The measurement of traditional and cyber forms of bullying and harassment

Denne avhandlinger har måling av mobbing som gjennomgående tema. Fire artikler tar for seg alvorlighet i negative handlinger og sammenligner de to beslektede begrepene “trakassering” og “mobbing”. I første steg blir opplevelsene av negative handlinger undersøkt i et intervjustudie. Et viktig funn er de store forskjellene mellom hvordan elever og lærere oppfatter ulike negative handlinger med tanke på alvorlighet. Mens lærerne peker på fysiske former som mest alvorlige, peker eleven på sosiale og digitale former som mest alvorlige. Det er videre stor variasjon på det individuelle plan i forståelsen av mobbebegrepet. Studiet støtter også tidligere forskning om at elevene ikke alltid inkluderer de tre vanlig brukte kriteriene for mobbing, repetisjon/varighet, negative handlinger og ubalanse i maktrelasjonene. Artikkel II tar for seg validering av trakasseringsinstrumentet, i stor grad gjennom bruk av strukturell ligningsmodellering (SEM). Artikkel III gir deskriptive funn om relasjonen mellom mobbing og trakassering på den ene siden og livskvalitet på den andre. Artikkel IV utvider disse funnene gjennom bruk av SEM-analyser, og her berøres også relasjonen til skolefaglige prestasjoner. Vi finner at trakasseringsinstrumentet er valid i form av konvergerende og diskriminerende validitet, og også at det i hovedsak er invariant over grupper. Her er det likevel et viktig unntak da instrumentet ikke fungerer likt for elever i ulik alder. Artikkel III viser en tydelig, negative relasjon mellom livskvalitet og både mobbing og trakassering. Videre gir artikkelen funn om kjønnsforskjeller, noen litt overraskende. Artikkel IV viser en relasjon mellom trakassering og mobbing på den ene siden og skolefaglige prestasjoner på den andre. Det er interessant å se at hovedeffekten av negative atferd på skoleprestasjoner medieres gjennom redusert skoletrivsel

Implementering av 1:1 iPad i Kongsberg, Larvik og Notodden kommuner: Siste gjennomføring, høsten 2020

De tre kommunene Kongsberg, Larvik og Notodden har implementert iPad som en læringsressurs for alle elever (1:1 iPad). Med bakgrunn i oppdragets mandat er dette den tredje rapporten hvor hensikten er å kartlegge hvor lærere, skoler og kommuner befinner seg i arbeidet med bruk av iPad i elevenes læringsprosesser. Overordnet sett handler rapportskrivernes mandat samtidig om å vurdere om 1:1 satsingen i disse kommunene har et potensial som kan styrke elevenes læringsprosesser og læringsutbytte. Samtidig er dette erfaringer og kunnskap som kan trekkes inn i lærerutdanningen og masterstudiet i profesjonell faglig digital kompetanse (PfDK) ved Universitetet i Sørøst-Norge. Med det ovennevnte som bakgrunn, ble det i 2018 utformet et første spørreskjema med spørsmål og påstander. Dette ble revidert i 2019 og 2020 for å få bedre svar på hva lærerne mener om ulike momenter ved den kommunale implementeringen i skolesektoren. Spørreskjemaet fra 2020 inneholder 96 spørsmål som er strukturert i fire deler. Ved siden av informasjon om lærernes bakgrunn (del 1; 8 spørsmål), er det spørsmål om lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse - PfDK1 (del 2; 49 spørsmål), deres bruk av iPad i undervisningen (del 3; 22 spørsmål), deres erfaringer med skoleledelse, klasseledelse og PfDK (del 4; 17 spørsmål) og deres vurderinger av skolens strategi og betingelser for å fremme pedagogisk bruk av iPad. Alle spørsmål og utsagn kunne besvares gjennom avkrysning av svaralternativer, i del 4 var det to spørsmål hvor ett av svaralternativene gir anledning til å skrive inn tekst (hybridspørsmål). Analysene og vår tolkning av svarene fra lærerne viser at de viktigste funnene i denne delen av skoleundersøkelsen kan sammenfattes under følgende hovedkategorier: Lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse – PfDK Lærernes bruk av iPad i undervisningen Lærernes erfaringer med skoleledelse, klasseledelse og PfDK Lærernes vurderinger av skolens strategi og betingelser for å fremme pedagogisk bruk av iPa

