Samfunnsøkonomisk analyse av halvering av matsvinn i henhold til bransjeavtalen om redusert matsvinn – Klimakur 2030

Dette notatet omhandler tiltak for redusert matsvinn i forbindelse med klimakur 2030. Datagrunnlaget har blitt forbedret sammenlignet med tidligere utredninger av dette tiltaket. Det gjelder først og fremst en produktspesifikk relativ fordeling av «redusert matsvinn». Bransjeavtalen om redusert matsvinn ligger til grunn for analysen. Basert på beregningene og forutsetningene i analysen, vil tiltaket føre til en total utslippsreduksjon i norsk landbruk tilsvarende 1 952 000 tonn CO2-ekvivalenter. Tiltakskostnaden er beregnet til -9 753 kr per tonn CO2-ekvivialent. Tiltaket har en negativ kostnad per tonn utslippsreduksjon, hvilket betyr at samfunnet samlet sett vil spare både penger og bidra til å redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk gjennom tiltaket. Tiltaket vil i tillegg bidra til utslippskutt i andre sektorer og land.publishedVersio

Klimatiltak i jordbruk og matsektoren. Kostnadsanayse av fire tiltak

The research team has investigated social costs of four measures aiming to reduce climate gas emissions from Norwegian agriculture: 1. Produce biogas from manure, 2. Substitute plant based products and fish for cattle meat, 3. Reduce food waste, and 4. Cease peatland cultivation. Cuts in emissions may be achieved at low or negative social costs, provided proper implementation. Reducing cattle meat consumption may, in addition, have significant positive health effects, according to Norwegian Health Directorate’s valuations. Shifts in food consumption and reduced food waste, may also reduce consumers’ food expenses. Biogas production incur moderate average costs of approximately NOK 400 per ton CO2 equivalents. Indicated cost levels do not take into account the implementation costs and the analysis do not cover the distribution of costs and benefits among stakeholders. Ineffective implementation may incur extra costs. The study thus provides reason to expect that emission cuts in agriculture may be socially costless, but measures of implementation need be further investigated. This report is a revised version of report 3/2/2017. Some adjustments in calculations have been made, discussions expanded in response to comments received, and one measure, substituting pork for cattle meat, is dropped.updatedVersio

Kan kornkrisen redde flere brød?

Source at https://www.nettavisen.no/.Krig, nedbør og økte priser på olje, kunstgjødsel og papiremballasje fører til kornkrise som gjør at Ola og Kari Nordmann må betale mer for sitt daglige brød i tiden fremover

Optimaliseringsmodell og klimaregnskap for avfallshåndtering - En modell for analyse og optimalisering av avfallshåndtering, eksemplifisert med husholdningsavfall i Østfold.

