Sosial kapital og stressrelaterte lidelser for ansatte i sykehjemssektoren i Norge

Bakgrunn: Den demografiske endringen i befolkningen vil medføre en utfordring for helsetjenestetilbudet generelt og innen innenfor sykehjemssektoren spesielt i tiden som kommer. I denne studien vil sammenhenger mellom sosial kapital og stressrelaterte helseplager blant ansatte innenfor sykehjemssektoren bli undersøkt. Metode: 197 helsepersonell fra fire ulike sykehjem inngikk i studien hvor stressrelaterte helseplager ble målt ved å anvende Hopkins Symtoms Check List (HSCL-10) og sosial kapital ved QPS-Nordic for psykososiale faktorer i arbeidslivet. Data ble analysert ved faktoranalyser(konstruksjon av sosial kapital), samt via korrelasjonsanalyse og multiple regresjonsanalyser.Resultat: Det foreligger en signifikant sammenheng mellom sosial kapital og stressrelaterte lidelser blant ansatte i sykehjemssektoren.  Den vertikale relasjonen (leder-ansatt) er nært knyttet til forekomsten av stressrelaterte lidelser blant sykehjemsansatte, og da slik at vertikal rettferdighet framstår som den sterkeste prediktoren.Konklusjon: Resultatene støtter ideen om i sterkere grad å vektlegge relasjonelle forhold generelt, og utvikling av gode vertikale relasjoner i organisasjonen spesielt, i organisasjonsutviklingen innenfor helsevesenet Norge

Anisakid parasites (Nematoda: Anisakidae) in three commercially important gadid fish species from the southern Barents Sea, with emphasis on key infection drivers and spatial distribution within the hosts

Northeast Arctic cod, saithe and haddock are among the most important fisheries resources in Europe, largely shipped to various continental markets. The present study aimed to map the presence and distribution of larvae of parasitic nematodes in the Anisakidae family which are of socioeconomic and public health concern. Fishes were sourced from commercial catches during winter or spring in the southern Barents Sea. Samples of fish were inspected for nematodes using the UV-press method while anisakid species identification relied on sequencing of the mtDNA cox2 gene. Anisakis simplex (s.s.) was the most prevalent and abundant anisakid recorded, occurring at high infection levels in the viscera and flesh of cod and saithe, while being less abundant in haddock. Contracaecum osculatum (s.l.) larvae, not found in the fish flesh, showed moderate-to-high prevalence in saithe, haddock and cod, respectively. Most Pseudoterranova spp. larvae occurred at low-to-moderate prevalence, and low abundance, in the viscera (Pseudoterranova bulbosa) and flesh (Pseudoterranova decipiens (s.s.) and Pseudoterranova krabbei) of cod, only 2 P. decipiens (s.s.) appeared in the flesh of saithe. Body length was the single most important host-related factor to predict overall abundance of anisakid larvae in the fish species. The spatial distribution of Anisakis larvae in the fish flesh showed much higher abundances in the belly flaps than in the dorsal fillet parts. Trimming of the flesh by removing the belly flaps would reduce larval presence in the fillets of these gadid fish species by 86–91%.publishedVersio

Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr - prøver analysert i 2020 for kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2020 ut i alt 192 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 130 blåskjell (Mytilus edulis), 28 kamskjell (Pecten maximus), 20 flatøsters (Ostrea edulis), tre stillehavsøsters (Crassostrea gigas), fire av hjerteskjell (Cardiidae sp.), tre av teppeskjell (Politapes rhomboides), to av kongsnegl (Buccinum undatum) og to av oskjell (Modiolus modiolus). Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet (HI) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved HIs laboratorier ble antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3) og undersøkt med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av Bio-Rad Rapid`Salmonella metoden.Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr - prøver analysert i 2020 for kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismerpublishedVersio

Molecular characterization of the myoliquefactive fish parasite kudoa mirabilis (Cnidaria, kudoidae) from se Indian Ocean and its phylogenetic relationship with the kudoa thyrsites species complex

Myxosporean parasites of the genus Kudoa are fish parasites of great economic importance, as some species can affect the fish fillet quality by producing macroscopic cysts or generating post mortem myoliquefaction, commonly referred to as ‘soft flesh’. Kudoa mirabilis is a ‘soft flesh’-inducing species originally described based on morphology in the musculature of Trichiurus lepturus from the Indian Ocean. An integrative morphological and genetic characterization of K. mirabilis from the type host caught off the coast of Tanzania is here provided. The spores were stellate with four unequal polar capsules, showing similarities to Kudoa thyrsites. For comparative and validation purpose, K. mirabilis was compared morphologically and genetically with K. thyrsites reference isolates, including new obtained samples from the type host Thyrsites atun caught in the SE Atlantic Ocean. Morphological analyses of spores revealed key diagnostic characters clearly distinguishing the two Kudoa species. Phylogenetic analyses based on SSU and LSU rRNA genes demonstrated that K. mirabilis is a distinct and valid species, representing a sister group to a K. thyrsites subclade that comprises several isolates from Japan and one single isolate from South Africa. This finding raises questions about the true diversity likely hidden in the K. thyrsites complex.publishedVersio

