«Hvordan kan HMS kunnskap og informasjonsflyt påvirke innrapportering -og behandlingen av HMS avvik i en organisasjon?»

I dagens dynamiske samfunn, kan det være utfordrende å ha oversikt og kontroll over farlige forhold på arbeidsplasser gitt den utviklingen vi ser i samfunnet, der vi stadig lager mer gjensidige avhengige og komplekse system, med innebygget risiko som kan være vanskelig å detektere, både på arbeidsplasser og i samfunnet for øvrig. Det virker da betimelig og viktig å søke å besvare følgende problemstilling; «Hvordan kan HMS-kunnskap og informasjonsflyt påvirke innrapportering -og saksbehandling av HMS-avvik i en organisasjon». Valgt organisasjon i denne masteroppgaven er Bergen Kommune, avgrenset til Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett. I søken på å prøve å besvare valgt problemstilling, er det i denne studien presentert ulike teorier som kan være relevante forklaringsmodeller på de funn som studien avdekker. Det teoretiske rammeverket er bygget opp ved å første ta for seg noen avklaringer i henhold til studien, forså å se på hva en kultur innebærer. Videre begynner det teoretiske rammeverket å dykke dypere inn i teorier som kan være hensiktsmessige i søken på valgt problemstilling. Teorier det særskilt har blitt lagt vekt på er Westrum (1993) sin typologi, Reason (1997) sin teori om sikkerhetskultur, Turner (1976) Man-made Disaster og Rasmussens (1997) flernivåmodell. Det er valgt en trianguleringsmetode i denne studien, der det har blitt gjennomført en dokumentanalyse, en kvalitative -og kvantitativ analyse, hvor av semi-strukturerte intervju og en spørreundersøkelse. Målet med valgt metode var å prøve å belyse helhetsbilde til valgt organisasjonen innen gitt tema. Der metodevalget sammen med valgte teorier skal resultere i funn for denne Byrådsavdelingen, men dog og med noe overførbarhet til lignende organisasjoner. Funnene i studien indikerer at det er behov for et økt fokus på den enkeltes arbeidstakers HMS-kunnskap og organisasjonen informasjonsflyt i henhold til HMS-avvik. Der det i dag kan tyde på at opplæring er mer tilfeldig enn organisert og at informasjonsflyten om gitt tema ikke er tilstrekkelig for å sikre felles læring av innsendte HMS-avvik. Avslutningsvis i studien kommer jeg med forslag til tiltak som kan iverksettes slik at ansatte i Byråd for barnehage, skole og idrett sikrer seg den HMS-kunnskapen de skal ha. I tillegg er det beskrevet forslag til tiltak for å bedre informasjonsflyten, med mål om å oppnå bedre læringsutbytte og avdekke informasjon som hindrer at uønskede hendelser inntreffer.In today's dynamic society, it can be challenging to have an overview and control over dangerous conditions in workplaces given the development we see in society, where we are constantly creating more interdependent and complex systems, with built-in risks that can be difficult to detect, both on workplaces and in society at large. It then seems appropriate and important to seek to answer the following problem; "How can HSE knowledge and information flow affect the reporting and handling of HSE deviations in an organisation". The chosen organization in this master's thesis is Bergen Municipality, limited to the City Council's department for kindergartens, schools and sports. In the quest to try to answer the chosen problem, various theories have been presented in this study that can be relevant explanatory models for the findings that the study uncovers. The theoretical framework is built up by first addressing some clarifications according to the study, then looking at what a culture entails. Furthermore, the theoretical framework begins to delve deeper into theories that may be appropriate in the search for the chosen issue. Theories that have been particularly emphasized are Westrum's (1993) typology, Reason's (1997) theory of safety culture, Turner's (1976) Man-made Disaster and Rasmussen's (1997) multi-level model. A triangulation method has been chosen in this study, where a document analysis, a qualitative and quantitative analysis have been carried out. The aim of the chosen method was to try to shed light on the overall picture of the chosen organization within a given topic. Where the choice of method together with chosen theories should result in findings for this City Council department, but also with some transferability to similar organisations. The findings in the study indicate that there is a need for an increased focus on the individual employee's HSE knowledge and the organisation's information flow in accordance with HSE deviations. Where today it may indicate that training is more random than organized and that the flow of information on a given topic is not sufficient to ensure joint learning of submitted HSE deviations. At the end of the study, I propose measures that can be implemented so that employees of the City Council for kindergartens, schools and sports ensure that they have the HSE knowledge they should have. In addition, proposals for measures to improve the flow of information are described, with the aim of achieving better learning outcomes and uncovering information that prevents unwanted incidents from occurring

