Forslag til endring av retningslinje for behandlingslengde av mild til moderat samfunnserverva pneumoni i sjukehus

BAKGRUNN Det eksisterer mange ulike retningslinjer for kor lang antibiotikabehandling av samfunnserverva pneumoni (SEP) i sjukehus bør vera. Kortare behandlingstid vil kunna ha fordeler økonomisk, helsemessig og med høve til resistensutvikling. Me ser i oppgåva på eksisterande retningslinjer for lengda av antibiotikabehandling av vaksne pasientar med mild til moderat SEP i norske sjukehus i dag, og vil gå gjennom det vitskaplege grunnlaget for desse. Me ser òg på behovet for å laga og implementera ny retningslinje på bakgrunn av ny kunnskap. METODE Søk i www.helsebiblioteket.no gav norske retningslinjer. Det vart funne to relevante metaanalysar om behandlingslengd via søk i Pubmed, likeeins artiklar som omhandla samfunnsmessige konsekvensar av kortare behandlingslengd. RESULTAT Norske retningslinjer tilrår alle behandling i 7-10 dagar ved mild til moderat SEP. Metaanalysane viser at kortare behandlingslengde (7 dagar eller mindre) er likeverdig med lengre (over 7 dagar) med omsyn til symptomfridom og tilbakefall. Me føreslår implementering av ny retningslinje med behandlingslengde 7 dagar eller mindre. FORSLAG TIL IMPLEMENTERING OG EVALUERING I implementering og evaluering av retningslinja i sjukehusavdeling føreslår me å bruka prosessindikator og registrera delen pasientar som får langtidsbehandling versus kortisdbehandling ved hjelp av sjekkliste, med evaluering etter 6 månader. Som organiseringsmodel for betringsprosjektet nyttar me Demings kvalitetshjul. KONKLUSJON Kortare behandklingstid er like effektiv som lang. Innføring av ei oppdatert retningslinje vil kunna bidra til å halda norske resistensforhold på eit lågt nivå, og gjev òg potensielt kortare liggetid, tidlegare mobilisering av pasienten og færre biverknader, med føremoner både samfunnet og for pasiengruppa

Betydning av transtorakal og transøsofageal ekkokardiografi for sekundærprofylaktisk behandlingsstrategi hos slagpasienter

IMPORTANCE OF TRANSTHORACIC AND TRANSOESOPHAGEAL ECHOCARDIOGRAPHY IN DECIDING SECONDARY THERAPEUTIC MANAGEMENT STRATEGIES IN STROKE PATIENTS. ABSTRACT Background. The cause of acute cerebrovascular infarction can be classified according to etiology with the TOAST-criteria. This classification subdivides the causes into; large-artery disease, cardioembolism, small-vessel disease, or stroke of unknown cause. Subdivision of stroke can also be done on the basis of the anatomical location of the lesion. Transthoracic (TTE) and transoesophageal (TOE) echocardiography is widely used in diagnosing especially cardioembolic etiology behind acute cerebrovascular events. The use of these diagnostic tests varies between Norwegian hospitals. The recommendations however are that they should only be used when it will impact the type of treatment after the event. Patent foramen ovale, can be the cause of cardioembolic stroke through paradox embolism because it enables right to left intracardiac shunting. The objective of our study was to clarify whether the use of TTE/TOE influences the therapeutic management strategies. Methods. We have done a retrospective patient chart investigation of all patients who undervent TTE and/or TOE while admitted to Akershus Universitetssykehus with an acute cerebrovascular event, between 01.01.06 and 01.06.08. We also recorded ECG-investigations, and ultrasound of brain supplying arteries in addition to patient risk factors. Results. 161 out of a total ??? patients undervent echocardiography, 15% were found to have cardioembolism, 15% had large-vessel disease, 16% small-vessel disease, and 53% other unknown cause. 17% of the patients received warfarin, 80,1% received ASA as secondary prevention. 8,7% of the patients showed PFO og ASD, and 86% of these received ASA, while 29% received warfarin. Interpretation. Our study demonstrates that even though TTE/TØE reveals only a small number of potential cardioembolic strokes, these diagnostic investigations influence the therapeutic strategies, and tends to lead to oral anticoagulation. TTE/TØE should therefore remain as a part of the diagnostic investigation of stroke patients

The graphite occurrences of Northern Norway, a review of geology, geophysics, and resources

There are three provinces in Northern Norway in which occurrences of graphite are abundant; the Island of Senja, the Vesterålen archipelago, and the Holandsfjorden area. From these provinces, we report graphite resources from 28 occurrences. We use a combination of airborne and ground geophysics to estimate the dimensions of the mineralized areas, and, combined with sampling and analysis of the graphite contents, this gives us inferred resources for almost all the occurrences. The average TC (total carbon) content is 11.6%, and the average size is 9.3 Mt or 0.8 Mt of contained graphite. We demonstrate that the Norwegian graphite occurrences have grades and tonnages of the same order of magnitude as reported elsewhere. The graphite-bearing rocks occur in a sequence that encompasses carbonates, meta-arenites, acid to intermediate pyroxene gneisses, and banded iron formations metamorphosed into the granulite facies. Available radiometric dating shows that the graphite-bearing rocks are predated by Archean gneisses and postdated by Proterozoic intrusions of granitic to intermediate compositions