Abstract: Society has long considered waste as a social problem, but lately we have developed technologies that let us harness both energy and materials from the waste. Today several types of waste fractions are considered renewable energy sources, and both the climate and resource perspective has become increasingly important in both Norwegian and international waste policy. This paper looks at the climate mitigation potential for household waste in the Østfold region. First, three greenhouse gas inventories for waste management in Østfold is developed to map potential improvements in the waste system. The first greenhouse gas inventory (i) is calculated from the amount of waste, and the waste treatment in 2012. The last two greenhouse gas inventories are based on the waste generated in 2012, but with a sorting rate for the fractions cardboard and paper, organic waste and plastics, equivalent to (ii) the best municipalities in Østfold, and (iii) the best municipalities in Norway. Then the paper examines whether it is possible to achieve the climate benefits identified from the greenhouse gas inventories, by developing a pilot model for optimization of waste management in Østfold. The waste model is based on multi objective analysis, and aims to minimize both the costs and the greenhouse gas emissions from the waste system. The analysis shows that the waste treatment for the factions, cardboard and paper, plastics, organic waste and the residual waste, emit more than 10,757 tonnes of CO2-eq. with today’s waste management. With increased sorting and climate-friendly waste treatment this is transformed in to a climate gas reduction of 9,930 tonnes CO2-eq. The results and the sensitivity analysis derived from the waste model, shows that if the model is correct, the waste system currently lacks incentives to value climate benefits. In addition, the analysis shows that climate mitigation in the waste sector can be quite cheap. However, there’s still a great deal of uncertainty in the waste model’s data, so before the results can be taken seriously, the data have to be processed and quality assured. The thesis has shown that an optimization model of the waste system can provide insight into how waste systems should be designed to ensure climate-friendly and cost-effective waste management. In addition, there are indications that such models can help identify cost effective mitigation.  Sammendrag: Mennesket har i lang tid vurdert avfall som et samfunnsproblem, men i de senere årene har vi utviklet teknologier som har gjort det mulig å utnytte energi og materialer i avfallet. I dag anses flere avfallsfraksjoner som fornybare energikilder, og klima- og ressursperspektivet har i økende grad gjort seg gjeldene i norsk og internasjonal avfallspolitikk. Denne oppgaven ser på utslippsreduksjonspotensialet for husholdningsavfallet i Østfold fylke. Først er tre klimaregnskap for avfallshåndteringen i Østfold utarbeidet for å undersøke forbedringspotensialet i avfallssystemet. Det første klimaregnskapet (i) er beregnet ut fra avfallsmengdene og avfallshåndteringen som var i 2012. De to siste klimaregnskapene tar utgangspunkt i avfallsmengdene fra 2012, men med utsortering av fraksjonene papp og papir, våtorganisk og plast tilsvarende (ii) de beste kommunene i Østfold og (iii) de beste kommunene på landsbasis. Deretter undersøkes hvorvidt det er mulig å oppnå klimagevinstene fra klimaregnskapene (ii) og (iii). Dette gjøres ved å utarbeide en pilotmodell for optimalisering av avfallshåndteringen i Østfold. Avfallsmodellen bygger på flermålsanalyse, og har som mål om å minimere både kostnadene og klimagassutslippene knyttet til avfallssystemet i Østfold. Analysen viser at avfallshåndteringen for de fire fraksjonene, papp og papir, plast, våtorganisk og restavfall slipper ut i overkant av 10 757 tonn CO2-ekvivialenter. Ved økt utsortering og klimavennlig avfallshåndtering endres dette til en klimagevinst på 9 930 tonn CO2-ekvivialenter. Resultatene og sensitivitetsanalysene fra avfallsmodellen viser at dersom modellen er riktig, mangler avfallssystemet i dag incentiver til å prioritere utslippsreduksjoner. I tillegg viser analysene at klimatiltak i avfallssektoren er relativt rimelige. Det er likevel en god del usikkerheter knyttet til datagrunnlaget i modellen, så før resultatene kan tas på alvor må dataene bearbeides og kvalitetssikres. Oppgaven har vist at en optimaliseringsmodell, som avfallsmodellen, kan gi innsikt i hvordan avfallssystemer bør utformes for å sikre klimavennlig og kostnadseffektiv avfallshåndtering. I tillegg tyder mye på at modellen kan bidra til å identifisere rimelige klimatiltak.M-FORN

Optimaliseringsmodell og klimaregnskap for avfallshåndtering - En modell for analyse og optimalisering av avfallshåndtering, eksemplifisert med husholdningsavfall i Østfold.