Digitale ferdigheter og dysfunksjoner i skolen : en pilotundersøkelse

Ved innføring av fem basisferdigheter i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) ble digital kompetanse innført som den femte basisferdigheten. Dette sidestiller bruk av digitale verktøy med lesing, skriving, muntlig aktivitet og regning. Forskningsarbeidet som ligger til grunn for denne boka har hatt som overordnet mål å finne indikasjoner på digitale dysfunksjoner. Gjennom arbeid med elever og IKT har forfatterne erfart at en del elever har vansker med digitale verktøy som ikke umiddeltbart lar seg forklare. Problemstillingene i denne undersøkelsen er generelt knyttet til begrepet digital kompetanse og digitale ferdigheter. Spesielt er det i denne sammenhengen vektlagt å finne indikatorer på digitale dysfunksjoner. Følgende forskningsspørsmål ble derfor formulert: 1. Hvordan kan vi beskrive ulike grader av digitale kompetanser og ferdigheter hos et utvalg av elever i grunnskolen? 2. Hvilke sammenhenger er det mellom ulike grader av digital kompetanse og kompetanser i de øvrige skolefag? 3. Hva forteller elever som selv oppfatter seg som lavkompetente om sin databruk? Implisitt i disse spørsmålene er det muligheter for at digitale funksjoner kan bestå av ulike ferdigheter som har lite med hverandre å gjøre. Hvis det er mulig å gradere digitale kompetanser og ferdigheter hos elever og definere digital kompetanse som et eget kompetanseområde, blir det følgelig interessant å undersøke nærmere elever som har lav digital kompetanse. Det har ikke vært mulig å finne tidligere forskning på spesifikke lærevansker knyttet til teknologi. Den teoretiske tilnærmingen i dette pilotprosjektet er derfor gjort gjennom teori om digital kompetanse og digital literacy. Det er også brukt teorier om problemløsning og strukturerte problemer som et grunnlag i forståelsen av elevers bruk av datamaskiner. Til slutt vises det til teori om lærevansker med spesielt blikk på dysleksi. Det argumenteres for at problemstillingen vil bli best besvart gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Hele undersøkelsen bygger på en kartlegging av elevenes ferdigheter og holdninger til IKT. Kartleggingen bygger på en spørreundersøkelse. Dataene fra denne ble videre analysert gjennom flere statistiske tilnærminger for å kunne utlede et mål for digital kompetanse. Det ble foretatt et utvalg fra gruppen med lave ferdigheter og gode holdninger til IKT. For å kvalitetssikre svarene fra kartleggingen ble det gjennomført en praktisk ferdighetstest av denne gruppen. Resultatene fra denne testen viste at det er grunnlag for en videre analyse av intervjuene. Undersøkelsen gir, gjennom bruk av faktoranalyse, et grunnlag for å si at digital kompetanse kan deles inn i 3 faktorer som er innbyrdes uavhengige. Disse faktorene er: 1. Sosial/internett 2. Mestring (computer-efficacy) 3. Språk/verktøy Korrelasjonsanalysene i undersøkelsen viser at det er lite samsvar mellom skoleprestasjonene til elevene og egenrapportert digital kompetanse fra kartleggingen. Dette styrker antagelsen om at digital kompetanse kan være et eget kompetanseområde. Etter en vurdering av resultatene fra samtlige tester og intervjuer, er det tre elever som skiller seg ut, med mulige digitale dysfunksjoner. På bakgrunn av erfaringene som er gjort underveis i prosjektet gis det avslutningsvis noen didaktiske og forskningsmessige refleksjoner

Implementering av 1:1 iPad i Kongsberg, Larvik og Notodden kommuner : skoleundersøkelsen høsten 2019