Low-dose CT coronary angiography for assessment of coronary artery disease in patients with type 2 diabetes - A cross-sectional study

Background Silent coronary artery disease (CAD) is prevalent in type 2 diabetes mellitus (T2DM). Although coronary computed tomography angiography (CCTA) over recent years has emerged a useful tool for assessing and diagnosing CAD it’s role and applicability for patients with T2DM is still unclarified, in particular in asymptomatic patients. We aimed to assess the role of CCTA in detecting and characterizing CAD in patients with T2DM without cardiac symptoms when compared to gold standard invasive coronary angiography (ICA). Methods This was a cross-sectional analysis of patients with T2DM without symptomatic CAD enrolled in the Asker and Baerum Cardiovascular Diabetes Study who, following clinical examination and laboratory assessment, underwent subsequently CCTA and ICA. Results In total 48 Caucasian patients with T2DM (36 men, age 64.0 ± 7.3 years, diabetes duration 14.6 ± 6.4 years, HbA1c 7.4 ± 1.1 %, BMI 29.6 ± 4.3 kg/m2) consented to, and underwent, both procedures (CCTA and ICA). The population was at intermediate cardiovascular risk (mean coronary artery calcium score 269, 75 % treated with antihypertensive therapy). ICA identified a prevalence of silent CAD at 17 % whereas CCTA 35 %. CCTA had a high sensitivity (100 %) and a high negative predictive value (100 %) for detection of patients with CAD when compared to ICA, but the positive predictive value was low (47 %). Conclusions Low-dose CCTA is a reliable method for detection and exclusion of significant CAD in T2DM and thus may be a useful tool for the clinicians. However, a low positive predictive value may limit its usefulness as a screening tool for all CAD asymptomatic patients with T2DM. Further studies should assess the applicability for risk assessment beyond the evaluation of the vascular bed

Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr - prøver analysert i 2019 for kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2019 ut i alt 207 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 151 blåskjell (Mytilus edulis), 24 kamskjell (Pecten maximus), 19 flatøsters (Ostrea edulis), fem stillehavsøsters (Crassostrea gigas), to av strandsnegl (Littorina littorea), to av teppeskjell (Politapes rhomboides), og en hver av kuskjell (Arctica islandica), oskjell (Modiolus modiolus), Drøbakkråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis) og kongsnegl (Buccinum undatum). Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved Havforskningsinstituttet ble alle prøvene analysert for E. coli og 26 av prøvene ble også undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3). Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av Bio-Rad Rapid`Salmonella metoden med kort protokoll.publishedVersio

Long-term investigation of the ‘soft flesh’ condition in Northeast Atlantic mackerel induced by the myxosporean parasite Kudoa thyrsites (Cnidaria, Myxozoa): Temporal trends and new molecular epidemiological observations

Northeast Atlantic (NEA) mackerel (Scomber scombrus, Scombridae) represents an economically important target for the Norwegian pelagic fishing industry. Despite the commercial significance of NEA mackerel, little is known about the infections with the myxosporean parasite Kudoa thyrsites (Kudoidae). The parasite may cause post-mortem myoliquefaction of the fish skeletal muscle and therefore reduce the quality of the fish product. In this study, we examined ‘soft flesh’ occurrence in commercial size groups of NEA ‘autumn mackerel’ caught between 2007 and 2020, and investigated the prevalence and density of K. thyrsites (qPCR) and how they related to the occurrence of ‘soft flesh’. The present study is the first long-term investigation of the occurrence of K. thyrsites-induced ‘soft flesh’ in NEA mackerel. After appearing stable for over a decade, the ‘soft flesh’ occurrence increased three- to six-fold in 2019 and 2020. This increase, together with the findings that ‘soft flesh’ seems primarily to affect the commercially most valuable mackerel size group (>400 g), may have important implications for the fishing industry and the fishery management. Molecular analysis (qPCR) suggests that the prevalence of K. thyrsites is substantially higher than ‘soft flesh’ occurrence. The majority (87.4%, n = 76/87) of infected mackerel did not develop ‘soft flesh’ and only individuals with high parasite density in the musculature (12.6%, n = 11/87) showed the condition. Therefore, qPCR analyses should be used for estimating the prevalence of K. thyrsites in fish. The method may also be used to assess the risk of NEA mackerel to develop post-mortem ‘soft flesh’.publishedVersio

Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2021 for kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2021 ut i alt 227 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 160 blåskjell (Mytilus edulis), 21 kamskjell (Pecten maximus), 25 flatøsters (Ostrea edulis), åtte stillehavsøsters (Crassostrea gigas), en av hjerteskjell (Cardiidae sp.), fem av teppeskjell (Politapes rhomboides), to av kongsnegl (Buccinum undatum), to av oskjell (Modiolus modiolus), to av knivskjell (Ensis arcuatus) og en av Drøbak kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis). Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet (HI) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet. Ved HIs laboratorier ble antall E. coli bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3) og undersøkt med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av ISO 6579-1:2017 metoden.Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2021 for kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismerpublishedVersio

Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr - prøver analysert i 2018 for kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer

Mikrobiologi I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2018 ut i alt 195 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 133 blåskjell (Mytilus edulis), 25 kamskjell (Pecten maximus), 29 østers (Ostrea edulis), tre prøver av stillehavsøster (Crassostrea gigas), en av kuskjell (Arctica islandica), tre av oskjell (Modiolus modiolus) og en av teppeskjell (Politapes rhomboides). Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved Havforskningsinstituttet ble alle prøvene analysert for E. coli og 21 av prøvene ble også undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3). Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av Bio-Rad Rapid`Salmonella metoden med kort protokoll. Innholdet av E. coli var ≤ 230/100 g i 167 (86 %) av de 195 prøvene som ble undersøkt, og kom dermed under EUs grenseverdi for klassifisering av dyrkingslokaliteter til såkalte A-områder. De øvrige 28 prøvene (14 %) hadde innhold av E. coli over 230/100 g. Høyeste avleste konsentrasjoner av E. coli for blåskjell var på 9 200/100 og 2 200/100 g for østers. Av prøvene som ble undersøkt med tanke på E. coli var 25 fra sluttprodukter, og fordelte seg med fem blåskjell, ti kamskjell, tre av oskjell, tre stillehavsøsters, to av flatøsters, og en av hver av artene kuskjell og teppeskjell. Av disse hadde en prøve av blåskjell fra Trøndelag E. coli i konsentrasjoner over 230/100 g, der påvist mengde var 310/100 g. Det ble ikke funnet salmonellabakterier i noen av de 21 undersøkte prøvene fra tilsynsprogrammet. I tillegg til prøver innsendt av Mattilsynet, ble det også gjennomført mikrobiologisk analyse av 346 prøver innsendt av næringen. Av disse var 320 prøver blåskjell, 13 flatøsters, tre oskjell, tre kamskjell, en hver av teppeskjell og kuskjell, samt fem prøver av kråkebolle. Innholdet av E. coli var ≤ 230/100 g i 292 av disse prøvene (84 %). De øvrige 54 prøvene (16 %) hadde et innhold av E. coli over 230/100 g, hvorav 53 var blåskjell og en var flatøsters (5 400/100 g). Høyeste avleste konsentrasjon av E. coli for blåskjell var 24 000/100 g. Kjemiske fremmedstoffer Prøvetakingen av blåskjell utført av Mattilsynets inspektører for bestemmelse av fremmedstoffer ble tatt fra 16 lokaliteter om våren og 18 lokaliteter om høsten i 2018, med totalt 35 prøver fra 19 lokaliteter. I tillegg tok næringen ut i fem prøver av kamskjell, åtte prøver av flatøsters, tre prøver av oskjell og én prøve av kongsnegl. Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet i henhold til instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. I alt 26 prøver av blåskjell, fem prøver av kamskjell, åtte prøver av flatøsters, tre prøver av oskjell og én prøve av kongsnegl ble analysert for metallene kobber, sink, arsen, selen, sølv, kadmium, kvikksølv og bly, samt uorganisk arsen. I tillegg ble 13 blåskjellprøver, to kamskjellprøver, fire prøver av flatøsters og to prøver av oskjell analysert for dioksiner/furaner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB (PCB6 og PCB7), PBDE, Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og TBT fra prøvene som ble tatt ut om høsten. Alle fremmedstoffanalysene ble gjort på frysetørket materiale. Metallbestemmelsene ble utført med ICPMS, uorganisk arsen med HPLC-ICPMS, TBT med GC-ICPMS, dioksiner, furaner og non-orto PCB med høyoppløsende GC-MS, mono-orto PCB og PCB6 med GC-MSMS, PBDE med GC-MSMS (EI) og PAH med GC-MSMS. Alle bestemmelser ble utført ved Havforskningsinstituttet, og akkrediteringer er i henhold til NS-EN-ISO 17025. I tillegg til Mattilsynets prøver sendte næringen inn 18 prøver av blåskjell og én prøve av kamskjell til analyse av metaller. Konsentrasjonene av metaller i blåskjell var i samme konsentrasjonsområde som tidligere år, og ingen av tungmetallene kadmium, kvikksølv eller bly oversteg EUs og Norges øvre grenseverdier. Med hensyn til kadmium var den høyeste konsentrasjonen i blåskjell på 0,32 mg/kg våtvekt, som er godt under grenseverdien på 1,0 mg/kg våtvekt. Alle prøvene lå under Miljødirektoratets grenser for ubetydelig til lite forurensing for kadmium, sølv, kvikksølv, bly og TBT. Konsentrasjonene av totalarsen og uorganisk arsen var også i samme område som tidligere år, med høyeste konsentrasjon av uorganisk arsen på 0,10 mg/kg våtvekt. Konsentrasjonene av dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB6, PCB7 og PBDE var lave i de 13 blåskjellprøvene som ble analysert. Alle prøvene viste konsentrasjoner langt under EUs og Norges øvre grenseverdi for sum dioksiner og sum dioksiner og dioksinlignende PCB, og alle prøvene var også langt under Miljødirektoratets grense for «ubetydelig til lite forurenset». PAH var lavt i alle blåskjellprøvene. De fem prøvene av muskel og gonade fra kamskjell viste metallkonsentrasjoner på samme nivå som tidligere år. Den høyeste konsentrasjonen av kadmium var på 0,38 mg/kg våtvekt, noe som er under øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våtvekt i skjellmat til humant konsum. Det ble funnet lave konsentrasjoner av TBT i kamskjell. De to prøvene som ble analysert for dioksiner og dioksinliknende PCB, PCB6, PCB7, PBDE og PAH hadde lave konsentrasjoner av disse miljøgiftene. Én av åtte prøver av flatøsters hadde konsentrasjon av kadmium over EUs og Norges øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våtvekt dette året. Det ble funnet lave nivåer av TBT, organiske miljøgifter og PAH i østers. To av tre prøver av oskjell oversteg EUs og Norges øvre grenseverdi for kadmium og én av prøvene oversteg grenseverdien for bly dette året. Én prøve av kongsnegl ble analysert for metaller og viste innhold av kadmium over grenseverdi og høyere total arsen enn de andre artene men ellers lave verdier av de andre metallene. I tillegg til Mattilsynets prøver sendte næringen inn 18 prøver av blåskjell og én prøve av kamskjell som ble analysert for metaller. Ingen av disse konsentrasjonene lå over grenseverdiene. Resultatene er på nivå med prøvene sendt inn i regi av Mattilsynet og stort sett lave.publishedVersio