Abstract: Society has long considered waste as a social problem, but lately we have developed technologies that let us harness both energy and materials from the waste. Today several types of waste fractions are considered renewable energy sources, and both the climate and resource perspective has become increasingly important in both Norwegian and international waste policy. This paper looks at the climate mitigation potential for household waste in the Østfold region. First, three greenhouse gas inventories for waste management in Østfold is developed to map potential improvements in the waste system. The first greenhouse gas inventory (i) is calculated from the amount of waste, and the waste treatment in 2012. The last two greenhouse gas inventories are based on the waste generated in 2012, but with a sorting rate for the fractions cardboard and paper, organic waste and plastics, equivalent to (ii) the best municipalities in Østfold, and (iii) the best municipalities in Norway. Then the paper examines whether it is possible to achieve the climate benefits identified from the greenhouse gas inventories, by developing a pilot model for optimization of waste management in Østfold. The waste model is based on multi objective analysis, and aims to minimize both the costs and the greenhouse gas emissions from the waste system. The analysis shows that the waste treatment for the factions, cardboard and paper, plastics, organic waste and the residual waste, emit more than 10,757 tonnes of CO2-eq. with today’s waste management. With increased sorting and climate-friendly waste treatment this is transformed in to a climate gas reduction of 9,930 tonnes CO2-eq. The results and the sensitivity analysis derived from the waste model, shows that if the model is correct, the waste system currently lacks incentives to value climate benefits. In addition, the analysis shows that climate mitigation in the waste sector can be quite cheap. However, there’s still a great deal of uncertainty in the waste model’s data, so before the results can be taken seriously, the data have to be processed and quality assured. The thesis has shown that an optimization model of the waste system can provide insight into how waste systems should be designed to ensure climate-friendly and cost-effective waste management. In addition, there are indications that such models can help identify cost effective mitigation.  Sammendrag: Mennesket har i lang tid vurdert avfall som et samfunnsproblem, men i de senere årene har vi utviklet teknologier som har gjort det mulig å utnytte energi og materialer i avfallet. I dag anses flere avfallsfraksjoner som fornybare energikilder, og klima- og ressursperspektivet har i økende grad gjort seg gjeldene i norsk og internasjonal avfallspolitikk. Denne oppgaven ser på utslippsreduksjonspotensialet for husholdningsavfallet i Østfold fylke. Først er tre klimaregnskap for avfallshåndteringen i Østfold utarbeidet for å undersøke forbedringspotensialet i avfallssystemet. Det første klimaregnskapet (i) er beregnet ut fra avfallsmengdene og avfallshåndteringen som var i 2012. De to siste klimaregnskapene tar utgangspunkt i avfallsmengdene fra 2012, men med utsortering av fraksjonene papp og papir, våtorganisk og plast tilsvarende (ii) de beste kommunene i Østfold og (iii) de beste kommunene på landsbasis. Deretter undersøkes hvorvidt det er mulig å oppnå klimagevinstene fra klimaregnskapene (ii) og (iii). Dette gjøres ved å utarbeide en pilotmodell for optimalisering av avfallshåndteringen i Østfold. Avfallsmodellen bygger på flermålsanalyse, og har som mål om å minimere både kostnadene og klimagassutslippene knyttet til avfallssystemet i Østfold. Analysen viser at avfallshåndteringen for de fire fraksjonene, papp og papir, plast, våtorganisk og restavfall slipper ut i overkant av 10 757 tonn CO2-ekvivialenter. Ved økt utsortering og klimavennlig avfallshåndtering endres dette til en klimagevinst på 9 930 tonn CO2-ekvivialenter. Resultatene og sensitivitetsanalysene fra avfallsmodellen viser at dersom modellen er riktig, mangler avfallssystemet i dag incentiver til å prioritere utslippsreduksjoner. I tillegg viser analysene at klimatiltak i avfallssektoren er relativt rimelige. Det er likevel en god del usikkerheter knyttet til datagrunnlaget i modellen, så før resultatene kan tas på alvor må dataene bearbeides og kvalitetssikres. Oppgaven har vist at en optimaliseringsmodell, som avfallsmodellen, kan gi innsikt i hvordan avfallssystemer bør utformes for å sikre klimavennlig og kostnadseffektiv avfallshåndtering. I tillegg tyder mye på at modellen kan bidra til å identifisere rimelige klimatiltak

Samfunnsøkonomisk analyse av halvering av matsvinn i henhold til bransjeavtalen om redusert matsvinn – Klimakur 2030

Dette notatet omhandler tiltak for redusert matsvinn i forbindelse med klimakur 2030. Datagrunnlaget har blitt forbedret sammenlignet med tidligere utredninger av dette tiltaket. Det gjelder først og fremst en produktspesifikk relativ fordeling av «redusert matsvinn». Bransjeavtalen om redusert matsvinn ligger til grunn for analysen. Basert på beregningene og forutsetningene i analysen, vil tiltaket føre til en total utslippsreduksjon i norsk landbruk tilsvarende 1 952 000 tonn CO2-ekvivalenter. Tiltakskostnaden er beregnet til -9 753 kr per tonn CO2-ekvivialent. Tiltaket har en negativ kostnad per tonn utslippsreduksjon, hvilket betyr at samfunnet samlet sett vil spare både penger og bidra til å redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk gjennom tiltaket. Tiltaket vil i tillegg bidra til utslippskutt i andre sektorer og land

