Er selektivisme bedre enn universalisme i velferdspolitikken?

Det har blitt stadig vanligere å karakterisere norske velferdsordninger som «universelle», også i autoritative politiske dokumenter. Det reiser spørsmålet om hva som karakteriserer universelle velferdsordninger, og om universalisme alltid er å foretrekke framfor selektivisme. Artikkelen drøfter disse spørsmålene gjennom en detaljert redegjørelse av karakteristika ved ulike velferdsordninger. Nærstudien viser at demarkasjonslinjen mellom universalisme og selektivisme blir vanskeligere å trekke jo mer nøyaktig man beskriver faktiske velferdsordninger, og i forlengelsen av dette at ulike former for selektivisme ofte kan være å foretrekke framfor rendyrket universalisme

Impact of Reforms on Inequalities in Norway: A Thematic Review 2017

This paper was initially commissioned by the European Centre of Expertise in the field of labour law, employment and labor market policy (ECE) in the UK in November 2016, as part of a facts gathering mission on behalf of The European Commission in Brussels. Thematic country articles on inequality have been prepared for most EU and EEA countries.  The country articles will serve as underlying documents for a EU Thematic Review Synthesis on Inequalities in European countries. The thematic country articles for the 27 Member States that are part of the European Semester process and that receive Country Specific Recommendations (CSRs) will be published on the Europa website, but not the country articles on Greece and non-EU countries. Since the thematic review on Norway may be of interest to readers within and outside Norway, I have published the review as part of the Oslo and Akershus University College report series.  Oslo, 30 August 2017 Einar Øverbye Utgivelsesdata Tittel: Impact of Reforms on Inequalities in Norway: A Thematic Review 2017 Forfatter(e): Einar Øverbye Serie: HiOA rapport Issn: 1892-9648 Nr: 2017 nr 6 Utgiver: HiOA Avdeling/fakultet: SAM Sider: 33 Pris: 150,– ISBN-print: 978-82-8364-055-7 ISBN-pdf: 978-82-8364-056-4This paper was initially commissioned by the European Centre of Expertise in the field of labour law, employment and labor market policy (ECE) in the UK in November 2016, as part of a facts gathering mission on behalf of The European Commission in Brussels. Thematic country articles on inequality have been prepared for most EU and EEA countries.  The country articles will serve as underlying documents for a EU Thematic Review Synthesis on Inequalities in European countries. The thematic country articles for the 27 Member States that are part of the European Semester process and that receive Country Specific Recommendations (CSRs) will be published on the Europa website, but not the country articles on Greece and non-EU countries. Since the thematic review on Norway may be of interest to readers within and outside Norway, I have published the review as part of the Oslo and Akershus University College report series.  Oslo, 30 August 2017 Einar Øverbye Utgivelsesdata Tittel: Impact of Reforms on Inequalities in Norway: A Thematic Review 2017 Forfatter(e): Einar Øverbye Serie: HiOA rapport Issn: 1892-9648 Nr: 2017 nr 6 Utgiver: HiOA Avdeling/fakultet: SAM Sider: 33 Pris: 150,– ISBN-print: 978-82-8364-055-7 ISBN-pdf: 978-82-8364-056-

Er selektivisme bedre enn universalisme i velferdspolitikken?

Det har blitt stadig vanligere å karakterisere norske velferdsordninger som «universelle»,også i autoritative politiske dokumenter. Det reiser spørsmålet om hva som karakteriserer universelle velferdsordninger, og om universalisme alltid er å foretrekke framfor selektivisme. Artikkelen drøfter disse spørsmålene gjennom en detaljert redegjørelse av karakteristika ved ulike velferdsordninger. Nærstudien viser at demarkasjonslinjen mellom universalisme og selektivisme blir vanskeligere å trekke jo mer nøyaktig man beskriver faktiske velferdsordninger, og i forlengelsen av dette at ulike former for selektivisme ofte kan være å foretrekke framfor rendyrket universalisme

Rescaling Social Welfare Policies - a study comparing multi- level governance in Norway and other European countries, 2008

Decentralization of welfare policy - a comparative study of multi-level governance in Norway and other European countries. The project will: - Describe changes in multi-level governance in Norway, Sweden, Finland, Italy, Switzerland and France from the 1980s to the early 2000s. (The study can be further extended to Germany, Poland and Hungary, but per. 7 June 2005 this is not clarified.) The purpose is to identify different traditions and approaches to decentralization within welfare policy. The project will describe the different stakeholders roles (State, regional, local, and private commercial and non-commercial) when it comes to financing, planning, decision making and actual delivery of various welfare services. - Discuss the impact of changes over time in relation to their intentions in four policy areas: social security benefits, unemployment policy, geriatric care and immigration policy. The main question is: How can negative insensitives be avoided? - Examine changes in responsibilities between different levels of governance in terms of cost effectiveness, participation, client rights, working conditions of professionals and equality / inequality with respect to certain risk groups. To what extent can local democracy, regional equality, efficiency and user-friendliness be ensured at the same time? The project is a collaboration between partners in the respective countries. This summary applies collaborative project as such. The various partners will be responsible for their respective selected parts

Uførepensjonisters materielle levekår og sosiale tilknytning

Rapporten analyserer levekår og sosial deltakelse blant uførepensjonister med utgangspunkt i fem levekårsundersøkelser fra Statistisk sentralbyrå fra årene 1983 til 1995. Dataene analyseres både som tverrsnitt og ved å følge personer over tid, før og etter at de ble uførepensjonert. Rapporten viser at uførepensjonistene har dårligere levekår og svakere sosiale nettverk enn andre grupper i yrkesaktiv alder. I noen tilfeller kan forskjellene forklares med uførepensjonistenes høyere alder og dårligere helse, i noen tilfeller også med deres svakere øknomi. Men noen forskjeller kan ikke forklares med slike faktorer. Det siste omfatter det forhold at mange uførepensjonister lever alene, og at de deltar lite i fritidsaktiviteter. Uførepensjonister som lever alene, har spesielt høy risiko for sosial isolasjon