Anisakid nematodes in Trichiurus lepturus and Saurida undosquamis (Teleostea) from the South-West Indian Ocean: Genetic evidence for the existence of sister species within Anisakis typica (s.l.), and food-safety considerations

Nematode parasites of the genus Anisakis (Nematoda, Anisakidae) are considered among the most important biological hazards in seafood products worldwide. In temperate and tropical waters, the most common species appears to be Anisakis typica, generally found around the viscera and sporadically in the flesh of various fish host species. This study investigated the infection sites and genetic diversity of A. typica infecting commercial fishes from the South-West Indian Ocean. Largehead hairtail (N = 20) and brushtooth lizardfish (N = 72) fished off Tanzania were inspected for anisakid nematodes by UV-press. A subsample of 168 nematodes were identified by sequence analyses of the cox2 mtDNA gene and ITS region of rDNA. The species A. typica (s.l.) (N = 166), Pseudoterranova ceticola (N = 1) and Anisakis paggiae (N = 1) were molecularly identified. Phylogenetic analysis of A. typica (s.l.) sequences based on both genes, indicated the existence of two distinct phylogenetic lineages forming two well-supported clades. The first clade comprised 12 A. typica specimens including individuals from its type locality (central Atlantic Ocean). The second clade comprising 154 specimens, clustered with reference sequences retrieved from GenBank including one apparently undescribed taxon, i.e., Anisakis sp. 1, and A. typica var. indonesiensis. The two reciprocally monophyletic clades are closely related and correspond to two distinct sister species within A. typica (s.l.), presently indicated as A. typica sp. A and A. typica sp. B. Two and four fixed alternative nucleotide substitutions (SNPs), i.e., diagnostic positions, between the two taxa, respectively, were found at the mtDNA cox2 and the ITS region of rDNA. The genetic data, as well as their occurrence in sympatry, strengthens the hypothesis that the actual specimens represent two distinct gene pools. The occurrence of both A. typica sp. A and A. typica sp. B in the musculature of freshly examined T. lepturus and S. undosquamis, suggests that both species can migrate intra-vitam into the flesh. Although the zoonotic potential of A. typica s.l. is still unclear, the presence of these parasites in the musculature, edible part of the fish, raises health concerns for consumers.publishedVersio