karakterenes muligheter og begrensninger. Denne informasjonen står sentralt i analysen. Analysen består av to hoveddeler. I den første delen undersøker jeg hvilke fortellinger om kjønn og seksualitet som kommer til utrykk i de utvalgte filmene. Jeg finner fire forskjellige fortellinger. En fortelling handler om en umoden og gutteaktig seksualitet, frikoblet fra intimitet og kjærlighet. Denne seksualitetens drivkraft er ikke lyst, men snarere søken etter identitet. Fortellingen om skam og seksuell ensomhet er preget av den marginaliserte mannens manglende begjær. Fortellingen om S&M i eventyrland tar en ”mørk” seksualitet fram i lyset og kobler den kvinnelige seksualiteten til et frigjøringsprosjekt. Den siste fortellingen handler om en mørk og destruktiv undergrunnsseksualitet, som kobler den kvinnelige seksualiteten til destruktiv underkastelse. Her fremstår den ”mørke” seksualiteten som truende. I den andre hoveddelen undersøker jeg hvilken maskulinitet som kommer til uttrykk i filmene, og om det er mulig å finne spor av den nye fortellingen om den frigjorte kvinnelige seksualiteten i filmene. Maskuliniteten som kommer til uttrykk i disse filmene er først og fremst en truet maskulinitet. Det blir klart at det finnes visse krav som må innfris for å være mann nok. Mennene i materialet mitt mangler kjønnskapital, og dette begrenser deres muligheter til å uttrykke og oppleve seksuelt begjær. Det blir derfor sentralt for disse mennene å gjenopprette verdien som mann. Når det gjelder den nye fortellingen om den frigjorte kvinnelige seksualiteten, finner jeg denne nye fortellingen i en gammel bekledning. Forutsetningen for at den kvinnelige seksualiteten skal som fremstå som en sunn, god, meningsfull og trygg, er at rammen rundt forholdet er preget av gjensidighet og kjærlighet. I disse filmene kommer det til syne en fortelling om den kvinnelige seksualiteten som er grunnleggende relasjonell. Til slutt i denne oppgaven konkluderer jeg med at mannligheten kan forstås som en gjøren mens kvinneligheten kan forstås som en væren. Dette forklarer hvorfor konstruksjonen av kjønn og seksualitet kretser rundt ulike problemstillinger for kvinnene og mennene i mitt materiale. Mennene kan trues som kjønn og seksualiteten handler i stor grad handler om et identitetsprosjekt – en jakt på mannlighet. Kvinnene i mitt materiale står aldri i fare for å bli mindre kvinner og strategiene de velger går ikke på å bevise og bekrefte en kvinnelighet, men sikre en trygg relasjon – de lengter etter kjærlighet

Alcohol use in adolescence: A longitudinal study of predictors of early and excessive drinking and their association with important life outcome

In this thesis, predictors of early onset of drinking and excessive drinking, and the prospective relationship between early and excessive drinking and important life outcomes in young adulthood were examined. Data were drawn from three population-based studies, following children from early childhood to young adulthood. Result showed that low levels of shyness, own conduct problems and having friends with deviant behaviour prospectively predicted early onset of intoxication, but not onset of drinking. Moreover, we found that early drinking behaviours, regardless of level, indicate risk of later alcohol-related problems, a risk that persists at least to young adulthood. Finally, we found that early excessive drinking is a marker of risk of adult disadvantage in work and education, while alcohol intoxication in young adulthood indicated no such risk. The findings demonstrate the importance of addressing multiple individual, familial and peer risk factors in early adolescence, not only in prevention of young adult drinking patterns, but also as an effort to prevent detrimental outcomes in other important adult life outcomes, such as education and risk of unemployment and disabilit