De tre kommunene Kongsberg, Larvik og Notodden har implementert iPad som en læringsressurs for alle elever (1:1 iPad). Den foreliggende undersøkelsen gjelder lærernes erfaringer og vurderinger med innføring og bruk av 1:1 iPad ved deres skole. Et nettbasert spørreskjema ble sendt ut til de 999 lærerne i de tre kommunene og 784 lærere besvarte skjemaet (svarprosent: 78.5 %) Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 01.08.2019 -10.10.2019. Undersøkelsens intensjon er å kartlegge hvor lærere, skoler og kommuner befinner seg i prosessen med tilrettelegging av iPad som læringsressurs i undervisningen. Med det som bakgrunn, ble det utformet spørsmål og påstander for å få svar på hva lærerne mener om ulike momenter ved den kommunale implementeringen i skolesektoren. Spørreskjemaet inneholder 96 spørsmål som er strukturert i fire deler. Ved siden av informasjon om lærernes bakgrunn (del 1; 8 spørsmål), er det spørsmål om lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse - PfDK1 (del 2; 49 spørsmål), deres bruk av iPad i undervisningen (del 3; 22 spørsmål), deres erfaringer med skoleledelse, klasseledelse og PfDK (del 4; 17 spørsmål) og deres vurderinger av skolens strategi og betingelser for å fremme pedagogisk bruk av iPad. Alle spørsmål kunne besvares gjennom avkrysning av svaralternativer, i del 4 var det to spørsmål hvor ett av svaralternativene gir anledning til å skrive inn tekst (hybridspørsmål). Analysene og vår tolkning av svarene fra lærerne viser at de viktigste funnene i denne delen av skoleundersøkelsen kan sammenfattes under følgende hovedkategorier. Lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse - PfDK Lærernes bruk av iPad i undervisningen Lærernes erfaringer med skoleledelse, klasseledelse og PfDK Lærernes vurderinger av skolens strategi og betingelser for å fremme pedagogisk bruk av iPa

Implementering av 1:1 iPad i Kongsberg, Larvik og Notodden kommune - første resultater fra ståstedsanalysen

De tre kommunene Kongsberg, Larvik og Notodden har implementert nettbrett som en læringsressurs for alle elever (1:1 iPad). Den foreliggende undersøkelsen gjelder lærernes erfaringer og vurderinger med innføring og bruk av 1:1 iPad ved deres skole. Et nettbasert spørreskjema ble sendt ut til de 999 lærerne i de tre kommunene og 892 lærere besvarte skjemaet (svarprosent: 89.2 %) Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 01.08.2018-10.10.2018. Undersøkelsens intensjon er å kartlegge hvor lærere, skoler og kommuner befinner seg i prosessen med tilrettelegging av iPad som læringsressurs i undervisningen. Med det som bakgrunn, ble det utformet spørsmål og påstander for å få svar på hva lærerne mener om ulike momenter ved den kommunale implementeringen i skolesektoren. Spørreskjemaet inneholder 75 spørsmål som er strukturert i fem deler. Ved siden av informasjoner om lærernes bakgrunn (del 1; 8 spørsmål), er det spørsmål til lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse - PfDK1 (del 2; 10 spørsmål), deres bruk av iPad i undervisningen (del 3; 27 spørsmål), deres erfaringer med skoleledelse, klasseledelse og PfDK (del 4; 13 spørsmål) og deres vurderinger av skolens strategi og betingelser for å fremme pedagogisk bruk av iPad (del 5; 17 spørsmål). Alle spørsmål kunne besvares gjennom avkrysning av svaralternativer, i del 4 var det to spørsmål hvor ett av svaralternativene gir anledning til å skrive inn tekst (hybridspørsmål). De viktigste funnene fra ståstedsanalysen kan sammenfattes under følgende punkter: Lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse - PfDK Lærernes bruk av iPad i undervisningen Lærernes erfaringer med skoleledelse, klasseledelse og PfDK Lærernes vurderinger av skolens strategi og betingelser for å fremme pedagogisk bruk av iPa

Cyber Harassment and Quality of Life

Research on bullying and harassment in Scandinavia has been going on for several decades, and is appearing in new frameworks and forms since the new categories of “cyber harassment” or “cyberbullying” has been introduced. Bullying is a phenomenon of great importance, as it seems to affect persons negatively in their everyday functioning. We designed a questionnaire on cyber harassment, which was answered by pupils, at five schools in Tromsø (N=878). This questionnaire included a section of questions concerning traditional forms of harassment and bullying, as well as a set of quality of life (QoL) questions. The main questions asked here are: 1) What is the prevalence in percentages of classical bullying and cyberbullying; 2) Are there gender and/or age differences; 3) What percentage of children bullied classically were also cyber-bullied; 4) In what way was the quality of life affected for those that were classically bullied or cyber-bullied? Our main finding is that students who report being cyber-harassed or cyber-bullied, report a significantly lower QoL-score than their non-harassed peers, and thus share the same negative characteristics in relation to quality of life as classical harassment and bullying. Cyberbullying is less common than classical bullying, but it now affects some 3.5% of the pupils, and nearly half of the cyberbullying comes in addition to traditional bullying