Redusert matsvinn og endret kosthold – muligheter for beregning av effekt på klimagassutslipp fra jordbruket

Denne rapporten presenterer datagrunnlag for matsvinn og kosthold og mulighetene for å beregne hvilken effekt redusert matsvinn og endret kosthold vil ha på klimagassutslipp fra det norske jordbruket. Redusert matsvinn og endret kosthold vil endre etterspørselen etter mat, som vil påvirke jordbruksproduksjonen og på den måten også påvirke størrelsen på klimagassutslippet fra jordbruket. Endret etterspørsel etter mat inngår som del B i klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringen, og det er ønskelig å utvikle en metode som kan skille effekten av endret etterspørsel etter mat, fra effekten av andre tiltak i jordbruket, på observerte endringer i klimagassutslipp. Muligheten for å følge utvikling i reduksjon av matsvinn er god, takket være Bransjeavtalen for matsvinn, som inkluderer innsamling av data og bearbeiding av disse. Matforsyningsstatistikken er en årlig framstilling av de mengdene matvarer som er tilgjengelig for det norske markedet, både norskprodusert og importert. Kombinert gjør disse datagrunnlagene det mulig å følge hvordan utviklingen i både matsvinn og kosthold, og hvordan endringer påvirker etterspørsel av norskprodusert mat. Måletidspunkt for matsvinn i primærleddet gjør at det er hensiktsmessig at det ikke inngår som en del av matsvinn i resten av verdikjeden for mat. Matsvinn på primærleddet måles som andel av totalt høstet/slaktet/plukket matvare, som gjør det enkelt å koble til jordbruksproduksjon. Målet om redusert klimagassutslipp tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Klimaavtalen, skal måles i forhold til referansebanen for utslipp som ble laget til Nasjonalbudsjettet 2019. Referansebanen er basert blant annet på framskrivninger av dyretall, som igjen bygger på forventet befolkningsframskriving og forventninger til etterspørsel av melk, kjøtt og egg. Framskrivning av dyretall gir dermed også framskrivning av etterspørsel etter melk, egg og kjøtt, som kan sammenlignes med observert etterspørsel. For andre jordbruksprodukter som korn, bær og poteter, er det ikke like enkelt å lage framskrivning for etterspørsel som samsvarer med referansebanen for utslipp...publishedVersio

Samfunnsøkonomisk analyse av halvering av matsvinn i henhold til bransjeavtalen om redusert matsvinn – Klimakur 2030

Dette notatet omhandler tiltak for redusert matsvinn i forbindelse med klimakur 2030. Datagrunnlaget har blitt forbedret sammenlignet med tidligere utredninger av dette tiltaket. Det gjelder først og fremst en produktspesifikk relativ fordeling av «redusert matsvinn». Bransjeavtalen om redusert matsvinn ligger til grunn for analysen. Basert på beregningene og forutsetningene i analysen, vil tiltaket føre til en total utslippsreduksjon i norsk landbruk tilsvarende 1 952 000 tonn CO2-ekvivalenter. Tiltakskostnaden er beregnet til -9 753 kr per tonn CO2-ekvivialent. Tiltaket har en negativ kostnad per tonn utslippsreduksjon, hvilket betyr at samfunnet samlet sett vil spare både penger og bidra til å redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk gjennom tiltaket. Tiltaket vil i tillegg bidra til utslippskutt i andre sektorer og land

Redusert matsvinn og endret kosthold – muligheter for beregning av effekt på klimagassutslipp fra jordbruket