Ungdata junior 2022. Nasjonale resultater

Ungdata junior er et spørreskjemabasert kartleggingsverktøy som brukes av kommuner over hele landet, der målet er å få en oversikt over hvordan barn i 5.–7. trinn (10 til 12 år) har det, og hva de driver med i fritiden. Ungdata junior er et gratistilbud til kommuner og er et samarbeid mellom de regionale kompe-tansesentrenepå rusfeltet (KORUS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet –storbyuniversitetet. KORUS står for den praktiske gjennomføringen i kommunene og oppfølging av lokal resultater. Ungdatasekretariatet på NOVA koordinerer og administrerer alle undersøkelsene. Helsedirektoratet finansierer Ungdata junior. I denne rapporten presenteres resultatene fra 2020–2022 for landet som helhet. Rapporten oppsummerer svar fra 102.581 barn som deltok i undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført i 199 kommuner og på Svalbard i perioden 2020 til 2022. Rapporten tar for seg følgende områder: vennskap, familie, skole, nærmiljø, fritidsaktiviteter, medier, mobbing, helse, trivsel og livskvalitet. Rapporten presenterer også forskjeller og likheter mellom gutter og jenter på ulike klassetrinn og forskjeller knyttet til sosioøkonomisk familiebakgrunn og kommunens sentralitet

Predicting early onset of intoxication versus drinking—A population-based prospective study of Norwegian adolescents

Recent research suggests that early onset of intoxication (EOI) may be of greater importance for a wide range of subsequent adverse outcomes than early drinking experiences without intoxication. However, research on antecedents of EOI is scarce. The present study identifies predictors of EOI and whether they differ from those of early onset of drinking (EOD). Data was drawn from the prospective Tracking Opportunities and Problems (TOPP) study of Norwegian families (n = 382), which followed up mothers and their children with six data collections from childhood (age 1.5) to adolescence (age 14.5). Self-reports from the adolescents (parenting practices, adolescents conduct problems and friends' deviant behaviour) and their mothers (adolescent temperament, socio-economic factors and household alcohol problems) were used to identify predictors of EOI and EOD. A variety of temperamental, socio-economic, and family factors predicted EOI, whereas EOD was predicted of substantially fewer variables. Particularly, when controlling for relevant covariates, low levels of shyness, own conduct problems and having friends with deviant behaviour prospectively predicted EOI, but not EOD. Future research and prevention efforts should take into consideration that EOI and EOD without getting drunk appear to be predicted by different risk factors in childhood and adolescence

Predicting hazardous drinking in late adolescence/young adulthood from early and excessive adolescent drinking - a longitudinal cross-national study of Norwegian and Australian adolescents

Background: Research has consistently shown that early onset of drinking (EOD) is associated with alcohol-related problems in adulthood. However, recent reviews have identified several limitations in the early onset literature, including the use of retrospective reports, insufficient control for potential confounders, ambiguous definitions of the concept, and an assumption that early onset is independent of cultural norms and national alcohol policies. This study addresses these limitations by examining whether EOD, independent of early onset of excessive drinking (EOE), prospectively predicts hazardous drinking in late adolescence/young adulthood in Norway and Australia, two countries with different drinking cultures. Methods: Data were drawn from two population-based longitudinal studies; the Norwegian Tracking Opportunities and Problems Study (n = 329) and the Australian International Youth Development Study (n = 786). Data were collected prospectively from mid adolescence (14-16 years) to late adolescence/young adulthood (18-25 years) and a modified Poisson regression approach was used to estimate prevalence ratios. Adolescent self-reports included measures of EOD and EOE. Young adults completed the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT). The results were adjusted for adolescent factors; age, gender, impulsivity, hyperactivity, conduct problems, smoking, early sexual intercourse and friends\u27 substance use, and family factors; alcohol and drug use in the family, maternal education, family management and monitoring. Results: Hazardous drinking was identified in 46.8 and 38.9% of young adults in Norway and Australia, respectively. Both EOD and EOE in adolescence were significantly related to an increased risk of alcohol-related problems in late adolescence/young adulthood in both studies, even when adjusting for possible confounders. Conclusion: Our findings indicate that adolescent drinking behaviour is an indicator of alcohol-related problems in late adolescence/young adulthood, even when controlling for a variety of covariates. This finding is in contrast to previous research on older adults, where no association between adolescent drinking and later alcohol-related problems were found when controlling for covariates. The divergence in findings may suggest that the impact of EOD/EOE is limited to the late adolescent and young adult period. Preventing drinking in early adolescence may thus have some impact on the drinking patterns in late adolescence/young adulthood