Evaluation of hydropower upgrade projects - a real options approach

When evaluating whether to refurbish existing hydropower plants or invest in a new power plant, there are two important aspects to take into consideration. These are the capacity chosen for the production facilities and the timing of the investment. This paper presents an investment decision support framework for hydropower producers with production facilities due for restoration. The producer can choose between refurbishing existing power plants and investing in a new production facility. A real options framework is proposed to support the investment decision. Using a case from Norsk Hydro ASA, a Norwegian hydropower producer, we employ the framework to evaluate the investment opportunities. Our main contribution is an approach that combines hydropower scheduling and real options valuation, and the results from our analysis suggest feasible investment strategies for Norsk Hydro ASA.Electricity price uncertainty; reservoir management; hydroelectric scheduling; investment under uncertainty; electricity markets

Germanic Piracy in Roman Britain

This thesis aims to examine the size and scale of Germanic piracy in Roman Britain. It includes criticism of the central arguments in scholarly work on the subject. The poverty of conclusive evidence for the naval activity of Germanic tribes has inevitably led scholarly opinion to differ quite clearly in vital areas of interpretation. In the thesis I identify the most diffuse areas of Romano-British history, juxtapose contrasting scholarly views, re-examine the arguments provided by these scholars, and raise questions and suggest alternative interpretations based on the available evidence. The main topics include the development of Germanic social-, military- and technological capacity for piracy, the accumulation of portable wealth in British settlements potentially exposed to piracy, and the nature of the chain of Roman coastal installations in Britain called the ‘Saxon Shore forts’

Mellom to verdener : om enslige mindreårige gutter fra Afghanistan : relasjons- og identitetsbygging

For å gi oppgaven et godt grunnlag har jeg arbeidet ut i fra denne problemstillingen: Hvilke relasjoner oppleves som viktige for enslige mindreårige i deres hverdag og hvordan påvirker dette deres identitet/tilhørighet? Hovedtemaet Sosialisering og identitet behandler jeg ved å beskrive teoriene til Mead og Höem. Identitet skapes gjennom sosiale prosesser, i samspill med andre og ved at de internaliserer andres verdier og holdninger. Disse utvikles ved både å påvirke og bli påvirket. Identitet er stadig i bevegelse. Videre kan sosialiseringen settes inn i en sosialiseringsmodell, hvor ulike sosiale enheter har ulike verdier og formål. I dette kapittelet kommer det frem ulike sosialiseringer informantene har hatt før de kom til Norge og hvilke de har hatt etter ankomsten. Jeg vil se på i hvilken grad informantene tar med seg verdier og normer fra sosialisering i barneårene og inn i ny sosialisering. I hvilken grad er kultur viktig? Og hvor stor betydning har fellesskap for informantene? Svarene varierer fra informant til informant, men alle trekker frem at barneårene med familien er viktig og dette preger dem videre. Samtidig påpeker de det som viktig å tilpasse seg majoritetssamfunnet. Det andre hovedtemaet er Signifikante andre, et begrep som blir viktig ut i fra sosialisering og identitet og kan ha en stor betydning for individet. Derfor drøftes dette i et eget kapittel. Det handler om de nære relasjonene til informantene. Enkelte personer blir viktigere enn andre i et menneskes liv. Hvem og hvorfor? For de fleste er det foreldre som blir den signifikante andre. De enslige mindreårige asylsøkerne er i en spesiell situasjon ved at de bor i eksillandet uten foreldrene sine. Noen av informantene har kontakt med familien i hjemlandet, andre ikke. Uavhengig av dette fremstår foreldre eller familie fortsatt som deres viktige andre, signifikante andre. Men vil det være noen personer som blir like viktig for guttene i Norge? Hvem blir så det? Og hvorfor? Det jeg fant var at ingen kan erstatte deres familie, men alle nevner enten lederen for bofellesskapet, andre ansatte eller noen fra barnevernet som betydningsfulle. Siste hovedtema i oppgaven er ‖Det mangler et bein‖- Identitet. De to første kapitlene bygger opp til dette kapittelet. Her kommer det frem hvordan informantene oppfatter seg selv og utfordringer de møter samfunnet som minoritetsgruppe. Informantene har en kultur og et språk som er annerledes enn majoritetssamfunnet i Norge. Dette tar de med seg inn i ny sosialisering, men hva ønsker de å ta med seg videre fra det foreldrene har gitt dem i oppdragelsen og i samfunnet de har levd i tidligere? Alt dette er med å påvirke tilhørigheten og identiteten guttene får, eller ønsker å ha. Informantenes etniske identitet sitter dypt, samtidig forandres og påvirkes deres identitet både av minoritets- og majoritetssamfunnet og noen av dem føler seg dratt i to retninger. Oppgaven starter med et metodekapittel der begreper innen forskningsmetode blir beskrevet og jeg viser til hvilke utfordringer jeg har møtt gjennom forskningen. Metoden jeg har brukt er kvalitativ, jeg har utført kvalitative intervju, og gir empiri til oppgaven. Jeg benyttet meg av intervju- guide og lydopptaker. Intervjuene er av fire gutter fra Afghanistan som har bodd i Norge mellom to til syv år. Informantene er mellom 18 og 23 år. Før hovedtemaene har jeg et kapittel som legger frem bakgrunnen og situasjonen til de enslige mindreårige asylsøkerne. Dette for å gi et innblikk av hva informantene har vært igjennom og utfordringer etter ankomst. Oppgaven er inndelt slik at hovedtemaene har hvert sitt kapittel, Jeg har flettet teori og empiri underveis. For å analysere empirien har jeg brukt to hovedteoretikere, Georg Herbert Mead som beskriver identitet og Anton Höem som beskriver sosialisering. Hensiktet med arbeidet mitt er å få frem perspektivene til informantene Derfor har jeg tatt med deres egne opplevelser og oppfattelser i forhold til hovedtemaene jeg har. I slutten av oppgaven har jeg en sammenfatning og konklusjon