Denne rapporten presenterer datagrunnlag for matsvinn og kosthold og mulighetene for å beregne hvilken effekt redusert matsvinn og endret kosthold vil ha på klimagassutslipp fra det norske jordbruket. Redusert matsvinn og endret kosthold vil endre etterspørselen etter mat, som vil påvirke jordbruksproduksjonen og på den måten også påvirke størrelsen på klimagassutslippet fra jordbruket. Endret etterspørsel etter mat inngår som del B i klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringen, og det er ønskelig å utvikle en metode som kan skille effekten av endret etterspørsel etter mat, fra effekten av andre tiltak i jordbruket, på observerte endringer i klimagassutslipp. Muligheten for å følge utvikling i reduksjon av matsvinn er god, takket være Bransjeavtalen for matsvinn, som inkluderer innsamling av data og bearbeiding av disse. Matforsyningsstatistikken er en årlig framstilling av de mengdene matvarer som er tilgjengelig for det norske markedet, både norskprodusert og importert. Kombinert gjør disse datagrunnlagene det mulig å følge hvordan utviklingen i både matsvinn og kosthold, og hvordan endringer påvirker etterspørsel av norskprodusert mat. Måletidspunkt for matsvinn i primærleddet gjør at det er hensiktsmessig at det ikke inngår som en del av matsvinn i resten av verdikjeden for mat. Matsvinn på primærleddet måles som andel av totalt høstet/slaktet/plukket matvare, som gjør det enkelt å koble til jordbruksproduksjon. Målet om redusert klimagassutslipp tilsvarende 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Klimaavtalen, skal måles i forhold til referansebanen for utslipp som ble laget til Nasjonalbudsjettet 2019. Referansebanen er basert blant annet på framskrivninger av dyretall, som igjen bygger på forventet befolkningsframskriving og forventninger til etterspørsel av melk, kjøtt og egg. Framskrivning av dyretall gir dermed også framskrivning av etterspørsel etter melk, egg og kjøtt, som kan sammenlignes med observert etterspørsel. For andre jordbruksprodukter som korn, bær og poteter, er det ikke like enkelt å lage framskrivning for etterspørsel som samsvarer med referansebanen for utslipp..

Klimatiltak i jordbruk og matsektoren. Kostnadsanalyse av fem tiltak

Norsk jordbruk står for om lag åtte prosent av de norske klimagassutslippene. Jordbrukets utslipp kan, etter våre analyser, reduseres betydelig, uten å påføre samfunnet vesentlige kostnader. Rapporten vurderer kostnader for fem klimatiltak. Kostnadsanslagene er usikre, blant annet fordi det per dags dato finnes lite tilgjengelig kunnskap om virkemidlene som kan utløse de nødvendige endringene i jordbruket eller leddene nedstrøms, som matindustrien, dagligvarehandelen eller blant forbrukerne. Visse virkemidler kan føre til redusert konsumentnytte eller ineffektivitet i ressursallokeringen som kan oppveie anslåtte gevinster, f.eks. ved redusert forbrukerutlegg. I det følgende oppsummeres vurderingene av de fem klimatiltakene: • Økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon • Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt - erstattes med frukt, grønt og fisk • Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt – erstattes med svinekjøtt • Redusert matsvinn • Stans i nydyrking av myr Tiltak 1 - husdyrgjødsel til biogassproduksjon: Satsing på biogass kan gi bærekraftig erstatning av fossil energi. Å utnytte husdyrgjødsel til biogass reduserer utslipp av metan, lystgass og ammoniakk fra gjødsellagre i jordbruket. Tiltaket går ut på å øke andelen husdyrgjødsel til biogassproduksjon til 50 % av biogasspotensialet er utnyttet i 2050. To ulike typer biogassanlegg er inkludert i tiltaket: småskala gårdsanlegg der biogassen produseres og utnyttes lokalt til oppvarming, og store sambehandlings-anlegg for husdyrgjødsel og annen biomasse der biogassen oppgraderes til drivstoffkvalitet og distribueres fortrinnsvis til transportformål.......... The research team has investigated five measures aiming to reduce climate gas emissions from Norwegian agriculture: 1. Biogas from manure, 2. Replacing cattle meat with plant based products and fish, 3. Replacing cattle meat with pork, 4. Reducing food waste, 5. Ban on cultivation of peatland. The study concludes that most measures may be implemented at zero or even negative costs. Cutting down on cattle meat consumption may have substantial and positive health effects. The exception is biogas production using dung where indications show average costs of approximately USD 200 per ton Climate Gas Emission. Indicated cost levels are based on optimal ways of implementation. Bad implementation may hurt both consumer welfare and efficiency of resource allocation. The authors thus leave some, but limited reason to expect that cutting substantial emissions from farming will be socially costless