Toleration, Respect for Persons, and the Free Speech Right to do Moral Wrong

The purpose of this chapter is to consider the question of whether respect for persons requires toleration of the expression of any extremist political or religious viewpoint within public discourse. The starting point of my discussion is Steven Heyman and Jonathan Quong’s interesting defences of a negative answer to this question. They argue that respect for persons requires that liberal democracies should not tolerate the public expression of extremist speech that can be regarded as recognition-denying or respect-denying speech – that is, speech or other expressive conduct that expresses viewpoints that explicitly reject that all persons should be regarded and treated as free and equal persons or citizens. According to Heyman and Quong, recognition-denying speech falls outside the scope of the right to participate in public discourse (i.e. what it is a right to). In contrast to Heyman and Quong, one can argue that a strong case can be made for viewpoint neutrality on the basis of what can be called a libertarian or Nozickean status-based theory of rights. According to this theory, toleration in a liberal democracy requires respect for the status of persons as thinking agents, and respect for thinking agents and their sovereignty over their own mind requires viewpoint neutrality – that is, a basic right to participate in public discourse as speakers and listeners free from state-imposed viewpoint-based restrictions. All persons should have a basic right to express, hear and consider any viewpoint within public discourse. This doctrine of viewpoint neutrality requires that citizens in liberal democracies ought to have a legal free speech right to do moral wrong – that is, a legal right to express and defend any viewpoint within public discourse, even if it is morally wrong to express, or expose others to, such views

Evidensbasert praksis : snublestein i arbeidet for bedre kvalitet i helsetjenesten?

I løpet av de siste 10 årene har ”evidensbasert praksis” vokst fram som et begrep innen de fleste helsefagene. Argumentet for etableringen av dette begrepet, fulgt av et omfattende evidensbasert kunnskapssystem - The Cochrane Collaboration and Library - er at medisinsk og helsefaglig praksis i størst mulig grad må bygge på ”sikker” kunnskap. Det vil si kunnskap utviklet gjennom faktaorientert forskning. Pasientene/brukerne er ofte et sentralt element i argumentasjonen. ”Sikre bevis” skal erstatte erfaring som grunnlag for pasientrettete tiltak. Intensjonen er å etablere evidensbasert praksis som et styrende prinsipp for helsefaglig praksis og forskning. I Norge blir evidensbasert ofte oversatt med ”kunnskapsbasert”, uten noen nærmere klargjøring av hvilken kunnskapsforståelse systemet bygger på og er bærer av. Denne boken presenterer en studie av det kunnskapsidealet som ligger til grunn for evidensbasert praksis. Med utgangspunkt i litteratur om evidensbasert medisin, som var startstedet for den evidensbaserte ”bevegelsen”, gjør jeg en kunnskapsteoretisk analyse av de premissene som systemet, mer implisitt enn eksplisitt bygger på og genererer. Funnene fra denne studien vurderes i forhold til argumentasjonen for innføringen av det evidensbaserte kunnskapssystemet i medisinsk og helsefaglig praksis. Jeg ender opp med å sette kritisk søkelys på den kunnskapsforståelsen som det evidensbaserte systemet bygger på, og på sammenhengen mellom den kunnskapen det formidler og den innsikt og kompetanse som trengs for å løse helseproblemer som mennesker i dag sliter med. Dette eksemplifiseres med en sammenlignende analyse av et av kriteriene for den forskningen som aksepteres i Cochrane-systemet, og allmennlegers forståelse og diagnostisering av pasienter med kroniske muskelsmerter. Den evidensbaserte litteraturen har i stor grad preg av å være veiledning i bruk av det evidensbaserte kunnskapssystemet i praksis. Det ser ut til at fagmiljøene i helsetjenesten har vært mer opptatt av å lære seg å bruke systemet enn å reflektere over hva det vil innebære å drive evidensbasert praksis etter disse retningslinjene. Kort sagt har det, så vidt jeg kjenner til, hevet seg få kritiske røster mot evidensbasert praksis her i landet. Derfor var det viktig for meg å få formidlet resultatene av studien min av det evidensbaserte systemet så raskt som mulig. Dette ble gjort i en artikkelserie i fagbladet Fysioterapeuten i 2000. Reaksjonene uteble ikke. Synspunktene mine ble imøtegått av representanter fra det evidensbaserte miljøet. For å understreke at intensjonene med denne boken er å stimulere til videre refleksjon og debatt om fenomenet ”evidensbasert praksis” presenterer jeg motinnlegget og mitt svar på det i slutten av boken